Forskningsprosjekt
Konsekvenser for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen
Dette er et tverrfaglig samarbeids- og bokprosjekt ledet av NUPI (Arne Melchior) og Universitet Nord, Bodø (Frode Nilssen). Prosjektets hovedmål har vært en bok på norsk om konsekvenser for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen.
Bortfall av EØS-avtalen er ingen enkel sak fordi Norge har et stort antall relaterte avtaler med EU utenom selve EØS-avtalen, og EØS-avtalen er nedfelt i lover og praksis på en rekke samfunnsområder. Bortfall av EØS kan derfor, hvis ikke Norge blir med i EU, bety forhandlinger med EU om nye samarbeidsformer på mange områder.
Dette reiser mange problemstillinger som også er aktuelle i forbindelse med Brexit.
Boken ble gitt ut på Universitetsforlaget høsten 2020, med tittelen: Sjømatnæringen og Europa - EØS og alternativene.
Prosjektleder
Aktuelt
Boklansering: EØS og alternativene – hva med NOREXIT?
Hva er alternativene til EØS-avtalen? Hva skjer om Norge blir med i EU - eller lar EØS-avtalen opphøre? Det er tema for en ny bok, redigert av Arne Melchior og Frode Nilssen.
Nye publikasjoner
Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene
Boken analyserer betydningen av EØS for sjømatnæringen og konsekvensene dersom EØS blir erstattet av EU-medlemskap eller en annen form for handelsavtale: NOREXIT. Dette belyses på områder av særlig betydning for sjømatnæringen, som toll, veterinær- og grensekontroll; utenlandsk arbeidskraft i foredlingsindustrien; fangstkvoter etter Brexit og utenlandsinvesteringer. I tillegg inneholder boken utdypende kapitler om EØS-avtalen, forhandlingshistorien med EU og EØS-jussen. Boken er resultat av et tverrfaglig prosjekt med vekt på økonomi og statsvitenskap. Bidragene er skrevet av framstående eksperter fra norske universiteter og forskningsinstitusjoner. Boken har ingen politisk agenda for å avskaffe EØS til fordel for bestemte alternativer; den er et fagfellevurdert akademisk bidrag til økt kunnskap om EØS og alternativene.
Sjømatnæringen og Europa: EU-medlemskap, EØS eller NOREXIT?
EØS er en omfattende avtale med mange tusen rettsakter nedfelt i norske lover og praksis, men antall rettsakter varierer sterkt mellom ulike saksfelter, og på noen områder er håndhevelsen viktigere enn nye lover. Norge har i 2020 96 avtaler med EU, hvorav 46 er det vi kan kalle handelsavtaler. Sveits har et omfattende samarbeid med EU uten å være med i EØS, men forholdet Sveits–EU er under press. Oppsummering av bokas kapitler peker i retning av at det potensielt er mer å tape økonomisk på bortfall av EØS, enn det er å vinne på EU-medlemskap.
Fra «fiskebrevet» til EØS: Betydningen av toll for norsk sjømateksport til EU
En «tollens arkeologi» viser hvordan dagens toll for norsk sjømat er basert på ulike handelsavtaler inngått med EU over 50 år. Videre tallfestes den økonomiske virkningen av toll og tollkvoter med EØS, EU-medlemskap eller bortfall av EØS. Handelsavtalene reduserte tollen fra 2,3 til en milliard NOK i 2018. EØS-avtalen sto for 2/3 av tollinnsparingen, mens «fiskebrevet» fra 1973 utgjorde mindre enn 1/10. Bortfall av EØS kan føre til et eksporttap på inntil mer enn tre milliarder kroner for fangstnæringen, mens EU-medlemskap kan bety økt eksport, særlig for oppdrettsnæringen.
Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt
Kapitlet gir en historisk oversikt over Norges handelsforhandlinger med EU fra 1973 og fram til i dag, med særlig vekt på utfallet for sjømatnæringen. Rundt 1990 ga EFTA forhandlingsmakt til tross for ulike næringsinteresser. EØS-forhandlingene var i 1991 preget av sakskoblinger der mange felter var i spill, og det ble oppnådd betydelige tollreduksjoner for sjømat. Senere har forhandlingene vært adskilt i parallelle spor med svake sakskoblinger. Norge har med redusert forhandlingsmakt blitt presset til stadig økning i EØS-midlene, men frihandel for fisk er aldri oppnådd selv om betydelige tollkvoter er gitt som kompensasjon for tidligere frihandelsavtaler med nye EU-medlemsland.
Utenlandsinvesteringer i sjømatnæringen og norsk tilknytning til EU
I kapittelet drøfter vi utenlandsinvesteringer i sjømatnæringen og Norges forhold til EU. Mens eierskap i fangst hovedsakelig er nasjonalt, er oppdrettsnæringen preget av multinasjonale selskaper. Norge og mange EU-land har begrensninger på utenlandsk eierskap i fangst. Derimot er det ikke tilsvarende begrensninger på utenlandsk eierskap i foredling eller i oppdrett. Alternative tilknytningsformer til EU kan påvirke investeringsstrømmer i fiskerisektoren.
Swiss-EU Relations With a Focus on the Current Situation
Michael Ambühl har forhandlet mange av Sveits’ avtaler med EU og gir i dette paperet sammen med Lara Lenz en oversikt over utviklingen i forholdet, som nylig har vært under press fordi EU har krevet en mer EØS-liknende avtale. Se også diskusjon på NUPI-seminar (scroll lenger ned på siden for å komme til seminaret). In 1992, Swiss voters rejected an accession to the European Economic Area (EEA). Among different reasons for this were institutional and sovereignty questions, such as the dynamic adoption of new EU legislation, and the Swiss Government announcement of the EEA being a training camp for a future EU membership. Instead of the multilateral EEA approach, Switzerland chose a bilateral approach with Bilateral Agreements I and II, which were signed in 1999 and 2004, respectively. The two packages regulate aspects of the economic, political, and cultural landscapes and benefit both parties with legal certainty and market access in selected policy sectors. About ten years ago, the EU expressed its desire for an Institutional Framework Agreement (IFA) with Switzerland to protect the homogeneity of the internal market, to remove legal barriers, and to introduce a more efficient dispute settlement procedure. The draft of the negotiation result (not initialed) presented in 2018 raised three concerns about which the Swiss Government sought clarification from the EU: wage protection, state aid, and the Citizens Rights Directive. These three issues continue to be central concerns for many Swiss voters because these rules could potentially create social or economic problems. Without acceptable clarification on these points from the EU, there is a considerable risk that the Swiss people could reject the IFA in a future referendum, which would put Switzerland and (to a lesser extent, of course) the EU in a difficult situation. To avoid such a consequence, Switzerland must exercise caution. If a satisfactory solution cannot be reached, Switzerland must consider alternatives to a premature submission of the IFA to avoid legal uncertainty during an interim period. Regardless of the upcoming bilateral developments, Switzerland, at the heart of Europe, traditionally has a positive relationship with the EU. These friendly relations are all the more important when considering today’s challenges, in which Switzerland can show solidarity with Brussels and support the larger-scale European goals of promoting peace, democracy, and human rights in the world.
Interessekonflikter i norsk handelspolitikk
I handelspolitikken er det ofte et dilemma mellom offensive næringer som ønsker frihandel og best mulig tilgang til eksportmarkedene, og defensive næringer som ønsker beskyttelser mot import. For eksempel ønsker fiskerinæringen i dag fri handel for å øke eksporten, mens Norge for landbruksnæringen har tollsatser som er blant de høyeste i verden. Tidligere hadde Norge omfattende importvern for tekstilvarer. Hvordan kan de offensive og defensive interessene ivaretas på samme tid i Norges handelsforhandlinger med andre land? Hva er kostnadene ved å stenge importen ute, og hva taper eksportnæringene på barrierer i andre land? Hvem bestemmer når næringen har ulike interesser? I denne boken blir dette analysert prinsipielt, økonomisk, institusjonelt og historisk, med bidrag fra åtte ulike forfattere fra NUPI og fire norske universiteter. Boken er et akademisk bidrag i en aktuell debatt, og et innspill til utformingen av Norges framtidige handelspolitikk, samtidig som den inneholder et omfattende materiale om Norges handelsforhandlinger fra 1800-tallet og fram til 2015.