Re-gendering diplomacy

Internasjonal politkk er et gjennomført kjønnet felt. Dette gjenspeiles i nyheter og dagligliv og har blitt påvist gjennom en rekke feministiske analyser. Og dess mer «alvorlig» politikken er, dess sterkere er det maskuline preget. 

Nest etter militæret, er diplomatiet det feltet der maskulinitet har stått sterkest. Diplomatiets maskulinitet er allikevel noe av et paradoks. Den arketypiske kjønningen av sosialt liv fremstiller en motsetning mellom en mannlig kriger og en kvinnelig ikke-stridende. Diplomatiet har videre trekk som typisk assosieres med det feminine, som samtale heller makt, lytte heller enn snakke og fingerspissforståelse av normene for sosial omgang. Ikke-voldelig omgang, lyttende nærvær og sosial kapital er sentrale for diplomatisk samhandling. 

Den sterke koblingen mellom maskulinitet og diplomati er enda mer paradoksal når vi tar med i betraktningen at det inntil slutten av 1700-tallet ikke fantes noe samlebegrep for «diplomati», mens kvinner var aktive og anerkjente deltagere i forhandlinger, kommunikasjon og representasjon. Disse funksjonene har senere blitt regnet som diplomatiets kjernefunksjoner. Mellom midten av 1700-tallet og midten av 1800-tallet ble kvinnene imidlertid skjøvet ut at offisielt diplomati. 

Diplomatiets fokus på fredlig konfliktløsning, lytting og sosial forståelse og kvinnenes historiske rolle i internasjonal samhandling reiser et åpenbart spørsmål - hvorfor og hvordan ble diplomati kjønnet maskulint og praktisert utelukkende av menn? Dette er kjernespørsmålet for REGEND. Dette spørsmålet er viktig for vår historiske forståelse av diplomati, men også for hvordan vi forstår den samtidige kjønningen av diplomati og hvordan kvinner har blitt re-integrert i diplomatiet. Ved å reise dette spørsmålet bringer prosjektet feministisk analyse til det historiske studiet av internasjonal politikk, samtidig som det historiserer feministiske studier av internasjonale politikk og diplomati.

Eksterne deltakere er Eirinn Larsen (Oslo), Bahar Rumelili (Koc, Istanbul), og Ann Towns (Göteborg). Towns er prosjektleder for hele prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd.