Germany’s security and defence policies after the Zeitenwende: New government, new direction?

Tysklands Zeitenwende, et vendepunkt i sikkerhets- og forsvarspolitikken lansert i 2022, har fortsatt langt igjen før den løser de dype, strukturelle utfordringene som har preget tysk politikk i lang tid. Den møter også fortsatt betydelig motstand i hjemlandet. Likevel er dette et viktig skritt i riktig retning.

Kjernen i Tysklands utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, med NATO og EU som hovedpilarer, vil trolig ligge fast også med en ny regjering bestående av konservative og sosialdemokrater. Men den nye regjeringen må vise mer handlekraft og politisk vilje hvis Tyskland skal ta større ansvar for sin egen og Europas sikkerhet.

På kort sikt har Tyskland fått mer penger til forsvar, blant annet ved å midlertidig oppheve det såkalte gjeldsbremsen i grunnloven. På lengre sikt må landet finne en bærekraftig løsning, for eksempel en kombinasjon av økt låneopptak og høyere skatter, for å kunne prioritere forsvar også innenfor det ordinære statsbudsjettet. Samtidig må midlene brukes mer effektivt. Det handler ikke bare om å bruke mer, men om å bruke bedre.

Man bør likevel ha realistiske forventninger til hva Tyskland kan få til på kort sikt. Landet har mye å ta igjen både politisk og militært. Tyskland kan ikke lede alene overalt, men kan gå foran som et godt eksempel ved å holde stø kurs og levere resultater. Ekte lederskap krever at flere land deler på ansvaret og tar ledelsen der de har kapasitet og interesse, enten alene eller i samarbeid.

Ofte fungerer det best når mindre grupper av land med felles interesser og verdier samarbeider, både store og små land sammen. Det tysk-norske samarbeidet om sikkerhet og forsvar er et godt eksempel. Det bygger på tillit, felles verdier og en lang tradisjon for konkret samarbeid, særlig innenfor maritim sikkerhet. På sikt kan dette partnerskapet bli mer strategisk og langsiktig og fungere som en modell for andre land.

Det nære forholdet mellom Norge og Tyskland viser også at Tyskland tar små lands interesser på alvor, og ikke bare fokuserer på de store aktørene i EU.