Tobias Etzold
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Tobias Etzold (PhD) var seniorforsker i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI. Han jobbet hovedsakelig som prosjektleder for CLIMARCSEC-prosjektet (climate change, Arctic and security) i Multinational Capability Development Campaign (MCDC).
Ekspertise
Utdanning
2010 Doktorgrad (PhD), Institutt for Statsvitenskap, Manchester Metropolitan University (Storbritannia)
2000 Mastergrad, Statsvitenskap, Institutt for Statsvitenskap, Radboud Universitet Nijmegen (Nederland)
Arbeidserfaring
2023-2025 Seniorforsker, NUPI
2020-2022 Førstelektor Europastudier, Institutt for historiske og klassiske studier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim
2019-2020 Saksbehandler, europaavdeling, Justis, Europa og forbrukervern for Departementet Schleswig-Holstein, Kiel (Tyskland)
2011-2018 Forsker/Prosjektleder, Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP)/Tysk Institutt for for internasjonal politikk og sikkerhet, Berlin
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreGermany’s security and defence policies after the Zeitenwende: New government, new direction?
Tysklands Zeitenwende, et vendepunkt i sikkerhets- og forsvarspolitikken lansert i 2022, har fortsatt langt igjen før den løser de dype, strukturelle utfordringene som har preget tysk politikk i lang tid. Den møter også fortsatt betydelig motstand i hjemlandet. Likevel er dette et viktig skritt i riktig retning. Kjernen i Tysklands utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, med NATO og EU som hovedpilarer, vil trolig ligge fast også med en ny regjering bestående av konservative og sosialdemokrater. Men den nye regjeringen må vise mer handlekraft og politisk vilje hvis Tyskland skal ta større ansvar for sin egen og Europas sikkerhet. På kort sikt har Tyskland fått mer penger til forsvar, blant annet ved å midlertidig oppheve det såkalte gjeldsbremsen i grunnloven. På lengre sikt må landet finne en bærekraftig løsning, for eksempel en kombinasjon av økt låneopptak og høyere skatter, for å kunne prioritere forsvar også innenfor det ordinære statsbudsjettet. Samtidig må midlene brukes mer effektivt. Det handler ikke bare om å bruke mer, men om å bruke bedre. Man bør likevel ha realistiske forventninger til hva Tyskland kan få til på kort sikt. Landet har mye å ta igjen både politisk og militært. Tyskland kan ikke lede alene overalt, men kan gå foran som et godt eksempel ved å holde stø kurs og levere resultater. Ekte lederskap krever at flere land deler på ansvaret og tar ledelsen der de har kapasitet og interesse, enten alene eller i samarbeid. Ofte fungerer det best når mindre grupper av land med felles interesser og verdier samarbeider, både store og små land sammen. Det tysk-norske samarbeidet om sikkerhet og forsvar er et godt eksempel. Det bygger på tillit, felles verdier og en lang tradisjon for konkret samarbeid, særlig innenfor maritim sikkerhet. På sikt kan dette partnerskapet bli mer strategisk og langsiktig og fungere som en modell for andre land. Det nære forholdet mellom Norge og Tyskland viser også at Tyskland tar små lands interesser på alvor, og ikke bare fokuserer på de store aktørene i EU.
Europas stormakter og krigen i Ukraina
Hvilke muligheter har Europa under tysk, fransk og britisk ledelse for å opprettholde tilstrekkelig støtte til Ukraina gitt usikkerhetene fra USA?
The Maritime Zeitenwende: Germany in the Northern Waters
I denne rapporten undersøker forfatterne utviklingen i tysk maritim forsvarspolitikk og -praksis, med et spesielt blikk på tysk-norske samarbeid. Disse forholdene er avgjørende nå når sikkerhetslandskapet utfordrer gamle geografiske domener. Spesielt ser man stor forskjell mellom operasjonene i Østersjøen og i Nordsjøen. Disse områdene blir nå redefinert gjennom militær aktivitet og teknologiske fremskritt for å svare på sikkerhetssituasjonen – inkludert økt viktighet av å beskytte kritisk infrastruktur – som vil bidra til politikkutvikling på kort og lang sikt.
Sweden’s thorny path into NATO: a changing country is finding its new place
Den 7. mars 2024 ble Sverige medlem av NATO etter nærmere to års ventetid på godkjenning fra Tyrkia og Ungarn. Sveriges utfordringer med å slutte seg til alliansen, som følge av tyrkisk og ungarsk motstand, samt ambivalente reaksjoner på det påfølgende presset, var symptomatiske for landets krevende overgang fra en normativt ikke-alliert utenriks- og sikkerhetspolitikk til en mer konvensjonell tilnærming preget av hard sikkerhet- og kollektiv forsvarspolitikk. I tråd med dette har landets selvoppfatning og rolle som internasjonal aktør endret seg markant. Sverige har raskt tilpasset seg sin nye rolle som NATO-medlem, forberedt seg på deltakelse i NATO-operasjoner, økt militær støtte til Ukraina, og styrket sitt forsvar ved å øke forsvarsbudsjettet. Dette samsvarer med Norges nylige planer om å styrke sitt forsvar og legger til rette for enda tettere nordisk samarbeid, særlig i nordområdene.
Small states coalition building in EU policy-making The cases of the Nordic and Baltic countries
Å danne koalisjoner i ulike former og fasonger - institusjonalisert eller ad hoc uten permanente strukturer, territorielt konstituert, dvs. bestående av land fra en region, eller temabasert - har blitt et viktig verktøy for små og mellomstore EU-land for å øke sin politiske vekt og innflytelse i EUs politikkutforming. Med utgangspunkt i et begrepsmessig og teoretisk rammeverk som skiller mellom ulike typer koalisjoner og de baltiske og nordiske EU-landene som casestudier, analyserer dette kapitlet bruken av koalisjoner for små stater i en EU-kontekst sammen med en rekke eksempler på hovedsakelig regionale koalisjoner. Et viktig funn er at for å forsvare sine nasjonale interesser synes nordiske og baltiske EU-medlemmers regjeringer generelt å foretrekke fleksible, saksspesifikke, mellomstatlige, ikke-institusjonaliserte ad hoc-koalisjoner bestående av et mindre antall likesinnede land. I kontrast, mens institusjonaliserte koalisjoner og allianser i den akademiske litteraturen ofte blir stemplet som høyeste kategori av koalisjoner og faktisk er gode for uformelle konsultasjoner i en nordisk-baltisk kontekst, synes de i praksis ikke å være foretrukket av disse landenes regjeringer for forhandlinger i EU-politikk. Ofte er de ikke fleksible nok eller for små når det gjelder medlemmer.
Living up to expectations? German political ambitions and military role in the Baltic Sea and North Atlantic
Prosjektet vil bidra med kunnskap og kompetansebygging om Tysklands fremvoksende rolle som militær aktør i Østersjøen og Nord-Atlanteren. ...
Klimaendringer i Arktis: Sikkerhetsimplikasjoner og konsekvenser for militære operasjoner – et MCDC-prosjekt (CLIMARCSEC)
Klimaendringene åpner opp Arktis for konkurranse i et tempo som utfordrer eksisterende styringsstrukturer og nasjonale militære kapasiteter. Dette har CLIMARCSEC sett nærmere på. ...