Rapport
Publisert:
Kunstig intelligens og demokratiske valg– internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger
Skrevet av
Niels Nagelhus Schia
Forsker 1, leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar og leder for NUPIs senter for forskning på ny teknologi
Bente Kalsnes
Førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.
Anne Sofie Molandsveen
Helle Sjøvaag
Prodekan for forskning ved Universitetet i Stavanger
Rune Karlsen
Julie Ane Ødegaard Borge
Heidrun Åm
Lars Raaum
Red.
Sammendrag:
Ekspertgruppen for kunstig intelligens, demokrati og valg ble oppnevnt for å kartlegge betydningen av KI for demokratiske valg, og for å foreslå tiltak. Arbeidet har fokusert på tre områder: (1) informasjons- og medielandskapet, (2) fordekt valgpåvirkning og (3) valggjennomføring og cybersikkerhet.
Norge har gode forutsetninger for demokratisk motstandskraft, særlig gjennom et sterkt og mangfoldig mediesystem. Samtidig utfordres redaktørstyrte medier av sosiale medier, algoritmestyrte plattformer og endrede medievaner. KI, spesielt generativ KI, forsterker eksisterende trusler ved å muliggjøre rask, bred spredning av innhold og mer sofistikerte påvirkningsoperasjoner, slik valg i 2024 og eksempler som Romania viser.
Ekspertgruppen anbefaler tiltak for å styrke kompetanse, beredskap og samarbeid, blant annet gjennom:
– Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon.
– Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennom- føringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning.
– Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene.
– Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes.
– Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI- forordningen.
– Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktør styrte medier.
– Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse.
– Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper.
– Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.
Norge har gode forutsetninger for demokratisk motstandskraft, særlig gjennom et sterkt og mangfoldig mediesystem. Samtidig utfordres redaktørstyrte medier av sosiale medier, algoritmestyrte plattformer og endrede medievaner. KI, spesielt generativ KI, forsterker eksisterende trusler ved å muliggjøre rask, bred spredning av innhold og mer sofistikerte påvirkningsoperasjoner, slik valg i 2024 og eksempler som Romania viser.
Ekspertgruppen anbefaler tiltak for å styrke kompetanse, beredskap og samarbeid, blant annet gjennom:
– Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon.
– Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennom- føringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning.
– Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene.
– Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes.
– Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI- forordningen.
– Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktør styrte medier.
– Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse.
– Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper.
– Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.
- Publiseringsår: 2025
- Fullversjon: Les her
- Antall sider: 84
- Språk: Norsk
Skrevet av
Niels Nagelhus Schia
Forsker 1, leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar og leder for NUPIs senter for forskning på ny teknologi
Bente Kalsnes
Førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.
Anne Sofie Molandsveen
Helle Sjøvaag
Prodekan for forskning ved Universitetet i Stavanger
Rune Karlsen
Julie Ane Ødegaard Borge
Heidrun Åm
Lars Raaum