Publikasjoner
The future is just another past
I denne artikkelen bruker Leira og Kessler innsiktene fra begrepshistorie som utgangspunkt for å problematisere enkle fremskrivninger av nåtiden til fremtiden. De starter med å vise hvordan kjernebegreper vi bruker i våre daglige beskrivelser av internasjonal politikk har endret seg betydelig de siste to hundre årene. Basert på dette diskuterer de så hvordan begrepshistorien kan hjelpe oss med å forstå en fremtid der begreper er i ganske rask, om enn gradvis, endring, samt utfordringene som kan vise seg hvis hele begrepsapparatet endres på revolusjonær måte.
Mental health exemptions to criminal responsibility - between law, medicine, politics and security
Psykisk helse kan frita individer fra strafferettslig ansvar ved at de blir funnet utilregnelige. Selv i tilfeller hvor det ikke er tvil om tiltalte har begått lovbruddet, kan personen bli fullstendig eller delvis fritatt strafferettslig ansvar, funnet ikke skyldig eller få en redusert eller spesiell dom på grunnlag av psykisk helse. Slike utfall kan imidlertid bety psykisk helsebehandling eller innleggelse i stedet for fengselsstraff, og i noen tilfeller også løslatelse. Det er vanlig at psykologer eller psykiatere vurderer diagnosen og alvorlighetsgraden i saker hvor det kan være aktuelt med psykisk helsefritak. Dette kan virke relativt enkelt både medisinsk og juridisk. Men denne artikkelen viser hvordan disse sakene kan være betydelig mer komplekse. Med henvisning til Norge og Storbritannia, fremhever artikkelen forskjeller i rammeverk og implementering av blant annet bevisbyrde, bevisets natur og kausalitet. Konkrete terrorrelaterte saker blir brukt som eksempler for å vise iboende spenninger mellom teori og praksis i forbindelse med utilregnelighet.
Climate change and peacebuilding: sub-themes of an emerging research agenda
Klimaendringer har dype effekter på global sikkerhet og fredsbygging. Mens eksisterende forskning hovedsakelig har fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, har den i stor grad oversett det komplekse samspillet mellom klimaendringer, konfliktrammede stater og fredsbygging. Klimaendringer forverrer eksisterende sårbarheter i konfliktrammede samfunn ved å legge til stress i levebrødet og påvirke mat-, vann- og energisikkerheten negativt. Dette er spesielt bekymringsfullt ettersom klimaendringene ofte merkes mest akutt i omgivelser der offentlige institusjoner allerede ikke klarer å møte befolkningens behov. Følgelig kan klimaendringer bidra til å forverre situasjonen og hindre evnen til å opprettholde, forsterke og bygge fred. Selv om utøvere i fredsbyggingsfeltet har begynt å reagere på effektene av klimaendringer, har akademisk forskning ikke i tilstrekkelig grad adressert spørsmålet om hvordan klimaendringer påvirker fredsbygging og hvordan fredsbyggingsstrategier kan reagere effektivt. For å fylle dette gapet er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som trekker fra klimasikkerhet, miljøfredsbygging, miljøstudier og freds- og konfliktstudier for å utvikle en forskningsagenda som omfatter skjæringspunktene mellom klimaendringer og fredsbygging. Ved å erkjenne viktigheten av klimaendringer i fredsbyggingsarbeid, tar denne forskningsagendaen sikte på å gi kritisk innsikt og veilede fremtidige studier.
A Forgotten People in An Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei Executive Summary
Established in June 2011, UNISFA aims to foster peace, stability, and development in the disputed Abyei region. Focused on implementing the Abyei Protocol, the mission addresses border demarcation (through the Joint Border Verification Monitoring Mechanism for the Sudan-South Sudan boundary since South Sudan’s independence in 2011) and security concerns and supports local governance through engagement with administrations. However, since 2011, UNISFA’s effectiveness in fulfilling its mandate and protecting civilians has been questioned as sporadic and spontaneous violence remains very high. While the overall security situation in Abyei has shown signs of improvement, persistent conflict dynamics stemming from intra- and inter-communal tensions, hired armed elements, and humanitarian challenges continue to set the region back. The rise of communal conflicts between new ethnicities and communities entering the “Abyei box” – often referred to as the Abyei area – has led to further tensions with the mission over its ability to protect civilians. In this Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) study, the authors set out to explore the effectiveness of UNISFA in meeting its mandated tasks in several areas. These include: 1. Protect civilians under imminent threat of physical violence; 2. Support the Joint Border Verification and Monitoring Mechanism; 3. Provide de-mining assistance, technical advice, and security; and 4. Provide aid to humanitarian personnel and oil infrastructure in the Abyei Administrative Area (AAA), respectively. The report examines how effective the mission has been in meeting its core mandate, what we can understand from the mission’s success and challenges, and how adaptive the mission has been regarding the ongoing crisis in Sudan and South Sudan and its impact on Abyei, which has strategic and broader implications for the mission. Co-authors Dr Andrew E. Yaw Tchie – Senior Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs and Training for Peace Programme. Dr Fiifi Edu-Afful – Visiting Fulbright Scholar-in-Residence at the American University School of International Service and the University of Maryland Department of Government & Politics. He was formerly a Senior Research Fellow at the Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). Contributing authors Christian Ulfsten – former Research Assistant with the Norwegian Institute of International Affairs. Ruth Adwoa Frimpong – Project Consultant with the German Corporation for International Cooperation (GIZ) Nigeria. EPON series editor Dr Cedric de Coning, Research Professor – Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
A Forgotten People in an Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei
Established in June 2011, UNISFA aims to foster peace, stability, and development in the disputed Abyei region. Focused on implementing the Abyei Protocol, the mission addresses border demarcation (through the Joint Border Verification Monitoring Mechanism for the Sudan-South Sudan boundary since South Sudan’s independence in 2011) and security concerns and supports local governance through engagement with administrations. However, since 2011, UNISFA’s effectiveness in fulfilling its mandate and protecting civilians has been questioned as sporadic and spontaneous violence remains very high. While the overall security situation in Abyei has shown signs of improvement, persistent conflict dynamics stemming from intra- and inter-communal tensions, hired armed elements, and humanitarian challenges continue to set the region back. The rise of communal conflicts between new ethnicities and communities entering the “Abyei box” – often referred to as the Abyei area – has led to further tensions with the mission over its ability to protect civilians. In this Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) study, the authors set out to explore the effectiveness of UNISFA in meeting its mandated tasks in several areas. These include: 1. Protect civilians under imminent threat of physical violence; 2. Support the Joint Border Verification and Monitoring Mechanism; 3. Provide de-mining assistance, technical advice, and security; and 4. Provide aid to humanitarian personnel and oil infrastructure in the Abyei Administrative Area (AAA), respectively. The report examines how effective the mission has been in meeting its core mandate, what we can understand from the mission’s success and challenges, and how adaptive the mission has been regarding the ongoing crisis in Sudan and South Sudan and its impact on Abyei, which has strategic and broader implications for the mission. Co-authors Dr Andrew E. Yaw Tchie – Senior Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs and Training for Peace Programme. Dr Fiifi Edu-Afful – Visiting Fulbright Scholar-in-Residence at the American University School of International Service and the University of Maryland Department of Government & Politics. He was formerly a Senior Research Fellow at the Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). Contributing authors Christian Ulfsten – former Research Assistant with the Norwegian Institute of International Affairs. Ruth Adwoa Frimpong – Project Consultant with the German Corporation for International Cooperation (GIZ) Nigeria. EPON series editor Dr Cedric de Coning, Research Professor – Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
Norway and Romania: Navigating Information Warfare
Studien «Norway and Romania: Navigating Information Warfare» utforsker bruken av desinformasjon, propaganda og interferens for å manipulere offentlig diskurs midt i Ukraina-krigen. Den diskuterer hvordan disse taktikkene utnytter historisk sensitivitet og grensesensitivitet for å delegitimere Ukraina og avlede fra de globale økonomiske konsekvensene av russisk aggresjon. Forskningen fremhever hvordan slike strategier prøver å flytte skylden og påvirke internasjonale oppfatninger til fordel for Russland. Studien analyserer hvordan russisk politisk krigføring manifesterer seg i både Norge og Romania, og fokuserer på hvert lands særtrekk. Denne studien er en av leveransene fra FLANKS II-prosjektet utført i smararbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.
From the incoming editors: A leading International Relations journal with a Nordic touch
De nye redaktørene for Cooperation and Conflict introduserer seg selv og målene deres for tidsskriftet framover.
Vi forstår ikke verden ved å dele den inn i Vesten mot resten
I denne kronikken skriver Minda Holm om debatter om ‘verdensorden’ i krise, og hvordan disse begrepene er tett vevd inn i ideologiske verdivurderinger. Generelt er vi på vei inn i verden der det vil være betydelig mer omstridt hvem som besitter normativ autoritet: Det er mer uklart hvilke verdier som gjelder, hvem som har troverdighet, og hvorfor det betyr noe. Gaza har vært en grotesk påminnelse om at den normative verdikrisen også er vestens skyld.
Innledning. Norden og kunnskapssamarbeid med autoritære og ikke-allierte stater: betinget åpenhet med skjerpede krav til beskyttelse
Betingelsene for internasjonal kunnskapsproduksjon og internasjonalt kunnskapssamarbeid er i endring. Det som lenge har vært et samfunnsområde preget av særlig liberale og åpne praksiser, er nå gjenstand for skjerpet oppmerksomhet om beskyttelse av nasjonal sikkerhet og akademisk frihet. Utvikling relatert til Kina spesielt, men også Russland og andre autoritære stater med kunnskapsrelaterte ambisjoner, har fått varsellampene til å blinke i mange liberale demokratier. Det gjelder også i Norden. I dette fokusnummeret studerer vi hvordan og hvorfor strengere og mer restriktive betingelser knyttet til internasjonalt kunnskapssamarbeid vokser frem i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi er opptatt av å problematisere og forklare hva som skjer når sterkere sikkerhets- og beskyttelseshensyn møter liberale normer som akademisk frihet.
Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeid
Norske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare.