Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
Ståle Ulriksen
Ståle Ulriksen hadde en bistilling på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.Forskningsområdet hans dreier seg rundt forsvars- og sikke...
Asha Ali
Asha Ali var rådgiver hos NUPI fram til sommeren 2024. Hun arbeidet i forskergruppen for fred, konflikt og utvikling.
Climate, Peace and Security: Sudan
Sudan er sterkt utsatt for klimaendringer. Som et av verdens minst utviklede land, samvirker ekstremvær, tilbakevendende flom og tørker og skiftende nedbør med andre sårbarheter – som nedbrytelse av økosystemer, uholdbar landbrukspraksis, naturressursknapphet og ressursbaserte konflikter – og begrenser samfunnets kapasitet til å takle og tilpasse seg klimaendringer. De økonomiske konsekvensene av COVID-19, pågående politisk ustabilitet (ytterligere forverret av militærkuppet i oktober 2021), og økende inflasjon svekker statens og samfunnets motstandskraft, levebrød og matsikkerhet. • Økende temperaturer, nedbørsvariasjoner og tørker og flom påvirker landbruket, levebrød og matsikkerhet negativt. Spesielt de negative effektene av klimaendringer, kombinert med kjønnsbaserte forskjeller i naturressursstyring, fremhever de klimarelaterte sikkerhetsrisikoene for kvinner og jenter. • Høye nivåer av fordrivelse skjerper humanitære behov og sårbarhet for virkningene av klimaendringer; skiftende migrasjonsmønstre som svar på endret ressurstilgjengelighet kan øke risikoen for lokale konflikter i enkelte områder
Finland og Sverige inn i NATO? Veien dit og konsekvenser.
I midten av mai skjer det en rekke avklaringer i begge våre naboland som kan lede til en felles annonsering om ønsket NATO medlemskap. Dersom Finland og Sverige sender en formell NATO-søknad, vil det utløse en todelt prosess. Sikkerhetsgarantien i NATO-traktatens Artikkel V er ikke gyldig før samtlige 30 medlemsland har ratifisert søknaden, og tiltak for å beskytte Finland og Sverige i mellomfasen er drøftet med NATO, USA og europeiske stormakter. Finsk og svensk medlemskap vil være en historisk styrking av NATO, både politisk og militært. Å inkludere Finland og Sverige i NATO vil føre til omfattende endringer i norsk forsvarsplanlegging og totalforsvarskonsept.
The Russia-Ukraine Crisis and Japan’s Energy Dilemma
The war in Ukraine is a game changer not only disrupting financial markets and human migration patterns but also the global energy landscape. As European countries announce their plans to phase out and divert energy imports from Russia, the question of how to make up the difference looms large. One solution is to increase energy independence through a greater shift to more renewables. In East Asia, Japan also finds itself in a heightened energy dilemma. A resource poor island nation with one of the lowest energy self-sufficiency rates in the OECD of 11.2 per cent in 2020, Japan is particularly vulnerable to shocks in global energy markets. With EU states’ energy policies in flux after Russian President Vladimir Putin’s invasion, it is uncertain if Japanese policymakers and voters are committed to shifting away from nuclear power and redoubling efforts to reduce fossil fuel usage.
Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime
Denne korte artikkelen oppsummerer de to første månedene av den russiske militæroperasjonen i Ukraina ved å se på russiske opprinnelige mål og situasjonen på bakken innen utgangen av april 2022.
More bark than bite? Assessing China’s coercive measures in Scandinavia
På bakgrunn av den økende oppmerksomheten rundt kinesisk tvangsdiplomati, undersøker denne artikkelen i hvilken grad Beijing har tydd til slike tiltak i Skandinavia, basert på casestudier av nyere diplomatiske konflikter med Danmark og Sverige. Ved å skille mellom faktisk bruk av, og trusler om, økonomisk maktbruk, finner artikkelen få tilfeller hvor Kina har iverksatt økonomisk tvangsdiplomati. Dette på tross av at kinesiske myndigheter gjentatte ganger har advart svenske myndigheter om negative konsekvenser av å krenke Kinas interesser, samtidig som Beijing ofte uttrykker sinne og frustrasjon over opplevde provokasjoner fra danske myndigheter og NGOer. Gapet mellom kinesisk retorikk og faktisk ihverksatt økonomisk press har dermed vist seg å være større i Norges naboland. I en bredere geografisk kontekst, gitt et økende antall tilfeller av kinesisk økonomisk maktbruk i andre regioner, fremstår imidlertid risikoen for at Norge igjen blir utsatt for økonomisk press som uendret.