Norge i stormaktspolitikken - Geopolitikk, teknologi og klima
Dette forskningsprogrammet tar utgangspunkt i tre metatrender: geopolitikk, teknologiutvikling og klimaendringer. Det undersøkes hvordan endringer innenfor hver av trendene og alle samlet er med på å forme nordregionens strategiske betydning og rammene for norsk sikkerhet.
Programmet har fem pilarer: 1) Amerikansk teknologi og doktrine: implikasjoner for strategisk stabilitet; 2) russisk «Grand Strategy» i nord; 3) Nordens plass i en ny sikkerhetspolisk kontekst; 4) Norge og den strategiske balansen mellom stormaktene; og 5) implikasjoner for norsk sikkerhetspolitikk, og for de analytiske verktøyene vi benytter. Prosjektet leverer relevant dybdeanalyse innenfor de fem pilarene, men belyser også deres samlede virkning i en helhetlig form.
I større grad enn før vil nordregionen i fremtiden utgjøre et helhetlig operasjonsteater. Den vil være forbundet med et atlantisk maritimt teater mot vest og et kontinentalt teater mot sør. Denne utviklingen er en viktig bestanddel av utgangspunktet for prosjektet og preger analyseproduksjonen. Til tross for sin forankring i en bestandig geografi vil geopolitikken gjennomgå endringer over tid på grunn av fremveksten av nye stormakter, nye vesentlige ressurser, økt tilgjengelighet grunnet klimaendringer, ny teknologi og nye kommunikasjonsformer. Særlig viktig for prosjektet er det nye geopolitiske maktmønsteret tuftet på en velkjent motsetning mellom Vesten og Russland som manifesterer seg med stor tydelighet i nordregionen. Det nye maktmønsteret dimensjonert rundt USA og Kina er også viktig og vil etter hvert få tydeligere fotavtrykk i regionen. Dette bakteppet understøtter prosjektets aktualitet og relevans for norsk sikkerhetspolitikk.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Hvor mye hjelp kan Norge få i krig?
Hvordan kan Ukraina definere seier?
Jakten på utenrikspolitisk fotfeste etter brexit
The Ukraine war and the NATO responses in the Baltic and the High North regions
NUPI vertskap for rundebord om NATOs nye strategiske konsept
Nye publikasjoner
The defence of northern Europe: new opportunities, significant challenges
With Finland and Sweden joining NATO, the Nordics will be united for the first time in a military alliance encompassing not only northern Europe but also the broader transatlantic region. It will eventually fortify northern European security, but several obstacles must be overcome first. NATO has done a formidable job since 2014 in updating its defence plans, cumulating in the Deterrence and Defence of the Euro-Atlantic Area (DDA) family of plans approved in Vilnius 2023. Now Finland and Sweden need to be incorporated into these plans. A more challenging task is to implement NATO's New Force Model which is tremendously ambitious. Finland and Sweden's contributions will be important, but new investments must be made. NATO's Command Structure is yet to be fully reformed and fitted to the DDA. Joint Force Command Norfolk must urgently be staffed, without undue politicization in NATO. Nordic defence buildup can draw on regional cooperation in particular in five areas: in strengthening the area's command design through functional double-hatted headquarters; developing close air power cooperation through e.g. a Combined Joint Air Operations Centre; strengthening total defence cooperation across borders and expanding logistical infrastructure; establishing joint intelligence task forces; and joint training and exercises. The contributions of the United States and United Kingdom are indispensable when it comes to upholding the alliance's guarantee in northern Europe. The recent signing of Defense Cooperation Agreements between the US and the Nordics reinforces this—together with an increased presence of air and naval assets in the region. The same applies to the UK and the Joint Expeditionary Force which now has shifted its focus towards northern Europe. This engagement is a crucial addition to Nordic and NATO plans and activities in a period when growth in Nordic defence structures is occurring at a relatively slow pace. Only after the weaknesses and hurdles are addressed will the deterrence and defence of the region attain a fully credible level.
Deterrence and (Re)assurance in the High North – Finland and Norway Compared
- Finland og Norge er begge nabostater til Russland og har lignende avskrekkings- og forsvarsstrategier. - Finlands geopolitiske posisjon som en nabostat er hovedsakelig definert av den lange landegrensen til Russland, og Norge er i større grad en maritim nabostat. - Norge grenser til det russiske militærkomplekset i nord, og har en mer beskyttet strategisk dybde lengre sør som er viktige bakområder for støtte til militære operasjoner i hele den nordiske regionen. - Geografi er en faktor som påvirker Norge og Finlands forskjellige tilnærminger til utenlandsk militær aktivitet nær grensen til Russland. I tillegg er nærhet til russiske kjernefysiske styrker og testområder viktige faktorer.
Stormaktenes militærmakt: Militær kapasitet og muligheter for å bidra med forsterkninger til Norge
Norsk forsvarspolitikk bygger på en tro på at medlemskapet i NATO og partnerskap med viktige allierte vil sikre at Norge får militære forsterkninger dersom en krig bryter ut. Kollektivt forsvar og bilateralt samarbeid er to av tre grunnpilarer i det norske forsvarskonseptet (Figur 1). USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike er regnet som de viktigste stormaktene i NATO. Denne rapporten gir et bilde av hvordan disse stormaktenes væpnede styrker er utformet, hvordan de utvikler seg, hva de er i stand til å gjøre, og hvor mye de kan gjøre på en gang. Hensikten er å forbedre forståelsen av hva Norge kan forvente å få av militær støtte i krig.
Command and Control in Northern Europe: Challenges and Potential Solutions
Command and control (C2) is a fundamental requirement for military action. Despite the regional tensions currently faced in Northern Europe, however, deficiencies remain in NATO’s current system. As such, this policy brief examines NATO’s ability to perform C2 amid the region’s evolving security landscape, and how this might be strengthened going forward. The brief concludes that the newly established Joint Forces Command (JFC) Norfolk should assume responsibility for Allied C2 in regional crisis management and conflict. •NATO enlargement, coupled with technological and political changes – including the rise of China and Russian aggression in Ukraine and other parts of Europe – has placed new demands on Allied C2 arrangements. •More specifically, the entry of Finland and (soon) Sweden into NATO has spurred debate over the future C2 architecture for NATO forces in the Nordic–Baltic region. •Following the end of the Cold War, NATO chose to abolish its existing C2 architecture, which was designed to counter the Soviet threat in Europe and the North Atlantic, and instead focus on out-of-area operations. •Russia’s invasion of Georgia in 2008, and especially its invasion of Ukraine in 2014, have led to changes in NATO’s military organisation, notably the establishment of a new JFC in Norfolk, Virginia.