The Effectiveness of the SADC Mission in Mozambique (SAMIM)
Rapporten vurderer effektiviteten til SADC Mission in Mozambique (SAMIM), som ble etablert av Southern African Development Community (SADC) i 2021 for å bekjempe ASWJ-opprøret i Cabo Delgado. SAMIM bidro til å svekke opprørernes kapasitet og gjenopprette en viss statlig tilstedeværelse i området. Samtidig slet operasjonen med manglende samsvar mellom mandat og tilgjengelige ressurser, begrenset samarbeid med vertslandet og parallelle operasjoner ledet av Rwanda. Oppdraget nådde aldri flere av sine sentrale mål, blant annet varig territoriell stabilisering, tilstrekkelig luft- og maritim støtte eller langsiktig kapasitetsbygging av mosambikiske styrker. Politiske begrensninger og operative mangler førte til slutt til at styrken ble trukket ut i midten av 2024, til tross for at sikkerhetssituasjonen fortsatt var ustabil.
UK: Leading politically but militarily questionable
I policy brief-serien Multinational Force Ukraine vurderer ledende eksperter fra allierte land sentrale faktorer for deltakelse i Multinational Force Ukraine. Dette omfatter den politiske viljen blant allierte til å sende styrker – på bakken, i lufta eller til sjøs – for å etablere en militær tilstedeværelse i eller rundt Ukraina. Ekspertene ser også på hvilke betingelser som må være oppfylt for at slike styrkebidrag kan finne sted (før, under eller etter fredsforhandlinger), hvilke roller styrkene kan forventes å fylle (defensive eller offensive), hvilke begrensninger nasjonale myndigheter legger, og hvilke kapasiteter hvert land realistisk kan bidra med. Denne briefen analyserer Storbritannia.
Italy: Transatlantic Loyalty First
I policy brief-serien Multinational Force Ukraine vurderer ledende eksperter fra allierte land sentrale faktorer for deltakelse i Multinational Force Ukraine. Dette omfatter den politiske viljen blant allierte til å sende styrker – på bakken, i lufta eller til sjøs – for å etablere en militær tilstedeværelse i eller rundt Ukraina. Ekspertene ser også på hvilke betingelser som må være oppfylt for at slike styrkebidrag kan finne sted (før, under eller etter fredsforhandlinger), hvilke roller styrkene kan forventes å fylle (defensive eller offensive), hvilke begrensninger nasjonale myndigheter legger, og hvilke kapasiteter hvert land realistisk kan bidra med. Denne briefen analyserer Italia.
To scenarier for krigen i Ukraina: Hva betyr de for Europa – og hva vil det koste?
Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina har pågått siden 2014, og har ført til store menneskelige og økonomiske tap. Denne studien undersøker de materielle og økonomiske kostnadene for Europa og Norge dersom Russland vinner fram med sin krigføring, versus en situasjon hvor Ukraina igjen bringes på offensiven og tvinger Russland til fredsslutning. Vi tror ikke på noe gjennombrudd for president Trumps forsøk på forhandlinger og en diplomatisk løsning på krigen i Ukraina. Russland har ikke vist reell vilje til kompromiss, og fremsetter fortsatt sine maksimumskrav, som i praksis betyr ukrainsk underkastelse. Krigen vil derfor trolig fortsette som en utmattelseskrig, der de to landenes økonomiske utvikling, og utviklingen ved fronten, vil avgjøre utfallet. Denne rapporten skisserer to mulige scenarier for den videre utvikling i krigen, hvordan de kan bli realisert, og hvilke konsekvenser de kan ha for europeisk sikkerhet og forsvarsbehov. Rapporten sikter mot å illustrere for norske beslutningstakere hvilke grunnleggende økonomiske og sikkerhetspolitiske valg den russiske angrepskrigen i Ukraina utløser, og hvordan ulike utfall i krigen kan påvirke våre egne sikkerhetsbehov og forsvarsutgifter. Situasjonen stiller Europa overfor krav til resolutt handling. Hovedspørsmålene vi stiller i rapporten er hva som skal til for at Russland eller Ukraina seirer militært: Hva koster det Europa og allierte i økt forsvarsinnsats dersom Russland seirer eller lykkes å nøytralisere Ukraina militært og politisk (Scenario 1), og hvilken kostnad det har å gjøre Ukraina i stand til å motstå russiske angrep og gjenvinne muligheten til begrensede motoffensiver (Scenario 2). Rapporten er skrevet av ledende eksperter innen sikkerhetspolitikk, militær doktrine og økonomi. Forfatternes tilknyttede institusjoner er ikke ansvarlige for innholdet, det er forfatterne selv som er ansvarlige for analysen og konklusjonene i rapporten.
Et samordnet forsvar: Standardisering som nøkkelen til interoperabilitet i NATO, EU og Norge
Denne policy briefen bygger på funn fra masteroppgave om NATO–EU-koordinering innen forsvarsstandardisering og gir en oversikt over hvem som gjør hva. Studien viser hvordan interoperabilitet og standardisering i økende grad brukes som strategiske virkemidler i Brussel, og hvordan tematikken har fått større politisk betydning utover det rent tekniske. Samtidig møter Norge utfordringer med å holde tritt med utviklingen, blant annet på grunn av begrensede ressurser og deltakelse. Å styrke nasjonal kapasitet og internasjonal tilstedeværelse er derfor avgjørende, ikke bare for å ivareta Norges operative og teknologiske interesser, men også for å sikre innflytelse i utformingen av standarder og rammeverk som vil prege fremtidens forsvarssamarbeid. • Forankre nasjonalt standardiseringsarbeid: Bygg kompetanse og etablert et nasjonalt rammeverk som tydeliggjør ansvar og prioriteringer for å sikre effektiv implementering i tråd med kapabilitetsmålene. • Styrk norsk innsats i NATO: Invester i nok personell, tilstedeværelse i arbeidsgrupper og støtt revitaliseringen av standardiseringskomiteen gjennom riktig representasjon. • Norge som læringsarena: Utnytt NATO øvelser til å utvikle interoperabilitet, tilby arenaer for teknologiutvikling, og prioriter Smart Standards for rask teknologiadapsjon. • Bedre samspillet mellom forsvar, industri og forskning: Etabler mekanismer for å utnytte muligheter og partnerskap på tvers av NATO og EU.
China Pushes Forward Climate Policy Steadily
• Selv om Kina ofte brukes som en unnskyldning for å svekke ambisiøse klimatiltak i Europa og USA, har landet de siste årene faktisk vist en tydelig opptrapping av egen klimapolitikk. • Kina har bremset veksten i CO₂-utslipp, kraftig bygget ut ren energi, og for første gang integrert mål om utslippstoppen og karbonnøytralitet i den 14. femårsplanen. Landets klimastrategi har gått fra løse energisparingstiltak til det helhetlige «1+N»-rammeverket. • Det nylig lanserte tredje nasjonalt fastsatte bidraget (NDC) under Parisavtalen inneholder detaljerte sektorvise og årlige mål. Så langt har sterk sentral styring, politisk kontinuitet, teknisk støtte fra forskningsmiljøer og internasjonalt press bidratt til en jevn styrking av klimapolitikken. • Samtidig blir det avgjørende å balansere økonomisk vekst med utslippskutt, sikre stabilitet i strømnettet og håndtere risiko fra stadig mer ekstremvær for å nå de langsiktige klimaforpliktelsene.
Keeping the UK’s climate promise: restoring leadership through delivery
Storbritannia har en sterk posisjon internasjonalt når det gjelder klimapolitikk. Samtidig står landet overfor et betydelig gap mellom ambisjonsnivået og de nasjonale tiltakene som faktisk er satt i verk for å nå målene. Dette svekker Storbritannias troverdighet som en ledende aktør på klimaområdet. For å tette dette gapet bør Storbritannia: - iverksette flere tiltak for å redusere kostnadene på elektrisitet - sikre effektiv gjennomføring av eksisterende ordninger for å nå målene for 2030, 2035 og 2050 - styrke forpliktelsen om å stanse all ny utvikling av fossil energi - øke innsatsen for internasjonal klimafinansiering - vurdere å gå lenger enn minimumsmålene som kreves for å holde oppvarmingen under 1,5 grader