Webinar: Europas grønne omstilling – Norges rolle, muligheter og utfordringer
Dette webinaret samler eksperter og beslutningstakere for å diskutere hvordan samarbeidet mellom Norge og EU utvikler seg i arbeidet for en bærekraftig framtid.
Kunstig intelligens og demokratiske valg– internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger
Ekspertgruppen for kunstig intelligens, demokrati og valg ble oppnevnt for å kartlegge betydningen av KI for demokratiske valg, og for å foreslå tiltak. Arbeidet har fokusert på tre områder: (1) informasjons- og medielandskapet, (2) fordekt valgpåvirkning og (3) valggjennomføring og cybersikkerhet. Norge har gode forutsetninger for demokratisk motstandskraft, særlig gjennom et sterkt og mangfoldig mediesystem. Samtidig utfordres redaktørstyrte medier av sosiale medier, algoritmestyrte plattformer og endrede medievaner. KI, spesielt generativ KI, forsterker eksisterende trusler ved å muliggjøre rask, bred spredning av innhold og mer sofistikerte påvirkningsoperasjoner, slik valg i 2024 og eksempler som Romania viser. Ekspertgruppen anbefaler tiltak for å styrke kompetanse, beredskap og samarbeid, blant annet gjennom: – Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon. – Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennom- føringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning. – Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene. – Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes. – Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI- forordningen. – Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktør styrte medier. – Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse. – Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper. – Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.
Skyggekrigen i lufta: Droner over Europa
22. september blinker det i grønt mot den svarte nattehimmelen over Kastrup lufthavn. Ikke akkurat et sjeldent syn på en flyplass. Det er bare det...
The Effectiveness of the SADC Mission in Mozambique (SAMIM)
Rapporten vurderer effektiviteten til SADC Mission in Mozambique (SAMIM), som ble etablert av Southern African Development Community (SADC) i 2021 for å bekjempe ASWJ-opprøret i Cabo Delgado. SAMIM bidro til å svekke opprørernes kapasitet og gjenopprette en viss statlig tilstedeværelse i området. Samtidig slet operasjonen med manglende samsvar mellom mandat og tilgjengelige ressurser, begrenset samarbeid med vertslandet og parallelle operasjoner ledet av Rwanda. Oppdraget nådde aldri flere av sine sentrale mål, blant annet varig territoriell stabilisering, tilstrekkelig luft- og maritim støtte eller langsiktig kapasitetsbygging av mosambikiske styrker. Politiske begrensninger og operative mangler førte til slutt til at styrken ble trukket ut i midten av 2024, til tross for at sikkerhetssituasjonen fortsatt var ustabil.
UK: Leading politically but militarily questionable
I policy brief-serien Multinational Force Ukraine vurderer ledende eksperter fra allierte land sentrale faktorer for deltakelse i Multinational Force Ukraine. Dette omfatter den politiske viljen blant allierte til å sende styrker – på bakken, i lufta eller til sjøs – for å etablere en militær tilstedeværelse i eller rundt Ukraina. Ekspertene ser også på hvilke betingelser som må være oppfylt for at slike styrkebidrag kan finne sted (før, under eller etter fredsforhandlinger), hvilke roller styrkene kan forventes å fylle (defensive eller offensive), hvilke begrensninger nasjonale myndigheter legger, og hvilke kapasiteter hvert land realistisk kan bidra med. Denne briefen analyserer Storbritannia.
Italy: Transatlantic Loyalty First
I policy brief-serien Multinational Force Ukraine vurderer ledende eksperter fra allierte land sentrale faktorer for deltakelse i Multinational Force Ukraine. Dette omfatter den politiske viljen blant allierte til å sende styrker – på bakken, i lufta eller til sjøs – for å etablere en militær tilstedeværelse i eller rundt Ukraina. Ekspertene ser også på hvilke betingelser som må være oppfylt for at slike styrkebidrag kan finne sted (før, under eller etter fredsforhandlinger), hvilke roller styrkene kan forventes å fylle (defensive eller offensive), hvilke begrensninger nasjonale myndigheter legger, og hvilke kapasiteter hvert land realistisk kan bidra med. Denne briefen analyserer Italia.
To scenarier for krigen i Ukraina: Hva betyr de for Europa – og hva vil det koste?
Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina har pågått siden 2014, og har ført til store menneskelige og økonomiske tap. Denne studien undersøker de materielle og økonomiske kostnadene for Europa og Norge dersom Russland vinner fram med sin krigføring, versus en situasjon hvor Ukraina igjen bringes på offensiven og tvinger Russland til fredsslutning. Vi tror ikke på noe gjennombrudd for president Trumps forsøk på forhandlinger og en diplomatisk løsning på krigen i Ukraina. Russland har ikke vist reell vilje til kompromiss, og fremsetter fortsatt sine maksimumskrav, som i praksis betyr ukrainsk underkastelse. Krigen vil derfor trolig fortsette som en utmattelseskrig, der de to landenes økonomiske utvikling, og utviklingen ved fronten, vil avgjøre utfallet. Denne rapporten skisserer to mulige scenarier for den videre utvikling i krigen, hvordan de kan bli realisert, og hvilke konsekvenser de kan ha for europeisk sikkerhet og forsvarsbehov. Rapporten sikter mot å illustrere for norske beslutningstakere hvilke grunnleggende økonomiske og sikkerhetspolitiske valg den russiske angrepskrigen i Ukraina utløser, og hvordan ulike utfall i krigen kan påvirke våre egne sikkerhetsbehov og forsvarsutgifter. Situasjonen stiller Europa overfor krav til resolutt handling. Hovedspørsmålene vi stiller i rapporten er hva som skal til for at Russland eller Ukraina seirer militært: Hva koster det Europa og allierte i økt forsvarsinnsats dersom Russland seirer eller lykkes å nøytralisere Ukraina militært og politisk (Scenario 1), og hvilken kostnad det har å gjøre Ukraina i stand til å motstå russiske angrep og gjenvinne muligheten til begrensede motoffensiver (Scenario 2). Rapporten er skrevet av ledende eksperter innen sikkerhetspolitikk, militær doktrine og økonomi. Forfatternes tilknyttede institusjoner er ikke ansvarlige for innholdet, det er forfatterne selv som er ansvarlige for analysen og konklusjonene i rapporten.