UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study Executive Summary
Denne studien av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) undersøker bidragene fra FNs menneskerettighetsarbeid innenfor et bredt spekter av FNs fredsoperasjoner, inkludert fredsbevarende oppdrag, politiske oppdrag og regionale kontor for konfliktforebygging. Kjernespørsmålene i denne studien er: (1) Hvordan bidrar FNs menneskerettighetsengasjement til den samlede effekten av FNs fredsoperasjoner, inkludert beskyttelse av sivile? (2) Samlet sett, hvordan bidrar FNs fredsoperasjoner i seg selv til menneskerettighetsutfall? og (3) Hvilken lærdom kan trekkes ved å sammenligne ulike FNs fredsoperasjoner når det gjelder å bygge bedre synergier mellom menneskerettighetsfokuserte aktiviteter og det øvrige oppdragsarbeidet? Målet med rapporten er å tilby en komparativ, empirisk støttet vurdering av måtene FNs fredsoperasjoners innsats for å fremme menneskerettigheter bidrar til oppdragets effektivitet og bredere oppdragsmål. Hovedforfatter Prof. Charles T. Hunt – Senior Fellow, United Nations University Centre for Policy Research/ Senior Research Associate, Institute for Security Studies/Professor of Global Security, RMIT University Medforfattere Ms Emma Bapt – United Nations University Centre for Policy Research Dr Adam Day – United Nations University Centre for Policy Research Dr Fiifi Edu-Afful – Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) Ms Abigail Gérard-Baldé – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Hafsa Maalim – Independent researcher Ms Wendy MacClinchy – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Nadia Nata – Independent researcher Dr Claudia Pfeifer Cruz – Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI)
The defence of northern Europe: new opportunities, significant challenges
With Finland and Sweden joining NATO, the Nordics will be united for the first time in a military alliance encompassing not only northern Europe but also the broader transatlantic region. It will eventually fortify northern European security, but several obstacles must be overcome first. NATO has done a formidable job since 2014 in updating its defence plans, cumulating in the Deterrence and Defence of the Euro-Atlantic Area (DDA) family of plans approved in Vilnius 2023. Now Finland and Sweden need to be incorporated into these plans. A more challenging task is to implement NATO's New Force Model which is tremendously ambitious. Finland and Sweden's contributions will be important, but new investments must be made. NATO's Command Structure is yet to be fully reformed and fitted to the DDA. Joint Force Command Norfolk must urgently be staffed, without undue politicization in NATO. Nordic defence buildup can draw on regional cooperation in particular in five areas: in strengthening the area's command design through functional double-hatted headquarters; developing close air power cooperation through e.g. a Combined Joint Air Operations Centre; strengthening total defence cooperation across borders and expanding logistical infrastructure; establishing joint intelligence task forces; and joint training and exercises. The contributions of the United States and United Kingdom are indispensable when it comes to upholding the alliance's guarantee in northern Europe. The recent signing of Defense Cooperation Agreements between the US and the Nordics reinforces this—together with an increased presence of air and naval assets in the region. The same applies to the UK and the Joint Expeditionary Force which now has shifted its focus towards northern Europe. This engagement is a crucial addition to Nordic and NATO plans and activities in a period when growth in Nordic defence structures is occurring at a relatively slow pace. Only after the weaknesses and hurdles are addressed will the deterrence and defence of the region attain a fully credible level.
NATO 75 år
Torsdag 4. april fyller NATO 75 år. I den anledning ønsker DNAK, IFS, YATA og NUPI å invitere til jubileumsseminar med åpningstale av statsminister Jonas Gahr Støre.
UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study
Denne studien av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) undersøker bidragene fra FNs menneskerettighetsarbeid innenfor et bredt spekter av FNs fredsoperasjoner, inkludert fredsbevarende oppdrag, politiske oppdrag og regionale kontor for konfliktforebygging. Kjernespørsmålene i denne studien er: (1) Hvordan bidrar FNs menneskerettighetsengasjement til den samlede effekten av FNs fredsoperasjoner, inkludert beskyttelse av sivile? (2) Samlet sett, hvordan bidrar FNs fredsoperasjoner i seg selv til menneskerettighetsutfall? og (3) Hvilken lærdom kan trekkes ved å sammenligne ulike FNs fredsoperasjoner når det gjelder å bygge bedre synergier mellom menneskerettighetsfokuserte aktiviteter og det øvrige oppdragsarbeidet? Målet med rapporten er å tilby en komparativ, empirisk støttet vurdering av måtene FNs fredsoperasjoners innsats for å fremme menneskerettigheter bidrar til oppdragets effektivitet og bredere oppdragsmål. Hovedforfatter Prof. Charles T. Hunt – Senior Fellow, United Nations University Centre for Policy Research/ Senior Research Associate, Institute for Security Studies/Professor of Global Security, RMIT University Medforfattere Ms Emma Bapt – United Nations University Centre for Policy Research Dr Adam Day – United Nations University Centre for Policy Research Dr Fiifi Edu-Afful – Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) Ms Abigail Gérard-Baldé – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Hafsa Maalim – Independent researcher Ms Wendy MacClinchy – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Nadia Nata – Independent researcher Dr Claudia Pfeifer Cruz – Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI)
BRICS - en allianse mot verden
BRICS utvidast. Russland overtar samstundes leiarskapen i organisasjonen som utfordrar Vesten. Kva kan skje? NUPI-forskar Julie Wilhelmsen er ein av deltakarane i denne samtala i NRK-programmet Debatt i P2.
UNMISS 2022 Mandate Renewal: Risks and Opportunities in an Uncertain Peace Process
I forkant av fornyelsen i mars 2022 av mandatet for FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS), gjennomførte Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) en vurdering fokusert på to kjernemandatområder: beskyttelse av sivile (PoC) og støtte til freden prosess. Basert på vurderingen som følger, legger rapporten opp flere strategiske hensyn for det nye UNMISS-mandatet.
MONUSCO’s 2021 Mandate Renewal Transition and exit
I desember 2021, i sammenheng med økende politiske spenninger og økende usikkerhet i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo (DRC), vil FNs sikkerhetsråd (UNSC) avgjøre om mandatet til FNs stabiliseringsoperasjon skal fornyes i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO). Beleiringstilstanden som ble erklært av president Tshisekedi i mai 2021 har ennå ikke stabilisert provinsene der den har blitt implementert. Den politiske koalisjonen ved makten er fortsatt skjør, og sosiale og identitetsbaserte konflikter øker. Alle uttrykker behov for stabilitet, men effektive strategier og avgjørende handlinger mangler fortsatt. Den felles overgangsplanen utviklet av FNs team med deltakere fra byråer, fond og programmer, og DRC-regjeringen anerkjenner kompleksiteten av stabilisering og gir en helhetlig plan for langsiktig stabilitet og fredsgjenoppretting. Denne planen går utover tradisjonelle fredsprosesser og utvider rekkevidden til sosiale og økonomiske spørsmål. Selv om det er veldig ambisiøst, tilbyr det et nødvendig dristig skritt mot en ansvarlig overgang med klare referanser og en tidsramme. Denne overgangsplanen taler til kongolesernes forventninger til MONUSCO, med prioritet til sikkerhetssituasjonen i det østlige DRC og utryddelsen av væpnede grupper, basert på tre fokusområder: behovet for institusjonelle reformer, vekt på helhetlig fredsbygging, og en menneskesentrert tilnærming til stabilisering. Sikkerhetsrådet vil måtte bestemme hvordan de skal styrke og støtte disse mangfoldige reformprosessene ved å sikre at de er avpolitiserte og objektive. Reformer av sikkerhetssektoren, administrative reformer og rettferdig omfordeling av utbytte fra naturressursutnyttelse vil være sentralt for effektiviteten av institusjonelle reformer. Det kommende mandatet bør også se på hvordan ustabilitet er forårsaket/drevet av ikke bare vold og væpnet konflikt, men også av sosioøkonomiske faktorer (ulikheter, konkurranse) og den svake sosiale kontrakten. For eksempel, til tross for den estimerte arbeidsdeltakelsen på 64,07 prosent, utgjør den vedvarende høye fattigdomsraten (80 prosent, ifølge 2019 UN Human Development Index Report) ett element med potensial for sosial ustabilitet. Et eksempel på den svake sosiale kontrakten er regjeringens kamp for å tilby viktige tjenester som gratis utdanning. Siden begynnelsen av skoleåret 2021/2022, i oktober 2021, har mange barne- og ungdomsskolebarn, og deres lærere, protestert mot mangelen på statlig støtte for å gi finansiering til offentlige skoler. Disse protestene kommer i tillegg til andre innen sektorer som helsevesen og kollektivtransport. Alle disse elementene gir næring til sosial og institusjonell ustabilitet, og påvirker i sin tur utsiktene for en bærekraftig fred. Det er viktig at vilkårene og rammene for mandatet og logistisk støtte til DRC utvides til å inkludere disse områdene som nøkkeldeterminanter for stabilitet. Det er behov for en menneskesentrert tilnærming for å definere stabilisering, som må eies og drives lokalt. Mens FN-oppdraget støtter DRC i å gjenopprette fred, forblir MONUSCO en outsider i denne settingen: det er opp til kongoleserne og DRC-regjeringen å lede prosessen: lokale stemmer og tilpasning til lokale kontekster og strategier må tas i betraktning- asjon og inkludert. MONUSCO kan bare nå sine mål hvis de fokuserer på å sikre lokalt eierskap til fredsprosessen. Sikkerhetsrådet kan gi oppdraget fullmakt til dette, gjennom et mer reflektert og kontekstsensitivt mandat.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- Ge...
Denne rapporten vurderer i hvilken grad FNs fredsbevarende styrke på Kypros (UNFICYP) sammen med kontoret til spesialrådgiveren til generalsekretæren for Kypros (OSASG) – også kalt oppdraget til de gode kontorer – oppnår sitt mandat som er nedfelt i Resolusjon 164 fra mars 1964. I 2024 vil FN-misjonene på Kypros feire 60-årsjubileet for deres tilstedeværelse i landet, og det virker betimelig å analysere deres innvirkning og effektivitet gjennom årene. EPON-rapporten ser for første gang på det forskningsmiljøet for fredsbevaring har kalt «legacy operations», de som ble født under den kalde krigen og fortsatt er på plass i dag. UNFICYP er det åttende fredsbevarende oppdraget som ble opprettet siden 1948. Rapporten ser også på samspillet mellom fredsbevaring og fredsskaping i sammenheng med en frossen konflikt, ofte omtalt av forskere og forskere som "Kypros-problemet". Kypros er et unikt tilfelle i internasjonale relasjoner og fredsoperasjoner. Hovedstaden er den eneste gjenværende delte hovedstaden i Europa og i verden. Kypros er det eneste landet i verden som har "garanter" med rett til å gripe inn og stasjonere tropper på permanent basis. Rapporten anerkjenner rollen som forebygging av UNFICYP i den grad folket på Kypros har en tendens til å glemme at det ikke eksisterer noen våpenhvileavtale mellom partene. Fredsbevaring har vært vellykket med å skape en komfortabel status quo som fredsskaping ennå ikke har vært i stand til å bryte ned. I denne sammenheng har mangelen på vilje fra partene til å engasjere seg i en meningsfull politisk prosess begrenset FNs effektivitet.
MINUSMA’s 2021 mandate renewal in uncertain times
Sikkerhetsrådet vil fornye mandatet til FNs 8 år gamle flerdimensjonale integrerte stabiliseringsoperasjon i Mali (MINUSMA) i juni 2021 i en tid med flere overganger: på malisk side med overgangsregjeringen som skal avsluttes i februar 2022, og på oppdragssiden med en ny spesialrepresentant for generalsekretæren. Det kommer også i en tid med stor usikkerhet om fremtiden til fredsprosessen og politisk overgang, men også over fremtiden til de franske regionale militæroperasjonene Barkhane og Joint Force G5 Sahel. Den generelle sikkerhetssituasjonen har forverret seg i Mali og utover i Sahel siden 2013. Likevel nyter Nord-Mali et skinn av stabilitet ettersom de to rivaliserende koalisjonene av undertegnende væpnede grupper fant en modus vivendi. Men fremgangen i implementeringen av fredsavtalen er langsom, statlig tilstedeværelse minimal, og angrepene på en mer motstandsdyktig MINUSMA fortsetter. Selv om volden har avtatt i det sentrale Mali siden september 2020, hovedsakelig på grunn av megling av lokale avtaler av forskjellige slag, fortsetter usikkerheten å spre seg videre sør i Mali. Det synes å være en generell enighet om at de to strategiske prioriteringene i MINUSMA-mandatet bør forbli for å støtte implementeringen av Alger-avtalen av de maliske partene og for å lette implementeringen av en omfattende politisk ledet malisk strategi for å beskytte sivile og gjenopprette staten myndighet i det sentrale Mali. Hovedspørsmålene for diskusjon vil være hvordan man kan gjennomføre disse prioriteringene mer effektivt og hvordan man best kan legge til mandatelementene knyttet til å støtte den maliske overgangen uten å lede begrensede ressurser bort fra de to første strategiske prioriteringene. Utover de strategiske prioriteringene, er spørsmål om menneskerettigheter og ansvarlighet, menneskesentrerte tilnærminger, strategisk kommunikasjon, kvinners deltakelse og klimarelaterte sikkerhetsrisikoer også diskutert i denne rapporten. Mange av utfordringene misjonen står overfor vil imidlertid ikke løses med et justert mandat alene; men en klarere strategisk retning fra MINUSMAs ledelse sterkt støttet av et samlet sikkerhetsråd kan absolutt hjelpe.
Assessing the Effectiveness of the United Nations-African Union Hybrid Operation in Darfur (UNAMID)
FN og afrikanske unions hybridoperasjon i Darfur (UNAMID) begynte sin utplassering til Sudan i 2007 midt under omfattende vold. UNAMID var den største fredsbevarende operasjonen i verden på den tiden. Nedtrekket og overgangen begynte et tiår senere, og i dag gjenstår mindre enn en fjerdedel av denne styrken, konsentrert i et lite område i sentrale Darfur. De mellomliggende årene var vitne til en døende fredsprosess og en svidd-jord regjerings militærkampanje mot Darfuri-opprørere som drepte tusenvis av sivile. Et folkelig opprør mot det regjerende systemet brøt ut i desember 2018, og i april 2019 ble Omar al-Bashir, som hadde styrt Sudan siden 1989, avsatt. Den nye overgangsregjeringen og det militær-sivile suverene rådet søker nå å redde en økonomi som sliter og få fred med folket i Sudans periferi. Mens den nylig godkjente Juba-avtalen gir nye håp om fred i Darfur, er veien videre langt fra sikker. Med nesten to millioner internt fordrevne, en dyp humanitær krise og økende voldsnivåer, er Darfur i 2020 langt fra å være et stabilt sted ettersom UNAMID – Den afrikanske union og FNs viktigste verktøy for sikkerhet og stabilitet – ser ut til å avgå. Denne rapporten vurderer UNAMIDs innvirkning over en tiårsperiode (2007-2017) og på tvers av de tre strategiske prioriteringene: mekling mellom regjeringen og væpnede bevegelser som ikke har undertegnet; beskytte sivile, overvåke menneskerettigheter og legge til rette for humanitær bistand; og støtte mekling av samfunnskonflikt. Rapporten gjør også observasjoner og trekker lærdom fra UNAMIDs overgang (2017-2020), en prosess som fortsatt er i gang og som det er for tidlig å vurdere den definitive effekten for. Rapporten reflekterer over UNAMIDs unike egenskaper, og inkluderer lærdom fra operasjonens hybride natur, så vel som fra utfordringene fra skjørt vertsnasjonssamarbeid. Den trekker på eksisterende analyser og data samt mer enn 140 intervjuer og fokusgruppekonsultasjoner med 700 samfunnsmedlemmer i Darfur.