Caroline Saastad
Caroline Saastad var masterstudent i forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling våren 2025. I masteroppgaven undersøkte hun kvinners rolle...
A warmer Arctic in colder geopolitical climate: What role for the private sector?
• Store fysiske og geopolitiske endringer påvirker stater, urfolk og ulike aktører i Arktis. • Aktører i privat sektor påvirkes også av klimaendringer, geopolitisk utvikling og økonomiske trender i Arktis. Likevel forsømmes ofte påvirkningskraften og potensialet for styring privat sektor kan ha for å sikre trygghet og stabilitet i regionen. • Denne policy brief-en fremhever nøkkelaktører i regionen og gir anbefalinger om hvordan privat sektor kan bidra til trygghet og stabilitet i Arktis.
A Postliberal Global Order? Challenge(r)s to the Liberal West
I en ny rapport ser NUPIs seniorforsker Minda Holm nærmere på hvilken verdensorden som egentlig er under press. Hva er problemet med å snakke med å snakke om en post-1945 «Liberal internasjonal orden» eller «Regelbasert orden»? Hva er det aktører som Russland og Kina har til felles med det populistiske radikale høyre i synet på global politikk? Og hva betyr Donald Trumps andre presidentperiode for det liberale Vesten?
Frokostseminar: Indias vekst og stormaktsrivalisering
India er verdens største demokrati, har stor økonomisk vekst og er et av svært få land som samarbeider med både Russland og USA. Hvordan balanserer India mellom Russland, Kina og USA?
Frokostseminar: Indias vekst og stormaktsrivalisering
India er verdens største demokrati, har stor økonomisk vekst og er et av svært få land som samarbeider med både Russland og USA. Hvordan balanserer India mellom Russland, Kina og USA?
Topos of threat and metapolitics in Russia’s securitisation of NATO post-Crimea
Artikkelen teoretiserer forholdet mellom sikkerhetisering, tvetydige trusselkonstruksjoner og angst. Den leverer et dobbelt bidrag til litteraturen som ligger i skjæringsfeltet mellom sikkerhetiseringsteori og studiet av ontologisk sikkerhet. For det første utvikles begrepet trussel-topos (TT), som viser til et potent retorisk anker i sikkerhetiseringsprosesser. En TT tegner opp en helhetlig situasjon, som det er livsnødvendig å unnslippe fra, og der ‘den andre’ truer Selvet. En TT møter Selvets identitetsbehov, samtidig som den er fleksibel og tvetydig. Når TT-er brukes ofte, kan imidlertid trusselkonstruksjonen bli vag og slik øke Selvets angst. Dette utfordrer fagets antagelse om at antagonisme alltid demper angst. For det andre teoretiseres metapolitikk som angstmestringsstrategi. Metapolitikk er en fortolkningsmodus – en hvileløs analyse av tilgjengelige spor i et forsøk på å avsløre en villedende og mektig motpart – som i siste instans mislykkes i å dempe angst. Å dyrke et trussel-topos og metapolitikk samtidig er en konfliktdrivende praksis. Det setter i gang en ond sikkerhetiseringsspiral som segmenterer rigide mønstre i representasjonen av Selvet og den andre og fostrer en tilbøyelighet til alltid å forvente fiendtlighet fra motparten. Artikkelen bygger på abduktiv teoretisering – vi har arbeidet parallelt med etablert teori og empiriske oppdagelser i en diskursanalyse av Russlands offisielle retorikk om NATO og bruken av TT-en “fargerevolusjon” etter at konflikten i Ukraina brøt ut i 2014.
Trump II: A new trajectory in Russia relations for NATO Nordic states
• Den påtroppende Trump-administrasjonen vil erstatte politikken om å bistå Ukraina «så lenge det kreves» med å «gjøre en avtale med Russland». Dette kan innebære en de-eskalering i relasjonen til Russland, så vel som krav om byrdefordeling med Europa. Norge og de nye NATO-naboene Sverige og Finland vil kunne formulere en ny politikk tilpasset den andre perioden til Donald Trump. • Tilnærmingen til Russland i nord kan justeres i tråd med norske tradisjoner om avskrekking og beroligelse. En slik tilnærming vil skille seg fra dagens britiske, polske og baltiske linje , men kan representere en fruktbar modell for NATO-medlemskap for de nordiske statene. • Til tross for en betydelig nedgang i militær spenning i nord siden 2022, bør ikke risikoen for et fremtidig sikkerhetsdilemma mellom Russland og NATO. Forutsatt at Russland er en status quo-makt i nord, bør NATO ha en klar og forutsigbar holdning i nord som kombinerer avskrekking og beroligelse. • Russland bør ikke behandles som en monolittisk enhet; det finnes moderate aktører som ønsker å styrke diplomatiet med nordiske NATO-naboer. En pragmatisk styrking av direkte kontakt mellom Russland og de nordiske NATO-statene kan utgjøre en kjerne for å stabilisere sikkerhetsforholdene i nord, og fungere som et konstruktivt innspill til den nye Trump-administrasjonen når den forsøker å åpne forhandlinger i Ukraina.