Elsa Lilja Gunnarsdottir
Elsa Lilja Gunnarsdottir jobbet som vitenskapelig assistent hos NUPI fram til sommeren 2024 og støttet opp om prosjektet Norge og EU mot 2030 i Fo...
Covid-19-konspirasjonsteoriar i Putins Russland
Kreml har i ei årrekkje brukt konspirasjonsteoriar som eit styringsverktøy. Under Covid-19 pandemien blei likevel Putin-regimet sjølv offer for slike teoriar.
Russlands «krigsnasjonalisme»: Korleis nasjonalistisk retorikk førebudde grunnen for invasjonen av Ukraina
I forkant av Russlands fullskala angrep på Ukraina fekk ulike nasjonalistiske vendingar gradvis større plass i russisk offisiell retorikk. Kva kan ein studie av regimets «krigsnasjonalisme» fortelje oss om identitetsdimensjonen til den noverande konflikten?
The International Monetary Fund and the World Bank: from institutional anchors of liberalism to geopolitical rivalry
Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken er ikke bare noen av verdens mektigste internasjonale institusjoner, men også de mest synlige institusjonelle «ankerene» i den liberale verdensordenen. Nå tyder mye på at denne posisjonen kan være i spill. IMF og Verdensbanken skal reflektere hvordan økonomisk makt er fordelt i verden, men Asias – og spesielt Kinas – sterke økonomiske vekst, er ikke dette lenger tilfelle. En mer multipolær verden preget av økende stormaktsrivalisering mellom USA og Kina skaper nye utfordringer for IMF og Verdensbanken. Morten Bøås skisserer hvordan den politiske rivaliseringen også har begynt å forme politikkutformingen i disse institusjonene og hvilke utfordringer som ligger foran dem.
The Sheikh versus the president: the making of Imam Dicko as a political Big Man in Mali
Under opptakten til militærkuppet i Mali i august 2020 steg Imam Mahmoud Dicko frem som en av landets mektigste politiske skikkelser. Men hvordan kunne en religiøs leder oppnå en slik posisjon i et land hvor politikk er ansett som en ‘møkkete’ affære og den sosiale kapitalen til religiøse ledere er bygget på at de fremstår som fromme og ærlige menn som holder avstand til politikk? Inspirert av arbeider innenfor Afrika-studier som gjenfortolker det klassike ‘Big Man’ konseptet til Marshall-Sahlins, følger denne artikkelen Dickos ‘politiske’ karriere. Forfatterne dokumenterer både hans feiltrinn og hvordan han gradvis lærte seg hvordan han kunne øve betydelig innflytelse uten å forringe hans image som en from og gudfryktig mann. Basert på denne analysen argumenterer forskerne for at Dickos hybride blanding av teologi og politikk har ledet hans tilhengere inn i et nytt politisk felt hvor både hans religiøse tilhengere og den sekulære opposisjonen kunne føle seg hjemme. Dette har åpnet et nytt felt hvor Salafi-inspirerte aktører kan navigere mellom opposisjon og samarbeid både med staten og sekulære krefter.
The end of stability - how Burkina Faso fell apart
Burkina Faso var lenge ansett som en oase av stabilitet i en konfliktfylt del av Afrika. Det er ikke tilfelle lenger. Islamske opprørere inspirert av jihadisk teologi har tatt over stadig større landområder. En årsak er spill-over-effekter fra tilsvarende konflikter i nabolandet Mali, men forfatterne hevder også at det plutselige fallet til det gamle regimet til Blaise Compaoré også er del av forklaringen på hva som har skjedd i Burkina Faso. Artikkelen viser hvorledes Burkina Faso ble navigert unna konfliktene i nabolandet av hva vi kaller en ‘Big Man’ dyp stat bygget opp rundt formelle og uformelle regimesikkerhetsnettverk. Når denne dype staten forsvant da regimet til Compaoré ble kastet i et folkelig opprør, var grunnen egentlig beredt for at jihadistiske opprørere kunne gjøre et inntog. Gjennom forfatternes studie av denne prosessen, prøver nde å komme til en bedre konseptuell forståelse av hvorledes svake stater faktisk styres, og hvordan noen ledere av slike stater klarer å holde seg ved makten over lang tid, og hva som kan skje når slike ledere til slutt blir kastet fra makten.
Norges klimaomdømme på Twitter
I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.