Europeanisation of Norwegian security and defence policy. Nordic cooperation as vehicle.
Med Russlands invasjon av Ukraina har europeisk tryggleik blitt sett i høge beredskapen og betydninga av både EU og NATO forsterka. Val av ein meir isolasjonistisk president i USA igjen i 2024 eller 2028 kan ikkje sjåast bort frå. Å auke europeisk tryggleik og forsvar bør derfor vere eit sentralt mål for både Noreg og europeiske allierte, skriv NUPI-forskar Pernille Rieker i denne policy briefen. Ei slik europeisering bør sjåast som eit supplement til Noregs NATO-medlemskap, men bør innebere ei meir seriøs investering i ulike initiativ tatt av EU og viktige medlemsland (Frankrike og Tyskland), og dessutan initiativ tatt av Storbritannia. Styrking av nordisk tryggleik og forsvarssamarbeid bør også sjåast på som ein reiskap for ei svært velkommen europeisering av norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk. Når Sverige og Finland no går inn i NATO og Danmark vender tilbake til EUs felles tryggleik og forsvarspolitikk (CSDP), er potensialet for nordisk tryggingssamarbeid som eit middel i ei slik europeisering stort, ifølgje denne policy briefen.
Navigating ASEAN-Myanmar Relations: The Phnom Penh Summit as a Critical Juncture for (Dis)Engagement
This article considers recent internal developments in Myanmar and how they strain external relations with the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). It identifies ASEAN’s Phnom Penh Summit as a critical juncture for disengaging the military government, engaging non-political entities and upgrading the 2021 Five-Point Consensus.
The Abe Legacy
Med det fryktelege drapet på tidlegare statsminister i Japan Shinzo Abe er ein viktig, men ikkje fullt ut ukontroversiell, politisk æra i landet over. Som Japans lengstsitjande statsminister lèt Abe etter seg ein viktig arv i politikken i landet, men også med tanke på kva rolle han ønskte at Japan skulle spele på verdsscena. I denne policy briefen deler NUPI-forskar Wrenn Yennie Lindgren og Richard Nakamura sine syn på implikasjonane som Abes bortgang har hatt for internasjonal politikk og økonomi.
Net-zero or phase out? Stakeholder views on just transitions pathways for oil and gas in Norway
I denne policy brief-en dokumenterer forfatterne David Jordhus-Lier, Camilla Houeland, Heikki Eidsvoll Holmås, Kacper Szulecki, Peder Ressem Østring og Kendra Dupuy hvordan beslutningstakere og representanter for næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner (inkludert fagforeninger og miljøorganisasjoner) har skissert scenarier mot netto null karbonutslipp og en avviklingsvisjon for norsk olje- og gassindustri. De har utviklet disse to scenariene ved å delta i en fokusgruppe basert på en såkalt «backcasting»-øvelse.
Populism, historical discourse and foreign policy: the case of Poland’s Law and Justice government
Dette kapittelet analyserer hvordan den populistiske politiske orienteringen til det regjerende partiet (Lov og rettferdighet—PiS) i Polen har farget den historiske diskursen til regjeringen og på sin side har påvirket dens utenrikspolitikk og diplomatiske forbindelser. Kapittelet beskriver de direkte og indirekte konsekvensene av PiS populistisk-inspirerte historiske holdninger på Polens utenrikspolitikk ved å analysere politikken overfor – og forholdet til – Ukraina og Tyskland. Kcadier og Szulecki kaster lys over de underutforskede koblingene mellom populisme og historisk hukommelse og gir et bidrag til litteraturen om utenrikspolitikken til populistiske regjeringer.
Poland's belated energy transition: now or never
Denne artikkelen beskriver Polens nylige innsats innen energiomstilling og statlige strategier, og viser at mens Polen er overraskende sterke i utviklingen av fornybar energi, er mangel på visjon et stort problem på veien mot avkarbonisering.
The War in Ukraine is All About Democracy vs Dictatorship
I denne kronikken viser Kacper Szulecki og Tore Wig til forskning innenfor internasjonale relasjoner og komparative regimestudier for å vise at krigen i Ukraina virkelig er en kamp mellom demokrati og diktatur, og at dette har betydning både for krigen og våre analyser av internasjonal politikk.
Does security push democracy out of energy governance?
Er energidemokrati begrenset eller styrket ved å snakke sikkerhet? For å svare på dette spørsmålet må vi utforske forholdet mellom (energi)demokrati og (energi)sikkerhet, ved å trekke på erfaringene fra Critical Security Studies. Dette kapittelet søker å utforske tre teoretiske dikotomier. Den første er oppfatningen av sikkerhet som noe iboende negativt eller positivt, og hvordan det kan spille enten en disiplinerende eller en frigjørende funksjon. Videre ser kapittelet på endringen og ikke-endringen som sikkerhetspåkallelser medfører, samt betydningen av dette for overgangen mot en avkarbonisert verden og muligheten for å utvide omfanget av demokratisk styring underveis. Til slutt ser den på to muligheter for sikkerhetsavståelse fra «politikk som vanlig» – enten i form av Carl Schmitts «eksepsjonelle politikk», som har en klar autoritær og antidemokratisk kant, eller Hannah Arendts «det ekstraordinæres politikk». gi et løft til demokratisk legitimitet og bringe mening tilbake til politikken. Sammen med et menneskelig sikkerhetsperspektiv kan dette være en normativ plan for å tenke på hvordan sikkerhetshensyn kan låse opp det demokratiserende og frigjørende potensialet til den sosiotekniske overgangen til et energisystem med lavt karbon.
The Chernobyl Effect: Antinuclear Protests and the Molding of Polish Democracy, 1986–1990
Tsjernobyl-ulykke i 1986 var ikke bare en menneskelig og økologisk, men også en politisk-ideologisk katastrofe, som i alvorlig grad diskrediterte sovjetisk styresett og oppmuntret dissidenter i østblokken. Når det gjelder Polen, isolerte protester mot det sovjetiske atomanlegget vokste til å omfatte innenlandske atomprosjekter generelt, og i prosessen spredte seg over hele landet og tiltrakk seg nye deler av samfunnet. Denne nyskapende studien, som kombinerer vitenskapelig analyse med muntlige historier og andre beretninger fra deltakerne, sporer veksten og utviklingen av den polske anti-atombevegelsen, og viser hvordan den eksemplifiserte de bredere generasjons- og kulturelle endringene i nasjonens opposisjonsbevegelser i løpet av komunismens avtagende dagene.
The Amazon rainforest and the global–regional politics of ecosystem governance
This article examines the global–regional politics of ecosystem governance through the case of the Amazon rainforest. Despite the bourgeoning literature on global and regional environmental politics, the interplay of these dynamics in ecosystem governance has still received limited attention. I here propose that the politics of ecosystem governance are rooted in a dispute over the realization of alternative ecosystem services. When global actors become invested in promoting ecosystem preservation to secure the realization services with diffuse benefits, it can affect cooperation at the regional level. Ecosystem-adjacent states can perceive external interest as a threat, building regional cooperation as a tool to defend sovereignty, but also as an opportunity, using it to bargain the terms of their stewardship. I use this framework to trace the evolution of regional cooperation in the Amazon, demonstrating how it was developed in response to this ecosystem's growing global salience. Through defensive sovereignty and bargained stewardship, regional cooperation helped Amazon states to cap international commitment and limit external influence in the region but also allowed for building some form of coordinated ecosystem protection. The research sheds new light on both the potential and the limitations of global–regional engagements for the preservation of the Amazon and other analogous cross-border ecosystems.