Ad Hoc Crisis Response and International Organisations (ADHOCISM)
Internasjonale organisasjoner (IO-er) opprettes med mål om å løse kollektive handlingsproblemer når en krise oppstår. Likevel har medlemsstater gjentatte ganger etablert ad hoc kriseresponser i stuasjoner hvor IO-er kunne spilt en sentral rolle. ADHOCISM spør hvilken innvirkning ad hoc kriseresponser har på internasjonale organisasjoner. På denne måten ønsker ADHOCISM å bidra til å fylle dette kunnskapshullet gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseresponser i to politiske domener: sikkerhet og helse. Ad hoc kriseresponser kan på kort sikt føre til raskere og mer effektiv kriserespons blant likesinnede stater, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger ses på som det prinsipielle instrumentet til å møte globale utfordringer, oppstår risikoen for at relevansen av disse internasjonale organisasjonene vil minke, og lignende trender kan oppstå i andre domener.
Anne Funnemark
Anne Funnemark var vitenskapelig assistent og jobbet med prosjektene Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) og MCDC Climesec hos NUPI. Hu...
The Georgian far right and the post-election crisis
Denne artikkelen undersøker det ytre høyres rolle i det politisk polariserte Georgia. Polarisering har vært en konstant karateristikk ved georgisk politikk, og nådde et nye høyder etter valget i 2020. På den ene siden gir ikke polariseringen mye rom i den politiske sfæren til nykommere og mindre aktører, det ytre høyre inkludert. Å kunne ta plass i den så ekstremt polariserte politiske sfæren, krever en sterk, konsolidert alternativ bevegelse. På den andre siden har også ytre høyre spilt en egen rolle i polariseringen: kritikere har hevdet at ytre høyre-grupper har blitt brukt som et instrument til å nøre polariseringen. Selv om aktivitetene til det ytre høyre virker å tjene interessene til én ende av det polariserte politiske rommet mer enn den andre, hevder denne artikkelen at den ytre høyre-bevegelsen ikke bør reduseres til et instrument i hendene til politiske makter.
Huawei, 5G and Security: Technological Limitations and Political Responses
Hvordan ble kinesiske 5G telekom-leverandører, slik som Huawei, et sikkerhetsproblem i USA og Europa? Skyldtes det teknologiske utfordringer eller geopolitisk rivalisering? Og hvordan har den europeiske tilnærmingen til dette skilt seg fra USAs? Artikkelen belyser disse spørsmålene gjennom en interdisiplinær tilnærming og sikkerhetiserings-teori. Artikkelen argumenterer at den amerikanske makro-sikkerhetiseringen av Kina delvis feilet i Europa, mens nisje-sikkerhetiseringen av 5G var mer vellykket.