Investment in resilient food systems in the most vulnerable and fragile regions is critical
Å snu den alarmerende trenden med økende matusikkerhet, krever endring mot rettferdige, bærekraftige og sunne matsystemer med et eksplisitt fokus på de mest sårbare og skjøre regionene. Å snu trenden samtidig som vi oppnår globale klima- og bærekraftsmål og holder oss innenfor naturens tålegrenser, vil kreve en grunnleggende endring av det globale matsystemet. Å sikre at alle foreslåtte tilnærminger og løsninger bidrar til både en bærekraftig og rettferdig endring, står høyt på dagsorden. Men for at dette skal oppnås, trenger vi en politisk agenda med et mye sterkere fokus på behovene og utfordringene til menneskene som bor i sårbare og skjøre regioner, samt erkjennelsen av at det bare er ved å ta tak i disse utfordringene på en integrert sosialt-økologisk måte som går til kjernen av problemene i vårt globale matsystem, skriver seniorforsker Cedric de Coning og flere medforfattere i denne artikkelen fra Nature Food.
Covid-19, global handel og medisinsk beredskap
Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.
Georgia’s Europeanization challenged from within: Domestic foreign policy discourses and increasing polarization
Georgias utenrikspolitikk, spesielt implementeringen av internasjonale avtaler, kan best forstås i kontekst av en innenlandsk strid mellom ulike utenrikspolitiske synspunkter.
The Big Man Muqtada al-Sadr: Leading the Street in Iraq under Limited Statehood
Artikkelen henter inspirasjon fra Marshall Sahlins begrep «stormann» for å forklare den sjia-geistlige Muqtada al-Sadrs evne til å vinne makt og innflytelse i irakisk politikk. Personlig autoritet er det ultimate kjennetegnet på en stormann, som mobiliserer sine tilhengere for å styrke sitt rennommé. I land hvor statens autoritet er tynnslitt, kan manøvrering gjennom uformelle kanaler være nøkkelen til politisk suksess. Muqtada al-Sadr har lent seg på en usedvanlig kombinasjon av egenskaper og ressurser for å bli en av de mektigste politiske spillerne i Irak. Vi ser tilbake på hans vei til toppen og studerer strategiene han har benyttet seg av for å samle autoritet i sin person. Artikkelen studerer deretter den sjia-geistliges svar på den folkelige protestbølgen feide over Sør-Irak i 2019. Den empiriske analysen viser at han snudde brått fra innledende støtte til åpen konfrontasjon med demonstrantene. Vi argumenterer for at skiftet representerer en trussel for Muqtadas prominente posisjon fordi det undergraver hans viktigste maktutøvelsesressurs som er evnen til lede gaten.
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2021
Hva opplever befolkningen som de største utfordringene for Norge? Og hvordan bør de håndteres? Hvor står befolkningen i spørsmålet om tilknytningen til Europa og EU? Og hva slags tillit har velgerne til de utenrikspolitiske programmene til de ulike partiene før stortingsvalget? Har partienes utenrikspolitiske programmer i det hele tatt noen betydning for velgerne? NUPI har gjennomført en opinionsundersøkelse der disse spørsmålene blir besvart og i denne rapporten presenterer vi funnene fra undersøkelsen.
Blame it on Russia? The danger of geopolitical takes on Georgia’s far right
Artikkelen argumenterer at å fremstille Georgias ytre høyre som en enhetlig pro-russisk aktør tåkelegger komplekse lokale problemer.
Sårbare stater, statsbygging og skatt (FRAGTAX)
Hvordan etableres, utøves og opprettholdes statens politiske myndighet til å kreve inn skatt over tid? Statsbygging krever forutsigbare inntekter. Uten en innenlandsk inntektsbase, bli...
Kinesisk storstrategi og maktbruk: Vestlige erfaringer og implikasjoner for Norge - Norden som arena for kinesisk økonomisk maktbruk
Kinas bruk av økonomiske maktmidler utfordrer det vante skillet mellom norsk næringslivspolitikk og norsk sikkerhetspolitikk, og dermed åpner en rekke nye utenrikspolitiske problemstil...
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handle...
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til ...