Geopolitikk og oljefondet
Oljefondet har hatt sin «oppvekst» innenfor en trygg og stabil global orden. Det første innskuddet kom i 1996, i god tid etter Berlin-murens fall. Fondet har vært en stor suksess, men det har også gjort at Norge er mer eksponert for globale endringer enn før. Den internasjonale orden er nå i en brytningstid. Demokratiske systemer er under press, globalisering og åpne marked møter motstand. USAs rolle, som leder og systemgarantist, er også i forandring. USA er mer negativ til viktige elementer i internasjonalt samarbeid, som WTO og FN. Spenningene øker også i forholdet mellom USA og Kina, verdens viktigste økonomiske og politiske relasjon. I den nye amerikanske sikkerhetsstrategi er Kina beskrevet som strategisk rival. Mange ser på handelskrigen mellom som USAs forsøk på å demme opp for, eller redusere, Kinas geopolitiske innflytelse. Endringene i det globale politiske og økonomiske system endrer også rammene for Oljefondet. Jeg mener derfor tiden er overmoden for å utrede forholdet mellom fondet og geopolitiske risikofaktorer. Vi bør kartlegge dagens risikoeksponering, analysere hvordan globale skifter endrer risikobildet, og vi må vurdere om dagens retningslinjer er egnet.
Visions of an Illiberal World Order? The National Right in Europe, Russia and the US
The rise of a national Right in both Europe and the US is disrupting the security agendas of Western foreign– and defense ministries. Long accustomed to directing the gaze and measures of Western security only outwards – towards Africa, the Middle East, China – these centers of policy formulation now find themselves forced to confront a more introspective line of questioning: Is the identity of ‘the liberal West’ and its agenda of a rule-based, institutionalized world order under threat from within? In this brief we unpack the visions of world order espoused by the new Western Right, its ideological overlap with conservative ideas in Putin’s Russia, as well as the built-in tensions and uncertainties of that emerging alliance. Our focus is on potential implications of these political developments for i) international institutionalism, and ii) interventionism. In short, we argue that anti-globalism must not be mistaken for anti-internationalism. The most basic political agenda of the national Right – from the Trumpian US to Putin’s Russia – is one of battling globalism and its liberal vision of a trans-national or cosmopolitan world order, by defending older Western concepts of sovereignty-centred, inter-national co-existence. In contrast to the extreme Right, the current European-US-Russian alliance of national Right politicians largely want to fight this battle from the inside and through, not outside, established institutions such as the UN and the EU.
FNs fredsoperasjonar i ei verd i endring
Undergeneralsekretær for fredsoperasjonar Jean-Pierre Lacroix presenterer status for FNs fredsoperasjonar.
Ti år etter krigen mellom Russland og Georgia: geopolitikk i Sør-Kaukasus og i Svartehavsregionen
Georgias utanriksminister David Zalkaliani skal snakke om situasjonen i landet og områda rundt ti år etter slutten av krigen.
Skandinaviske perspektiv på Russland etter Ukraina-krisa
Tidsskriftet Nordisk Østforum inviterer til ope frukostseminar med temaet "Skandinaviske perspektiv på Russland etter Ukraina-krisa. Kor samstemde er vi eigentleg?"
Det klamme toprosent-målet
USAs pågående press på europeiske NATO-land om å bruke minst to prosent av BNP på Forsvaret har som kjent økt i intensistet etter at Trump ble president. Det man ble enige om på Wales-toppmøtet i 2014 var å "arbeide mot å oppnå to prosent innen 2024". Mange land, inkludert Tyskland og Norge, la særlig vekt på "arbeide mot"-delen av setningen. Den forpliktet med andre ord ikke at de to prosentene skulle være nådd innen 2024.
Frukostmøte: Kva skjer når felleskapet raknar?
Er vi på veg mot ein ny verdsorden der kynisk pragmatisme trumfar demokratiske verdiar?