Hybrid Frontlines: Russian Threats and the Future of Maritime Infrastructure in the Black Sea and the North Sea
Denne studien analyserer risikobildet knyttet til kritisk maritim infrastruktur i to regioner som er sentrale for Europas energisikkerhet: Svartehavet og Nordsjøen. Studien viser hvordan Russland benytter hybride virkemidler – fra sabotasje og dataangrep til informasjonsoperasjoner – for å fremme sine geopolitiske interesser, og dermed undergraver stabiliteten og sikkerheten til undersjøisk energi- og kommunikasjonsinfrastruktur. Gjennom en komparativ tilnærming undersøker studien hvordan Romania og Norge – to NATO-medlemmer i frontlinjen av denne strategiske rivaliseringen – responderer på disse utfordringene, og den presenterer konkrete politiske anbefalinger for å styrke robustheten i kritisk maritim infrastruktur. Studien er en del av prosjektet Strategic Initiative for Defending Critical Maritime Infrastructure (SIDMI), som gjennomføres i samarbeid mellom New Strategy Center og Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Securing the Frontlines: Experimentalist Governance for Critical Maritime Infrastructure in the Black Sea and North Sea
Spredningen av hybride trusler utfordrer både nasjonal sikkerhet og de institusjonelle fundamentene for styring. Denne spenningen er særlig tydelig i det maritime domenet, der kritisk infrastruktur som undersjøiske kabler, offshore plattformer og rørledninger under havbunnen fungerer både som økonomiske livslinjer og geopolitiske brennpunkt. Slik infrastruktur er i økende grad utsatt for hybride operasjoner som utnytter juridiske gråsoner, vanskeligheter med attribusjon og sømmene mellom sivile, militære og private aktører. Tradisjonelle modeller for sikkerhetsstyring, basert på klare jurisdiksjonsgrenser, sentralisert kommando og rigide rammeverk, har begrenset evne til å håndtere våpenisert tvetydighet og trusler som opererer under terskelen for åpen konflikt. Etter hvert som slike under-terskel-trusler utvikles og raffineres, blir det tydeligere at dagens institusjonelle responsapparater har strukturelle svakheter, blant annet sektorbaserte siloer, manglende informasjonsdeling og ansvarlighetsmekanismer som ikke er tilpasset dynamiske krisesituasjoner. Dette working paperet undersøker behovet for mer adaptive styringsmodeller som kan håndtere denne usikkerheten, kompleksiteten og den sektorgjennomgående gjensidige avhengigheten som preger dagens trusselbilde. Det drøftes særlig hvordan eksperimentell styring (experimentalist governance, EG) kan tilby en hensiktsmessig arkitektur for koordineringen av forsvaret av kritisk maritim infrastruktur (CMI) i møte med hybrid aggresjon. Forfatterne analyserer to ulike kasus: Norge, med sin modne institusjonelle kapasitet, tette nettverk av undersjøisk infrastruktur og nære integrasjon med NATO og EU-partnere; og Romania, som ligger ved Svartehavets rand, der nye offshore energiprosjekter møter et flytende og omstridt sikkerhetsmiljø.
The World According to Military Targeting
En avslørende beretning om utbredelsen — og den alarmerende allestedsnærværelsen — av militær målutvelgelse, og hvordan det har blitt et selvforsterkende verdenssyn drevet av dominans, vold og makt. The World According to Military Targeting tar et direkte oppgjør med vår alvorlige globale situasjon, og stiller spørsmålet: Hvordan havnet vi i en «lukket verden» skapt for militær målutvelgelse av militær målutvelgelse? I denne boken utforsker Erik Reichborn-Kjennerud hvordan målutvelgelsens operative logikker og forførende krefter skaper en virkelighet der politikk og sikkerhet utelukkende forstås gjennom militær overlegenhet, endeløs krig og global dominans, med alvorlige konsekvenser for vårt samfunn og politikken. Gjennom en kritisk undersøkelse av militær målutvelgelse — sett i lys av dens historiske utvikling, nåværende praksis og fremtidige implikasjoner — presenterer forfatteren en nyskapende analyse av hvordan målutvelgelse produserer kunnskap, hvordan den abstraherer og frembringer nye virkeligheter, og hvilken vold og ødeleggelse den fører med seg. Boken benytter et tverrfaglig perspektiv, og retter oppmerksomheten mot militær doktrine og metodologi; statistisk tenkning og praksis; matematiske og datatekniske metoder for dataproduksjon, prosessering og modellering; samt dagens såkalte maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens. Resultatet er en fortelling som gir nye innsikter i hvordan det å forestille seg verden, produsere verden og operasjonalisere verden alltid henger sammen, og er dypt forankret i sosiotekniske systemer.
Trump og geopolitisk tilspissing: Hva betyr det nye EU for Norge?
Hva betyr det for Norge at EU i økende grad fremstår som en geopolitisk aktør? Velkommen til panelsamtale under Arendalsuka 2025.
Ukraine’s secret weapon: Civil society at war
Come Back Alive og andre frivillige organisasjoner er en undervurdert, men viktig faktor i Ukrainas kamp mot Russland. De utgjør en avgjørende del...
Russlandskonferansen 2025: Russiske maktpraksiser og maktrepertoarer
Hvordan utøver Russland makt, og hvilke virkemidler bruker landet for å oppnå innflytelse? Dette er tema for årets Russlandskonferanse.
Hvem skal bestemme over internett?
Hvordan havnet internett – en gang et fritt og grenseløst rom – i kryssilden mellom stormakter, sensur og geopolitikk? Hvem er det egentlig som ha...