Ambisjoner i Arktis: Norges nye nordområdestrategi
Hvor står Norge og andre nordlige stater i Arktis og i globalpolitikken? Hva er de nye prioriteringene og signalene i strategien? Og hvordan vil d...
Frokostseminar: Er internasjonalt samarbeid fortsatt mulig?
Dette seminaret diskuterer muligheten for internasjonalt samarbeid i dag, med vekt på transnasjonale nettverks rolle i å drive fram endring.
Tarald Gulseth Berge
Tarald er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge og forsker II ved Norsk utenrikspolitisk institut...
Kristin Anabel Eggeling
Kristin Anabel Eggeling forsker på diplomati, multilateralisme, den Europeiske Union, kultur og teknologi i internasjonal politikk. På NUPI jobber...
Anarchy is What the Balance of Power Made of It: Two Core Concepts and The Public/Private Distinction in International Relations
I denne artikkelen stiller Morten Skumsrud Andersen spørsmål ved en velkjent antakelse i studiet av internasjonale relasjoner (IR): at maktbalanse og anarki er gjensidig forsterkende begreper. Han argumenterer i stedet for at dette forholdet verken er naturlig eller nødvendig. Moderne forståelser av anarki gjenspeiler ikke tidløse trekk ved internasjonal politikk, men er historisk betingede resultater av endringer i hvordan selve maktbalansebegrepet har blitt forstått og anvendt. Ved å trekke på begrepshistorie sporer forskeren hvordan maktbalansen gikk fra å være et prinsipp som uttrykte Europas felles interesse på 1700-tallet, til å bli et uttrykk for nasjonal rivalisering og konkurrerende egeninteresse på 1800-tallet. Denne transformasjonen ble mulig gjennom en bredere omdefinering av skillet mellom offentlig og privat, som gjorde det mulig å forestille seg stater som atomistiske enheter i et desentralisert, markedsliknende konkurransesystem – det som etter hvert ble forstått som anarki. Ved å gjenskape maktbalansens praktiske historie, gir Andersen en ny tolkning av genealogien til to grunnleggende IR-begreper og oppfordrer til større refleksivitet rundt de analytiske verktøyene vi bruker for å teoretisere internasjonale relasjoner.
Europas forhold til Kina – før, nå og i årene som kommer
Hvilken rolle har Europa spilt i å forme Kinas politiske identitet?