Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.
Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
13 marineskip og 84 militærfly og helikoptre fra Europa deltok på øvelser og i operasjoner i Indo-Stillehavet i 2024. Hvorfor var en så stor militær styrke fra Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og Tyskland på den andre siden av kloden i fjor? Hvorfor skal det norske Sjøforsvaret og Luftforsvaret delta på øvelser i Indo-Stillehavet i år? Dette diskuterer NUPI-analytiker Per Erik Solli i denne fagartikkelen. Forfatteren har også skrevet en research paper for NUPI med samme tematikk.
How can peacekeeping contribute to advancing Women, Peace and Security?
Når FNs medlemsland bidrar med ekspertise og kapasitetsbygging i fredsoperasjoner kan dette fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Dette vil imidlertid være avhengig av kjønnsnormene i samfunnet og sikkerhetssektoren i det aktuelle politibidragende landet (Police Contributing Country). Politibidragende land som ønsker å bidra til å fremme KFS-agendaen, bør derfor arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i egne sikkerhetssektorer. Dersom kjønnsmainstreaming (gender mainstreaming) fortsetter å betraktes som et individuelt ansvar, vil arbeidet for likestilling og KFS i fredsbevarende operasjoner trolig ikke ha en transformativ effekt på vertslandenes sikkerhetssektorer. Tiltak og prosjekter som har som mål å skape reell endring bør derfor rette seg mot strukturelle faktorer som opprettholder ulikhet, for eksempel eksisterende kjønnsnormer på arbeidsplassen. Samtidig må slike tiltak også gå utover sikkerhetssektoren i snever forstand, ettersom kvinners valgmuligheter i stor grad begrenses av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Likevel må slike tiltak også omfatte forhold utenfor sikkerhetssektoren, da kvinners valgmuligheter i stor grad påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer.
Arctic Spillover? Military Signalling in the European Arctic Before and After the Full-Scale Invasion of Ukraine
Hvordan har russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis utviklet seg etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022? Ser vi konturene av en mer fremoverlent og selvsikker russisk opptreden, og har NATO-allierte styrket sin tilstedeværelse? Kort sagt: Er vi vitne til en gjensidig skjerpet avskrekking? Disse spørsmålene blir desto mer presserende gitt at regionen huser en betydelig andel av Russlands sjøbaserte strategiske atomvåpenarsenal. Med denne bakgrunnen analyserer artikkelen utviklingstrekk i russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis, med særlig vekt på hvordan avskrekking kommuniseres gjennom militær tilstedeværelse og holdning. Studien finner at, til tross for påstander om det motsatte, forblir den militære hverdagen i det europeiske Arktis i stor grad uendret. Russlands aktiviteter synes å signalisere et ønske om å opprettholde status quo snarere enn en revisjonistisk kurs. Vestlige aktører har styrket sitt avskrekkingssignal, men holder fortsatt en avmålt militær profil.
Lessons from Tanzania’s property tax reform in 2021: Perceptions of fairness and efficiency
Denne studien undersøker effektiviteten og skattebetalernes oppfatninger av Tanzanias eiendomsskattereform fra 2021, som innførte bruk av strømkuponger for betaling av eiendomsskatt. Reformen hadde som mål å forenkle skatteinnkrevingen og forbedre etterlevelsen ved å knytte eiendomsskattebetaling til strømforbruk gjennom det statlige strømselskapet Tanzania Electric Supply Company Limited (TANESCO). En spørreundersøkelse blant 509 eiendomseiere i Dar es Salaam og Morogoro viser høy bevissthet om reformen (81 %), men delte oppfatninger om rettferdighet og likhet. Mange respondenter (55 %) mener at reformen ikke førte til en rettferdig fordeling av skattebyrden. Samtidig ble bruken av strømkuponger vurdert som effektiv og kostnadsbesparende av 57 % av respondentene. Til tross for disse administrative fordelene, vedvarte bekymringer knyttet til rettferdighet og manglende lettelser i skattebyrden for lavinntektsgrupper. Funnene tyder på at selv om reformen har forbedret den administrative effektiviteten, trengs det større oppmerksomhet rundt spørsmål om rettferdighet og offentlig tillit til systemet. Politiske beslutningstakere oppfordres til å vurdere verdibasert skattlegging for å sikre en mer rettferdig fordeling av eiendomsskatten.