Krigen mot Ukraina – ende i sikte?
En rekke eksperter diskuterer sentrale spørsmål rundt krigen i Ukraina i to paneler på dette seminaret: Ett om diplomatiet og ett om de militære bevegelsene.
The power of standards in European Union digital governance
Policy briefen viser at standarder ikke bare er tekniske regler, men også verktøy som påvirker makt og styring. Illustrert gjennom EUs egen ordning for standardisering av produkter med digitale elementer (kjent som ‘EUCC’), forklares det på hvilken måte standardisering er en viktig del av EUs digitale styring og hvordan det setter betingelser for hva og hvem som har autoritet og innflytelse til å definere sikkerhet. Briefen understreker også at standarder i EU får konsekvenser langt utenfor Europa, særlig i møte med store teknologiselskaper som oppfatter regulering som begrensende for innovasjon, utvikling, og alternative former for styring. Avslutningsvis fremheves det at standarder bør kunne diskuteres og utfordres, at sertifisering må kontrolleres grundig, og at flere typer kunnskap og perspektiver bør tas med i arbeidet.
Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk: Norsk deltakelse i EUs romaktiviteter (EU Rom)
Denne rapporten er en evaluering av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. ...
Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk: Norsk deltakelse i EUs romaktiviteter
Denne rapporten er en evaluering av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. Oppdraget «Evaluering av EUs romprogram (2021-2027)» ønsket å bedre beslutningsgrunnlaget for eventuell videreføring av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter for perioden 2028-2034, slik de er beskrevet i Konkurranseevnefondet gjennom «en evaluering av den samfunnsmessige nytten både for Norge og EU ved videre norsk deltakelse». Rapporten viser det norske samfunnets avhengighet av rombaserte kapasiterer, men også hvordan politiske, teknologiske og sikkerhetspolitiske endringer har endret rammene for romvirksomhet og Norges deltakelse i EUs romprogrammer. EU får nå en tydeligere sikkerhetspolitisk rolle, og rompolitikken kobles sterkere til strategisk autonomi. Dette gir Norge nye muligheter, men også mer krevende rammevilkår for deltakelse i europeisk romsamarbeid.
Nordisk drejning i nordområderne
I Norges nye nordområdestrategi har Norden fått en mer fremtredende rolle. Hva betyr det – for nordområdene og for nordisk samarbeid?
Kvinner, fred og sikkerhet i norsk utenrikspolitikk: En politikk med vikeplikt?
Norge har de siste 25 år vært en viktig støttespiller og pådriver for det globale arbeidet med å gjennomføre KFS-agendaen, og har bygd seg opp betydelig status som en ledende aktør på dette feltet. Når vi markerer 25-årsjubileumet for FN-resolusjon 1325, ser vi at det internasjonale verdibaserte fellesskapet som har lagt grunnlaget for slik statusbygging er i stor endring. Dette innebærer at støtte til KFS-agendaen muligens ikke vil gi samme uttelling i form av internasjonal status og utenrikspolitisk kapital i årene som kommer. I denne artikkelen gjør vi rede for hvilken plass kvinner, fred og sikkerhet (KFS) har hatt – og har – i norsk utenrikspolitikk, og spør: Hvordan vil et økt fokus på sikkerhetspolitiske problemstillinger hjemme og i vårt nærområde påvirke arbeidet med KFS i utenrikspolitikken? Vil Norge ha evne og vilje til fortsatt å spille en ledende rolle globalt på KFS i den turbulente geopolitiske situasjonen verden nå befinner seg i? Norges status som som ledende aktør på KFS gir en særlig god forutsetning for å ta arbeidet videre, men dette vil kreve en tilnærming som er tilpasset de endrede internasjonale rammebetingelsene, og en vilje til å føre en politikk der avkastningen, i alle fall i form av status og utenrikspolitisk kapital, kanskje ikke kommer like raskt.