Militarisering av det ytre rom: Karakter og bakgrunn - virkninger og begrensninger?
Gjennom flere tiår nå er militarisering av det ytre rom fra tid til annen blitt presentert og omtalt som et nytt, og stadig viktigere trekk ved den militære utvikling. Noen ganger er det blitt gjenstand for mer granskende oppmerksomhet, og da ikke sjelden også blitt advart mot. Oppmerksomheten, og særlig advarslene, tiltok blant annet i kjølvannet av president Ronald Reagans utspill i 1983 om antirakettforsvarsopplegget Strategic Defense Initiative (SDI), i nyhetsmedienes omtale ofte kalt “Star Wars”. Særlig i etterkant av tusenårsskiftet er militarisering av det ytre rom – verdensrommet – igjen blitt trukket frem som et utviklingstrekk som kan komme til å prege det fremtidige militære bilde sterkere enn før, særlig på stormaktsnivå. Og på nytt er det ofte blitt advart mot dette. Men selv om det både i omtale av og advarsler mot militarisering av det ytre rom mange ganger nevnes eksempler på slik militarisering, forblir selve begrepet fortsatt noe uklart: Hva omfatter militarisering her, og hva faller utenfor? Uklarheten har mindre med det ytre rom å gjøre, men ligger snarere i bruken av selve ordet militarisering. Også brukt på andre områder er dette et ord som lett kan bidra til uklarhet. Det brukes vanligvis for å angi at noe blir gjenstand for militær anvendelse eller innblanding og derigjennom utnyttet for militære formål. Men det er ikke alltid lett å se klare grenser for hva som i så måte med rimelighet kan kalles militarisering. Er for eksempel en sivil flyplass med militær tilstedeværelse og virksomhet der, å regne som militarisert? Eller for å sette spørsmålet om rimelighet i så måte enda mer på spissen: kan militær bruk, periodevis eventuelt omfattende militær bruk, for militære formål av et veinett for sivil ferdsel hevdes å innebære en militarisering av dette?
Is liberal internationalism worth saving? Ad hoc coalitions and their consequences for international security
Slow responses and blocked decision-making of international organizations provide opportunities for ad hoc coalitions to fill functional and political gaps. Compared to UN peace operations, ad hoc coalitions avoid gridlock and high transaction costs, they are fast to set up, can be task and time specific, flexible and easily dissolved. However, they also have much lighter human rights and financial accountability frameworks, a patchy record of longer-term impact and can contribute to a more fragmented response to armed conflicts and threats to international peace and security.
The emergence of Non-Western and Global International Relations
I denne episoden av The World Stage snakker NUPIs Cedric de Coning med Amitav Acharya og Stein Tønnesson om det voksende feltet ikke-vestlige og g...