Mental health exemptions to criminal responsibility - between law, medicine, politics and security
Psykisk helse kan frita individer fra strafferettslig ansvar ved at de blir funnet utilregnelige. Selv i tilfeller hvor det ikke er tvil om tiltalte har begått lovbruddet, kan personen bli fullstendig eller delvis fritatt strafferettslig ansvar, funnet ikke skyldig eller få en redusert eller spesiell dom på grunnlag av psykisk helse. Slike utfall kan imidlertid bety psykisk helsebehandling eller innleggelse i stedet for fengselsstraff, og i noen tilfeller også løslatelse. Det er vanlig at psykologer eller psykiatere vurderer diagnosen og alvorlighetsgraden i saker hvor det kan være aktuelt med psykisk helsefritak. Dette kan virke relativt enkelt både medisinsk og juridisk. Men denne artikkelen viser hvordan disse sakene kan være betydelig mer komplekse. Med henvisning til Norge og Storbritannia, fremhever artikkelen forskjeller i rammeverk og implementering av blant annet bevisbyrde, bevisets natur og kausalitet. Konkrete terrorrelaterte saker blir brukt som eksempler for å vise iboende spenninger mellom teori og praksis i forbindelse med utilregnelighet.
Framtidig forsvar for Norge: Innspill til langtidsplan og forsvarskonsept
Denne rapporten gir flere innspill til debatten om hvordan det norske forsvaret skal dimensjoneres og organiseres i årene som kommer. Den foreslår også noen supplementer og endringer til "Forsvarsløftet", langtidsplanen for Forsvaret 2025-2036.
Living up to expectations? German political ambitions and military role in the Baltic Sea and North Atlantic
Prosjektet vil bidra med kunnskap og kompetansebygging om Tysklands fremvoksende rolle som militær aktør i Østersjøen og Nord-Atlanteren. ...
Før og etter 7. oktober: Lokale og globale konsekvenser
Konsortiet for terrorismeforskning inviterer til seminar om lokale og globale konsekvenser av Hamas’ angrep 7. oktober og Israels massive respons.
Russlands politiske krigføring i nordområdene og svartehavsregionen
Hvordan har Russland brukt andre maktinstrumenter enn militære i sammenheng med krigen i Ukraina?
Heimevernet og forsvaret av Norge: Skjerpet trusselbilde, uforløst potensial
I forsvaret av Norge er Heimevernet (HV) en vital del av grunnmuren. Styrken er Forsvarets største, geografisk mest spredte, og har samtidig ansvaret for det bredeste spekteret av oppgaver – i fred, krise og væpnet konflikt. HV leverer mye effekt – og har et uutnyttet potensial til å levere enda mer – for en relativt sett billig penge. Likevel har styrkens andel av Forsvarssektorens samlede driftsbudsjett falt, fra 3,8 % i 2015, til 3,1 % i budsjettet for 2024 – en mulig indikasjon på at styrken ikke er høyt prioritert når det norske forsvarsbudsjettet økes. Dette forskningsnotatet gir en kort beskrivelse HVs ansvar og oppgaver, og peker på utviklingstrekk som vil kunne påvirke disse i nær fremtid. Notatet illustrerer gapet mellom oppgavene, de vedtatte ambisjonene om videreutvikling, og ressursene som blir stilt til rådighet. I forlengelsen av dette svekkes hele samfunnets motstandsdyktighet i en tid hvor usikkerheten er større enn på lenge. Rapporten peker på fire konkrete tiltak som ved hjelp av en relativt moderat budsjettøkning vil kunne utnytte det latente utviklingspotensialet i HV-strukturen og gi betydelig og umiddelbar effekt på Forsvarets samlede evne til å levere beredskap og sikkerhet overalt, alltid – i fred, krise og i krig.
Politics and Security in the Arctic (POPSARC)
POPSARC tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennete...