Dagsnytt18 om NATO, USA, Russland og Ukraina
Diskusjon om USAs offentliggjøring av etterretning for å forsøke å stanse russiske angrepsplaner i Ukraina
Rebel governance? A literature review of Boko Haram and the Islamic State in West Africa Province
Litteraturen om hvordan opprørere styrer har fundamentalt utfordret ideen om at "styring" er det eneste privilegiet til "de styrende". Til tross for viktige fremskritt det siste tiåret, har studier i stor grad adressert opprøreres styring fra en "institusjonalistisk" tilnærming. Denne gjennomgangen søker å gå utover en slik tilnærming, ved å forstå "styring" som "hele settet med praksiser og normer som styrer dagliglivet i et spesifikt territorium". Denne studien gjør en grundig litteraturgjennomgang av Boko Haram og den islamske staten i Vest-Afrika (ISWAP), og analyserer fem uavhengige variabler som former opprørsstyringen nord-øst i Nigeria og i Niger: illegitim statspraksis, motstandskraft og samhold i samfunnet, eksterne motopprørsaksjoner, 'big men' og ideologi.
Kan Norge oppleve et cyberangrep i dag?
Denne teksten drøfter risiko for cyberangrep rettet mot norsk energiinfrastruktur etter innføringen av økonomiske sanksjoner mot Russland etter at Russland hadde gått til krig mot Ukraina.
Differentiated Integration and EU Outsiders: A Norwegian View
Som ikke-medlem av EU og medlem av EØS siden 1994, har Norge et unikt juridisk, politisk og praktisk forholdt til EU. Denne rapporten, som bygger på semi-strukturerte intervjuer med norske politikere og byråkrater, diskuterer hva økt fokus på "differensiering" i EU kan bety for integrerte tredjeland som Norge, spesielt innenfor utenriks-, sikkerhets-, og forsvarsfeltet.
Heading Forward in Response to Crisis: How the Ukraine Crisis Affected EU Maritime Foreign and Security Policy Integration
Dette kapittelet diskuterer virkningen av Ukraina-krisen på EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske integrasjon. Det argumenteres for at EU har reagert på Russlands aggresjon ved å utdype samarbeidet i områder som ikke er direkte knyttet til Ukraina. To tilfeller er med liten sannsynlighet for å bli berørt av Ukraina-krisen blir analysert: EUs maritime sikkerhetsstrategi og EUs arktiske politikk. I begge disse tilfellene ble enighet mellom EUs medlemsland om å vedta en felles EU-politikk hovedsakelig drevet av Russlands annektering av Krim i 2014. Denne krisen fungerte som et kritisk punkt, og flyttet EUs sikkerhetspolitikk til toppen av EU-agendaen og påvirket motvillige medlemslands holdninger til fordel for å danne felles politikk. På det utenrikspolitiske området utløser krise mer integrasjon ettersom EUs medlemsland reaktivt søker å møte felles utfordringer.
Finlandisering og mulig finsk Nato-medlemskap
Radio intervju om finsk og svensk debatt om NATO-medlemskap. Hvordan påvirker Ukraina-krigen det sikkerhetspolitiske ordskiftet i de nordiske landene?
Russian Certainty of NATO Hostility: Repercussions in the Arctic
Hvordan oppstår og eskalerer et sikkerhetsdilemma mellom parter som antas ikke å nære fiendtlige intensjoner overfor hverandre? Denne artikkelen undersøker russisk offisiell retorikk om NATO in Europa siden 2014 og hvordan denne påvirker samhandlingen i Arktis. Vi undersøker også hvordan Russland fremstiller NATOs intensjoner og handlinger innenfor det de omtaler som en krigstilstand og identifiserer effekten av disse fremstillingene for forholdet mellom Russland og NATO. Vi argumenterer for at Russlands egen retorikk bidrar til å erstatte usikkerhet rundt NATOs hensikter med en overbevisning om at NATO er fiendtlig. Selv om Russland fremdeles fremstiller Arktis som en unik region for samarbeid, kan det bli lite rom for samarbeidslinjen når Russland møter NATO i Nord. Vi fremhever kraften i løpende politisk retorikk og viser hvordan den kan skape en skarp konflikt mellom parter som ikke nødvendigvis søker konflikt. Vi foreslår også at det å moderere politisk retorikk kan bidra til å dempe konflikt.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Uforutsigbare årlige variasjoner i ekstreme værhendelser, som flom og tørke, påvirker landbruksavhengige lokalsamfunn og pastoralistiske mobilitetsmønstre. Slike endringer kan forsterke risikoen for spenninger mellom gjetere og bønder, ofte i forbindelse med jord, beite og vann. Transhumance, inkludert migrasjon over landegrenser fra Sudan gjennom Øvre Nilen Greater Upper Nile, forverrer spredningen av veterinærsykdommer og bidrar til ødeleggelse av miljøet og konkurranse om knappe ressurser. Kvinner og jenter fortsetter å bære byrden av de negative konsekvensene av klimaendringer; Kvinneledede husstander er spesielt utsatt. Klimarelaterte husdyrtap forsterket av allerede eksisterende rivalisering øker risikoen for storfeangrep, noe som kan utløse gjengjeldelse, konflikt i lokalsamfunnet, fordrivelse, forsterket rivalisering mellom lokalsamfunn og dannelse av væpnede grupper.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.