Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.
Enhancing the Effectiveness of the G5 Sahel Force by Strengthening Strategic Coherence and International Support
G5 Sahel består av Burkina Faso, Mali, Mauretania, Niger og Tsjad. G5 Sahel-styrken er en kontraterrorstyrke som opererer i disse landene med støtte fra FNs fredsbevarende operasjon i Mali (MINUSMA). Rapporten tar for seg hvordan det internasjonale samfunnet kan styrke støtten til styrken, og anbefaler at FN etablerer et støttekontor finansiert fra FNs kjernefinanisering (assessed contributions).
Reviewing Jihadist Governance in the Sahel
Hvordan jihadistiske opprørere i Sahel styrer blir sjelden studert i den akademiske litteraturen. De har ofte blitt fremstilt som ‘islamske terrorister’, som oppnår sine mål ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkningen og som finansierer sine aktiviteter gjennom kriminelle nettverk. Nyere forskning viser imidlertid et annet bilde. Jihadistiske opprørere, som andre opprørsgrupper, bruker ofte en rekke strategier for å styre territorium og befolkninger. Måten slike grupper styrer på skiller seg ikke bare mellom land, men også innad i land innenfor samme gruppe. Dette workingpaperet gjennomgår eksisterende litteratur om jihadistisk styring i Vest Afrika, med vekt på Sahel regionen. I dette workingpaperet starter vi med å avklare nøkkelbegreper og definisjoner. Dernest gir vi en kort oversikt over islam og politikk i Sahel, kontekstualiserer fremveksten av Salafist-jihadisme og gir eksempler på historiske tilfeller av jihadistisk styring. Så presenterer vi en kort oversikt over litteratur og syntetiserer eksisterende forskning om jihadistisk opprørsstyring i Sahel. Videre undersøker vi noen kjente eksempler på jihadistisk styring i Nord-Mali, Nigeria og Liptako-Gourma-regionen (som dekker områder av Mali, Burkina Faso og Niger). Vi avslutter med å oppsummere våre funn og diskutere implikasjonene for studier om borgerkrig og opprørsgrupper, samt forslag for videre forskning.
Hvem eier i Norge?
Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull.
Much Ado About Very Little? Migration-Linked Development Assistance — the Cases of Poland and Norway
Som svar på migrasjonskontrollkrisen som toppet seg i Europa i 2015-2016, lovet EU-institusjonene og noen europeiske stater å ta tak i de "grunnleggende årsakene til migrasjon", med bistand sett på som et viktig verktøy i så måte. Ved å sammenligne utviklingssamarbeidspolitikken i Polen og Norge viser denne artikkelen hvordan utviklings- og migrasjonsneksusen har blitt implementert i praksis av både nye og tradisjonelle givere. Til tross for viktige forskjeller på retorisk nivå, har ingen av statene endret deres utviklingssamarbeid vesentlig for å knytte det direkte til migrasjonsinteresser. Dette demonstrerer den begrensede nytten av “grunnleggende årsaker til migrasjon”-tilnærmingen.
Restructuring state power in Sudan
Å utvikle økonomisk politikk etter konflikten i Sudan, er en stor utfordring for den sudanske overgangsregjeringen og for det internasjonale samfunn. Denne artikkel påpeker at å forstå konflikten, dens kostnader og fremskrittene som har skjedd i løpet av den nåværende fredsavtalen, er essensielt for fremgang i politikkreformer i Sudan. Den sudanske overgangsregjeringen har forsøkt å implementere reformer, men har oppnådd lite fremskritt, fordi sivile elementer opererer utenom den eksisterende statsmakt. Det forrige regimets politikk opprettholdt konflikt(er) gjennom både passivt og aktiv muliggjøring overfor sudanske sikkerhetsstyrker. Dette betyr at restrukturering av statsmakt er kritisk for å føre Sudan inn på rett vei mot et bærekraftig demokrati. Denne artikkelen fastslår at å sette strukturelle reformer i Sudan på agendaen, innebærer å etablere kontroll over økonomi-, forsvars- og sikkerhetssektoren.