Hopp til innhold
NUPI skole

Global økonomi

Hva er sentrale spørsmål innen global økonomi?
Media
Media
Foredrag

Nordic Cooperation: Drivers and constraints

Innledning på seminaret "Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions"

  • Sikkerhetspolitikk
  • Regional integrasjon
  • Diplomati
  • Norden
  • Pandemier
  • Sikkerhetspolitikk
  • Regional integrasjon
  • Diplomati
  • Norden
  • Pandemier
Publikasjoner
Publikasjoner
kapittel

Norwegian Gas in Europe in the 2020’s

Denne artikkelen undersøker hvilke faktorer som vil påvirke posisjonen til den norske gassen på markedet i 2020-årene. Med utgangspunkt i en undersøkelse av Norges historiske rolle som gassleverandør til EU, kartlegger denne artikkelen hvilken rolle ulike faktorer har i utformingen av rammebetingelser på det europeiske gassmarkedet som kan påvirke posisjonen til den norske gassen som energikilde. Hovedkonklusjonen er at Norge vil forbli en viktig leverandør av gass frem til 2030, men kan stå overfor noen alvorlige problemer med å forbli aktuelt etter denne datoen på grunn av mulig utarming av gassforekomster og økt EU-fokus på den negative effekten av fossilt brensel på klimaendringer. utvikling av en mer bærekraftig energimiks i Europa samt fremveksten av nye gassleverandører til Europa, først og fremst LNG som kan ta høyere andel av det krympende gassmarkedet i Europa. Utvikling av den kostnadseffektive storskala karbonfangst- og lagringsteknologien (CCS) kan lindre noen energiomstillingsrelaterte smerter og gjøre gass mer akseptabel som energikilde, også hvis utviklingen av hydrogenøkonomi skulle materialisere seg. Den norske gassen kan gjøres om til en viktig innsatsfaktor i grønt hydrogen, en ny lovende energikilde som kombinerer det beste fra de to energiverdene – den fossile og den grønne.

  • Handel
  • Europa
  • Energi
LNG in the baltic sea region
  • Handel
  • Europa
  • Energi
Tinatin  Osmonova

Tinatin Osmonova

Tidligere ansatt

Tinatin Osmonova var gjesteforsker på NUPI i 2022.

  • International economics
  • Economic growth
  • Development policy
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • The Middle East and North Africa
  • Africa
  • Asia
  • North America
  • South and Central America
  • The Arctic
  • The Nordic countries
  • Oceania
  • Climate
  • Energy
  • Governance
  • International organizations
  • International economics
  • Economic growth
  • Development policy
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • The Middle East and North Africa
  • Africa
  • Asia
  • North America
  • South and Central America
  • The Arctic
  • The Nordic countries
  • Oceania
  • Climate
  • Energy
  • Governance
  • International organizations
Claudia Emilie  Aanonsen
Forskere

Claudia Emilie Aanonsen

Seniorforsker

Claudia Emilie Aanonsen er seniorforsker ved NUPI og en del av forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun har ph.d. i statsvitenskap fra Univ...

  • Defence
  • Security policy
  • Cyber
  • Globalisation
  • Foreign policy
  • Governance
  • The EU
  • Defence
  • Security policy
  • Cyber
  • Globalisation
  • Foreign policy
  • Governance
  • The EU
Media
Media
Foredrag

Norden i verden

Forelesning for UDs aspirantkurs, fagdag om Norden.

  • Forsvar og sikkerhet
  • Sikkerhetspolitikk
  • Global økonomi
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Norden
  • Global styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • Forsvar og sikkerhet
  • Sikkerhetspolitikk
  • Global økonomi
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Norden
  • Global styring
  • Internasjonale organisasjoner
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel
Tamta Gelashvili, Helge Blakkisrud, Pål Kolstø, Pål Kolstø

Trade, Trust, and De Facto State Conflicts: Abkhazia’s International Economic Engagement

Fremmer handel virkelig tillit? I konfliktherjede regioner kan utviklingen av handelsforbindelser bidra til å endre konflikter eller til og med legge til rette for fredsbygging. Men når det gjelder de facto stater – stater med ingen eller begrenset internasjonal anerkjennelse – er forholdet mellom de to kanskje ikke fullt så enkelt. En nærmere titt på Abkhasia, en de facto-stat i det omstridte nabolaget mellom Russland og EU, viser at handel kan trives selv i en post-konfliktsituasjon der den gjensidige mistilliten er høy. Men så lenge handel skjer uformelt og i skyggen, hjelper det ikke med å bygge tillit på statlig nivå.

  • Global økonomi
  • Internasjonal økonomi
  • Handel
  • Regioner
  • Russland og Eurasia
  • Fred, krise og konflikt
  • Konflikt
Screen-Shot-2021-12-12-at-3.57.38-PM-220x242_large.png
  • Global økonomi
  • Internasjonal økonomi
  • Handel
  • Regioner
  • Russland og Eurasia
  • Fred, krise og konflikt
  • Konflikt
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions

Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?

  • Forsvar og sikkerhet
  • Sikkerhetspolitikk
  • Global økonomi
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Norden
  • Fred, krise og konflikt
  • Pandemier
FIIAreport68Nov2021.png
  • Forsvar og sikkerhet
  • Sikkerhetspolitikk
  • Global økonomi
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Norden
  • Fred, krise og konflikt
  • Pandemier
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment

Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Norden
NordicPartnershipChoicesInAFierierSecurityEnvironment.png
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Norden
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Chinese digi-tech politics: Steering growth, spurring innovation, and reinforcing control

Kina er en voksende makt innen digital teknologi (digi-tek) og er en ledende leverandør av digi-tek ressurser internasjonalt. Kinas digi-tek vekst bidrar til å skape vekstmuligheter i andre utviklingsland, men fører også til bekymring rundt digital sikkerhet og beskyttelsen av individuelle rettigheter. Digi-tek står i sentrum for stormaktrivaliseringen som utspiller seg mellom Kina og USA. I denne briefen studerer vi driverne og implikasjonene av kinesisk digi-tek politikk, også med et blikk mot norske digi-tek interesser.

  • Forsvar og sikkerhet
  • Cyber
  • Global økonomi
  • Internasjonal økonomi
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Utviklingspolitikk
  • Regioner
  • Asia
Frontbilde_large.png
  • Forsvar og sikkerhet
  • Cyber
  • Global økonomi
  • Internasjonal økonomi
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Utviklingspolitikk
  • Regioner
  • Asia
Publikasjoner
Publikasjoner
kapittel

Securitisation of the EU approach to the Western Balkans: from conflict transformation to crisis management.

Dette kapittelet analyserer EUs kriserespons på Vest-Balkan gjennom linsen til EULEX. Ved å utforske hvordan de som er umiddelbart ansvarlige for mandatutførelsen og de som er direkte berørt av dets resultater oppfatter EULEX, påpeker vi fallgruvene ved politisk innblanding. Mens EULEX har blitt ansett som en viktig vakthund for å forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, fortsetter EUs tilnærming til Kosovo og regionen å være preget av konkurrerende prioriteringer: EUs bredere politiske mål påvirker og hindrer EULEX’ juridiske arbeid. I sin tur reduserer dette lokalbefolkningens tillit til EULEX og undergraver EUs overordnede mål om å fremme godt styresett og et europeisk perspektiv for Kosovo. Denne spenningen understreker motsetningene i EUs kortsiktige fokus på krisehåndtering og dets mer langsiktige fokus på krisetransformasjon. Dette er spesielt problematisk for en aktør hvis selvbilde som en «normativ makt» er underbygget av en antakelse om at dens innflytelse i verden er oppnådd gjennom «ideenes makt».

  • Forsvar og sikkerhet
  • Sikkerhetspolitikk
  • Global økonomi
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Europa
  • Fred, krise og konflikt
  • Konflikt
  • Global styring
  • Menneskerettigheter
  • Styring
  • EU
The-EU-and-Crisis-response_large.jpg
  • Forsvar og sikkerhet
  • Sikkerhetspolitikk
  • Global økonomi
  • Regional integrasjon
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Regioner
  • Europa
  • Fred, krise og konflikt
  • Konflikt
  • Global styring
  • Menneskerettigheter
  • Styring
  • EU
291 - 300 av 1099 oppføringer