Holdninger til utenlandske investeringer fra Kina i de nordiske land
Hva er holdningene i de nordiske landene til utenlandske investeringer? Spiller det noen rolle for befolkningen hvor de utenlandske investeringene kommer fra? Er man mer skeptisk til utenlandske investeringer innenfor noen sektorer av økonomien, mens man er mindre skeptisk til utenlandske investeringer innenfor andre sektorer? Dette essayet presenterer resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse blant befolkningene i alle de nordiske landene.
Mathilde Tomine Eriksdatter Giske
Mathilde er forsker i Forskningsgruppen for forsvar og sikkerhet, og jobber med prosjektet «Re-Engaging with Neighbours in a State of War and Geop...
Roads to Power? The political effects of infrastructure projects in Asia (ROADS)
Fører investeringer i andre lands infrastruktur til økt politisk innflytelse? ROADS søker å svare på dette spørsmålet ved å se nærmere på Kinas globale infrastrukturrolle og hvilke alt...
Consequences of Investments for National Security (COINS)
Hvordan kan liberale åpne samfunn høste fordelene av åpne økonomier, samtidig som de beskytter sine legitime sikkerhetsinteresser? I prosjektet «Consequences of Investments for Nationa...
The WTO Reference Paper meets EU common regulatory policy in CETA
Den teknologiske utviklingen går raskt i telesektoren, og markedsregulering i EØS forandrer seg med teknologi og markedsforhold. Internasjonale handelsavtaler forandres imidlertid i liten grad etter at de er signert. I WTO har 80 land nedfelt forpliktelser til markedsregulering i et referansepapir fra 1998. Tele-kapitlene i regionale og bilaterale handelsavtaler bygger på dette. Artikkelen sammenligner markedsregulering i EØS med forpliktelsene i WTO og CETA (avtalen mellom EU og Canada) og finner at bestemmelsene langt på veg er utdaterte. Videre estimeres virkningen av å binde markedsregulering i handelsavtaler. Artikkelen finner at å binde markedsregulering ikke har noen effekt på handel med teletjenester utover effekten av å binde markedsadgang. Gitt dette og at markedsregulering er kompleks og dynamisk, konkluderes det at internasjonalt samarbeid om markedsregulering best ivaretas av ITU og andre samarbeidsorganer med spesialkompetanse i telesektoren. Dette hindrer også muligheten for at markedsreguleringsreformer blir en forhandlingsbrikke som holdes tilbake på grunn av interessemotsetninger på helt andre områder.