Consequences of Investments for National Security

Når utenlandske aktører ønsker å investere, har investeringene tradisjonelt sett møtt få reguleringer og restriksjoner. I perioden dominert av «Washington-konsensus» –  en politisk enighet om åpne markeder og fri konkurranse – vurderte man utenlandsinvesteringer som positive siden de ofte skapte arbeidsplasser og innovasjon, og sikret tilgang på kapital og teknologi.

Det siste tiåret har imidlertid tonen skiftet. Før var det vanligst at utenlandske investeringer beveget seg mellom industrialiserte land, eller til utviklingsland. I det siste har vi sett en stor økning i investeringsstrømmer fra land Norge ikke kan ha et sikkerhetssamarbeid med, som Kina og Russland. Noen av investorene kan også ha tilknytning til statsapparatet i disse landene. 

Se prosjektleder Morten Skumsrud Andersen forklare COINS-prosjektet:

Oppmerksomheten rundt sikkerhetsaspektet ved investeringer fra utlandet har dermed økt. Noen utenlandske investeringer kan skade samfunnsmessig eller nasjonal sikkerhet, spesielt hvis de er relatert til kritisk infrastruktur, skaper usunn avhengighet eller gir utenforstående aktører uønsket tilgang til sensitiv informasjon. Man spør seg hvem det er som egentlig investerer, og om motivene for å investere kan være mer enn bare profitt. I mange land har dermed utenlandske investeringer blitt en sentral utfordring for nasjonal sikkerhet. EU har innført nye regler for å kontrollere investeringer fra utlandet. De Nordiske landene innfører også strengere kontroller for utenlandsinvesteringer - Norge har en ny sikkerhetslov - og investeringer fra land som Kina og Russland nevnes i trusselvurderingene til sikkerhetstjenestene.

I Norge ble denne utviklingen tydeliggjort av saken om det mulige russiske oppkjøpet av Bergen Engines.

COINS

Med dette oppstår en ny utfordring: Hvordan kan liberale åpne samfunn høste fordelene av åpne økonomier, samtidig som de beskytter sine legitime sikkerhetsinteresser? I prosjektet «Consequences of Investments for National Security» undersøker vi hvordan liberale økonomier kan tiltrekke utenlandske investeringer, og samtidig redusere og håndtere risikoen forbundet med slike investeringer.

Denne balansen mellom åpehet og sikkerhet er vanskelig, og vil avhenge av de forskjellig landenes behov for investeringer, risikovillighet, og kapasitet for kontroll. Noen stater er strenge, mens andre er skeptiske til å kontrollere og begrense investeringer. Forskjellige kontrollregimer kan føre til internasjonale spenninger, som vi har sett i diskusjoner mellom USA og Europa angående Huaweis ønske om å investere i 5G nettet.

Dette er en utfordring også fordi hva «sikkerhet», «nasjonale interesser» eller «kritisk infrastruktur» er, ikke gir seg selv. Så hvor bredt skal man definere dette? Det er ganske klart at dette er forsvarsinstallasjoner og våpenindustri, og også strøm, internett, og slike ting. Men hva med arbeidsplasser, kapasitet for innovasjon og konkurransekraft, flyselskaper, tog og jernbane, landbruk, miljø? Er investeringer i dette en sikkerhetsutfordring stor nok til potensielt å stoppe dem? Hvor mye av positive investeringer som vi ønsker stenger man for da?

Dette dillemmaet blir enda mer komplisert når vi vet at proteksjonisme, økonomisk nasjonalisme, og motstand mot globalisering er økende i mange land. Når begrepet om hva som er sikkerhet utvides, vil det ofte være nærliggende å benytte sikkerhetsargumentet som et påskudd for en proteksjonistisk politikk.

Det handler imidlertid om mer enn proteksjonisme - det handler om maktpolitikk, og interstatlige interaksjoner i den globale økonomien. Vi ser at økonomi og investeringer i økende grad blir en arena for maktpolitikk, der egen sikkerhet kan trumfe den kollektive interessen i et åpent økonomisk system og en liberal orden.

Norge er som en liten/mellomstor stat avhengig av et stabilt, multilateralt system og gevinstene av en åpen økonomi. Vi må som andre også ta sikkerhetshensyn. Så hva gjør vi?

I COINS vil vi blant annet:

• Se nærmere på hvordan, under hvilke betingelser, og i hvilken grad utenlandske investeringer representerer en sikkerhetsutfordring, og hvordan man best skal forstå, vurdere, måle, redusere og håndtere risiko.
• Utvikle et nytt datasett som gjør at vi bedre kan forstå omfanget og utviklingen av utenlandske investeringer.
• Gjennomføre en internasjonal komparativ studie av hvordan ulike land tolker og vurderer risiko og hvordan de har utformet juridiske og politiske instrumenter for å redusere slike risikoer. Her vil vi også vurdere noen av de mulighetene og begrensningene som ligger i nærmere europeisk samarbeid på dette området.
• Den overordnede ambisjonen med prosjektet er å øke forståelsen vår for risikoen forbundet med utenlandske investeringer, teoretisk, konseptuelt og empirisk, samt å produsere forskningsbasert kunnskap som kan bidra til å støtte beslutningsprosesser for å redusere slike risikoer på best mulig måte.

Presentasjon av coins

Se Morten S. Andersen, Hege Medin and Ulf Sverdrup (NUPI) snakke om kinsesiske investeringer i Nord-Europa, i deres presentasjon av COINS-prosjektet på det andre webinaret i serien "China-Europe research highlights" fra China in Europe Research Network (CHERN):