Norway’s work on climate, peace, and security in the UN Security Council
Klimasikkerhet var en av Norges prioriteter under sin periode som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd (2021-2022). Hva oppnådde Norge? Hans Olav Ibr...
Energy justice and energy democracy: Separated twins, rival concepts or just buzzwords?
Many new concepts have emerged to better capture socio-technical change in energy systems from a normative perspective. Two of the most visible, popularized, and politically charged are Energy Justice and Energy Democracy, but it is the tension between them that has drawn recent controversy. Instead of arguing for the superiority of one over the other, this paper's aim is to demonstrate their differential contribution and areas of productive overlap using both quantitative and qualitative measures. It presents the results of the systematic review of 495 articles on Energy Democracy and Energy Justice in the Web of Science database, with attention to the geographical focus, scale, technology, and social groups dominant in both literatures. We find that both the concepts and literatures employing them are very closely related, almost like twins. The key difference is the failure of the Energy Democracy literature to engage with questions of energy poverty and distributional (in)justice. For Energy Justice, we find that despite lip service paid to, for example, the Global South, normative research in energy transitions sphere remains highly Western-centric. We highlight, too, that both terms are most often used as buzzwords and that this undermines knowledge building and the radical potential for change which is inherent in the two concepts and their applications.
Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.
Norge – klimahykler eller redningsland?
Er ambisjonen om å være en klimaforkjemper ute i verden forenelig med at Norge produserer en ikke akkurat ubetydelig mengde olje og gass?Det er et...
Technology and maritime security in Africa: Opportunities and challenges in Gulf of Guinea
Sikkerhetstrusler til sjøs undergraver sikkerhet og trygghet på havet og, i sin tur, kyststatenes innsats for å utnytte ressursene i deres maritime domene. Denne påstanden er sann for kyststater og Små Øystater i Utvikling (SIDS) på det afrikanske kontinentet, der begrensede maritime håndhevelseskapasiteter har økt sikkerhetstruslene til sjøs, som ulovlig, urapportert og uregulert fiske, piratvirksomhet og væpnet ran til sjøs, dumping av giftig avfall og andre ulovlige aktiviteter. Afrikanske mariner og deres utenlandske partnere utnytter de mulighetene teknologien gir for å forbedre sikkerhet og trygghet. Teknologi har ført til identifikasjon av kriminelle på havet, deres fangst og rettsforfølgelse, noe som gjør den avgjørende for å forbedre maritim sikkerhet. Som sådan er fordelene med dens bruk for maritim sikkerhet ubestridelige. Imidlertid innebærer bruk av teknologi utfordringer som må vurderes. Med dette i tankene, gir vår forskning et originalt bidrag ved å utforske mulighetene for å bruke teknologi til å fremme maritim sikkerhet og trygghet i Afrika, suksesser og utfordringer med vekt på Guineabukten-regionen. Basert på spørreundersøkelsesdata fra personell innen maritim lov-håndhevelse, byråer som støtter implementeringen av Yaoundé-kodeksen (2013), og en gjennomgang av relevant litteratur og politiske dokumenter, hevder vi at teknologi har betydelig forbedret bevisstheten om det maritime domenet og effektiv implementering av maritim sikkerhet og trygghet i Guineabukten. Det er imidlertid avgjørende å adressere eksisterende begrensninger og styrke menneskelig kapasitet for å opprettholde denne fremgangen.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Democratic Republic of the Congo
The Democratic Republic of the Congo (DRC) is faced with a confluence of climate change, environmental degradation, resource exploitation and conflict dynamics that is exacerbating insecurity in the country. The dual impact of climate change and the global green energy transition risks deepening divisions over resource management and fostering intercommunal conflict over resources such as land and water. Climate related security risks threaten to undermine human security through increased livelihood and food insecurity and changing patterns of transhumance.
Knowledge Gaps in the Nexus of Climate, Peace and Security
There is a growing body of research on the relationship between climate change and peace and security. Research shows that the effects of climate change can exacerbate existing vulnerabilities, such as food and water security, and in combination with other factors can also increase the risk of violent conflict. It is increasingly recognized that actions taken to prevent and manage conflict can be coordinated and integrated with actions to mitigate and adapt to climate change. Such cross-disciplinary cooperation can generate outcomes that are beneficial for both a sustainable peace and environment. The COP27 Presidency initiative titled “Climate Responses for Sustaining Peace” (CRSP), has taken a leading role in this movement by spearheading a discursive pivot from a climate security nexus towards a climate and peacebuilding nexus, with multifaceted and holistic approaches. The literature on how to integrate climate adaption and mitigation actions in efforts to build sustainable peace is still underdeveloped. However, there are related fields, such as the relationship between peace, conflict and natural resource management that may offer comparable lessons. This policy paper takes stock of the existing knowledge and identifies knowledge gaps for policy practice in the crucial, complex and emergent field of climate, peace and security. It classifies significant gaps in our actionable knowledge by sorting them into operational knowledge gaps, climate finance knowledge gaps, and gaps in the knowledge infrastructure.