The Institutional Dynamics of Global Governance in Hard Times: Innovation or Decline?
I innledningen til dette rundebordet argumenterer vi for at global styring står overfor store utfordinger, fordi den påvirkes av en rekke betydelige utviklingstrekk som dreier seg om endringer i maktfordeling mellom stater, fremvekst av nasjonalistisk populisme, og hyppige transnasjonale kriser – samtidig som den forsøker å legge til rette for kollektiv handling i møte med komplekse samarbeidsproblemer. Med dette bakteppet skisseres to hovedtrender av institusjonell utvikling i global styring. For det første, så ser vi at formelle mellomstatlige organisasjoner (FIGOs) stagnerer, og er i fastlåste situasjoner på grunn av store sosiale, (geo)politiske, økonomiske og teknologiske endringer. For det andre, ser vi en spredning av ulike typer «lavkostinstitusjoner» eller uformelle samarbeid. For å hjelpe oss å tenke systematisk om hvordan disse to institusjonelle dynamikkene påvirker global styring, utvikler artikkelen to teser: innovasjonstesen og forfallstesen. I innovasjonshypotesen hevder vi at ved å gå fra et relativt eksklusivt og hierarkisk system, sentrert rundt FIGOs, til et mer inkluderende og heterarkisk system, basert på institusjonelt mangfold, tilpasses global styring til endringer i politisk og økonomisk makt. I forfallshypotesen argumenterer vi for at de to institusjonelle trendene undergraver regelbasert multilateralisme og kan føre til et skifte tilbake mot tradisjonell stormaktspolitikk.
The Neighbourhood: Europe’s enlargement moment
Mark Leonard lanserer en ny podkastserie sammen med Lykke Friis for å utforske framtiden til EUs utvidelse – og Danmarks rolle i å forme den. Epis...
From the Algiers Process to the Inter-Malian Dialogue: Women’s Participation in Peace and Reconciliation Processes in Mali 2013-2025
Dette forskningsnotatet drøfter utfordringer og muligheter knyttet til kvinners deltakelse i fredsprosessen i Alger (2013–2023) og den intermaliske dialogen for fred og nasjonal forsoning (2023–2025). Aktivister og beslutningstakere har brukt FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS), KFS-agendaen og andre politiske rammeverk for å presse på for kvinners deltakelse på alle nivåer i forebygging, håndtering og løsning av konflikter rundt om i verden. Likevel er kvinner fortsatt underrepresentert i fredsprosesser. I Mali er kvinner, jenter og andre marginaliserte grupper direkte berørt av konflikt, men står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å få innpass i og å påvirke fred- og dialogprosesser. Kvinners deltakelse i fremtidige konfliktløsnings- og dialogtiltak i Mali og Sahel er derfor sentralt for å sikre et bredere engasjement fra de berørte delene av befolkningen og varig fred.
Frokostseminar: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken – hva nå?
Velkommen til lansering og debatt om fremtiden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i norsk og nordisk utenrikspolitikk.
Report on the Status of Norwegian Support to Women, Peace and Security
Denne rapporten er en gjennomgang av norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet, med hovedfokus på utenrikstjenestens arbeid i satsingslandene identifisert i den norske handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet, 2023–2030. Basert på intervjuer, samtaler, observasjon og dokumentstudier drøfter rapporten norsk støtte og utfordringene knyttet til gjennomføringen i de prioriterte landene. Rapporten tar også opp aspekter knyttet til institusjonalisering og kjønnsperspektiver, samt monitorering av fremdriften gjeldende gjennomføring og resultater av den norske støtten. Rapporten finner at det er høy grad av kunnskap i Utenriksdepartementet (UD) om kvinner, fred og sikkerhet, og at handlingsplanen så langt har vært vellykket med å sette overordnede prioriteringer, mobilisere innsats og å øke bevisstheten. Likevel er det variasjon i hvilken grad handlingsplanen er en driver eller et verktøy for strategisk gjennomføring av innsatsen. Når det gjelder institusjonalisering og integrering på tvers av utenrikstjenesten, finner rapporten at mange viktige verktøy, rammeverk, retningslinjer og praksiser er etablert, men at dette arbeidet er noe ujevnt og krever fortsatt oppmerksomhet og innsats.
Boklansering: Fellesskap i fare
Ytre høyre endrer Europa slik vi kjenner det. Og på den andre siden av Atlanterhavet sitter en president som forakter EU og forfekter andre verdier enn det europeiske fellesskapet er grunnlagt på. Hva må til for at Europa ikke skal rakne? Hva med Norge i alt dette? Bli med når Øyvind Svendsen lanserer sin nye bok på Litteraturhuset, i samtale med Guri Melby, Marte Spurkland og Ole Martin Stormoen.
Topographies of global-local connections in the Amazon: An analysis of networks of stakeholder participation in international environmental projects
Global styring har lenge forsøkt å bli mer lokal ved å inkludere lokale stemmer og kunnskap for å bli mer rettferdig og effektiv. Dette gjelder særlig miljøstyring, der polysentriske styringsformer kan gi lokale aktører større ansvar og bidra til bærekraftig ressursbruk. Likevel er det fortsatt store internasjonale organisasjoner og finansieringsinstitusjoner som avgjør hvilke lokale aktører og hvilken kunnskap som får plass i global styring. Denne artikkelen spør: Hvilke aktører er inkludert i den globale styringen av Amazonas, og hvordan deltar de? For å svare på dette analyserer forfatterne nettverket av interessenter som utvikler, gjennomfører eller styrer internasjonalt finansierte prosjekter i Amazonas. De ser spesielt på prosjekter innenfor "Global Environmental Facility" med hovedaktiviteter i Amazonas-regnskogen. Analysen viser hvilke hierarkier og ekskluderingsmønstre som finnes i disse nettverkene. Den identifiserer hvilke aktører som har sentrale roller, hvilke som står mer i utkanten, og hvilke som er underrepresentert. Dette gir en bedre forståelse av maktforholdene i samspillet mellom globale og lokale aktører i styringen av Amazonas.