The Role of Ad Hoc Security Initiatives and Enterprise Security Arrangements in the Protection of Civilians in Africa
Afrikanskledede ad hoc-sikkerhetsinitiativer (ASIs) og virksomhetsbaserte sikkerhetsordninger (ESAs) tilbyr fleksible og raske responser på komplekse trusler, men forblir sterkt militariserte, svakt integrert i AU-rammeverk og dårlig tilpasset standarder for beskyttelse av sivile (POC). Deres vektlegging av opprørsbekjempelse, avhengighet av ekstern støtte og mangel på sivile komponenter undergraver ofte tilliten i lokalsamfunnene og bredere fredsprosesser. Selv om enkelte positive praksiser har fremkommet—som sivil-militært samarbeid i MNJTF og Rwandas lokalsamfunnsrettede innsats i Mosambik—er disse fortsatt ujevne og lite systematiske. Uten en systematisk integrering av AUs POC-politikk, sivile strukturer og politiske strategier vil ASIs og ESAs ha begrenset evne til å levere bærekraftige resultater når det gjelder beskyttelse av sivile.
Transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i endring: Implikasjoner for Europa og Norge (TransatDefence)
Transatlantiske relasjoner er hjørnesteinen i Norges sikkerhet og forsvar. TransatDefence undersøker hvordan endringer i USAs sikkerhetspolitiske fokus, økt polarisering og krigen i Uk...
Å sette dagsorden – Slik utfordrer autoritære stater global styring
Basert på sin nye bok, "Dictating the Agenda", skal Alexander Cooley og Alexander Dukalskis snakke om hvordan autoritære krefter nå gjør seg gjeldende på tvers av flere områder innen global styring, når Senter for geopolitikk inviterer til sin årlige forelesning.
Å sette dagsorden – Slik utfordrer autoritære stater global styring
Basert på sin nye bok, "Dictating the Agenda", skal Alexander Cooley og Alexander Dukalskis snakke om hvordan autoritære krefter nå gjør seg gjeldende på tvers av flere områder innen global styring, når Senter for geopolitikk inviterer til sin årlige forelesning.
Frokostseminar: Er internasjonalt samarbeid fortsatt mulig?
Dette seminaret diskuterer muligheten for internasjonalt samarbeid i dag, med vekt på transnasjonale nettverks rolle i å drive fram endring.
Tarald Gulseth Berge
Tarald er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge og forsker II ved Norsk utenrikspolitisk institut...
Kristin Anabel Eggeling
Kristin Anabel Eggeling forsker på diplomati, multilateralisme, den Europeiske Union, kultur og teknologi i internasjonal politikk. På NUPI jobber...
Anarchy is What the Balance of Power Made of It: Two Core Concepts and The Public/Private Distinction in International Relations
I denne artikkelen stiller Morten Skumsrud Andersen spørsmål ved en velkjent antakelse i studiet av internasjonale relasjoner (IR): at maktbalanse og anarki er gjensidig forsterkende begreper. Han argumenterer i stedet for at dette forholdet verken er naturlig eller nødvendig. Moderne forståelser av anarki gjenspeiler ikke tidløse trekk ved internasjonal politikk, men er historisk betingede resultater av endringer i hvordan selve maktbalansebegrepet har blitt forstått og anvendt. Ved å trekke på begrepshistorie sporer forskeren hvordan maktbalansen gikk fra å være et prinsipp som uttrykte Europas felles interesse på 1700-tallet, til å bli et uttrykk for nasjonal rivalisering og konkurrerende egeninteresse på 1800-tallet. Denne transformasjonen ble mulig gjennom en bredere omdefinering av skillet mellom offentlig og privat, som gjorde det mulig å forestille seg stater som atomistiske enheter i et desentralisert, markedsliknende konkurransesystem – det som etter hvert ble forstått som anarki. Ved å gjenskape maktbalansens praktiske historie, gir Andersen en ny tolkning av genealogien til to grunnleggende IR-begreper og oppfordrer til større refleksivitet rundt de analytiske verktøyene vi bruker for å teoretisere internasjonale relasjoner.