UN reform, budget cuts and gender backlash: What is at stake for Women, Peace and Security in peace operations?
Dette forskningsnotatet ser på hvilke mulige konsekvenser FNs reformarbeid og økonomiske kutt kan ha for arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i fredsoperasjoner. Basert på intervjuer med representanter fra medlemsland og FN-ansatte som jobber i FNs hovedkvarter og i fredsoperasjoner, finner forfatterne at planlagte kutt og antifeminisme i FN-systemet har en negativ innvirkning på gjennomføringen av KFS-agendaen i fredsoperasjoner. Videre går KFS-arbeidet fra å være underfinansiert til å bli nedprioritert, noe som fører til tap av ekspertise i fredsbevarende operasjoner, og bidrar til å redusere kvinners politiske handlingsrom i postkonfliktstater. Forfatterne konkluderer med at det blir viktig å beskytte eksisterende ressurser, kunnskap og ekspertise på KFS når FNs medlemsland skal ta stilling til reformer og budsjettkutt.
Time and Compromise in UNCITRAL’s Working Group III
I multilaterale forhandlinger påvirker tid både forhandlingsflyt og interaksjonen mellom partene. Når tidsfrister nærmer seg blir tid et pressmiddel, et som kan brukes til å frembringe kompromisser eller presse gjennom avtaler. I denne bloggposten, publisert i European Journal of Internal Law, undersøker vi hvordan denne tids- og kompromissdynamikken utspiller seg i de pågående forhandlingene om reform av system for investor-stat tvisteløsning (ISDS) i FNs kommisjon for internasjonal handelsrett.
Mot en postliberal global orden? Det liberale Vestens kriser
Artikkelen diskuterer det liberale Vestens svekkede posisjon i global styring, og betydningen av Trumps USA i dette landskapet. Artikkelens første del skisserer tre sentrale ideologiske og geopolitiske utviklingstrekk relatert til global orden som går på tvers av de dominerende dikotomiene mellom Vesten og Ikke-Vesten, demokratier og autokratier. Selv om verden er i endring, og det liberale hegemoniet fra tiden etter 1989 er i vesentlig revers, blir ikke verdensorden postliberal med det første. Del to diskuterer hvordan det vestlige selvbildet som et samlet liberalt «vi» har raknet utover 2000-tallet. For det første har vestlige stater selv systematisk undergravet noen av de verdiene og institusjonene man har hevdet å representere. Avstanden mellom selvbilde og realitet, parallelt med utadrettet moralisering, har skapt en omfattende vestlig legitimitetskrise. For det andre har ytre høyre blitt en sentral del av det vestlige politiske landskapet. Det nye transatlantiske verdifellesskapet under Trump er ikke liberalt, men høyreradikalt. Spenningene i verdifellesskapet står der uavhengig av som sitter ved makten i USA. Konklusjonen er at det ikke lenger er mulig å snakke om et enhetlig vestlig liberalt «vi». Å fortsatt insistere på det, vil bare ytterligere forsterke Vestens indre og ytre spenninger.
How Lebanon’s security sector works amidst state collapse
Denne artikkelen undersøker hvordan Libanons hybride sikkerhetsordener har blitt reforhandlet under nyere kriser, særlig landets økonomiske sammenbrudd fra 2019 til 2023 og den regionale krigen mellom Israel og Hizbollah i 2023–2024. Analysen bygger på rammeverket "Areas of Limited Statehood" for å vise hvordan formelle og uformelle styringsformer sameksisterer når statens kapasitet svekkes. Studien bidrar til forståelsen av styring i sårbare stater ved å rette oppmerksomheten mot såkalte state effects, det vil si de fysiske og observerbare manifestasjonene av staten i hverdagen. Funnene viser at Libanons hybride sikkerhetssystem tok i bruk en rekke strategier for å overleve den økonomiske krisen. Sikkerhetssektoren ble mer avhengig av internasjonal bistand, og mange ansatte måtte supplere inntektene sine med ekstraarbeid utenfor tjenesten, ofte med ledelsens stilltiende aksept. Samtidig ble aktiviteter nedskalert, og tilkarringsvirksomhet (rent seeking) økte. På kort sikt bidro disse strategiene til å holde sikkerhetssektoren i drift. På lengre sikt har de imidlertid forsterket korrupsjon og dermed undergravd den stabiliteten som tiltakene i utgangspunktet skulle sikre. Artikkelen drøfter også den libanesiske hærens utvidede rolle etter den siste konflikten med Israel. I henhold til våpenhvilen som ble inngått mot slutten av 2024 har hæren fått ansvar for å avvæpne Hizbollah og håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1701. Dette setter hæren i en krevende posisjon: Den må balansere mellom å oppfylle internasjonale forpliktelser og å bevare internt samhold i en situasjon preget av økende misnøye blant Hizbollahs tilhengere.
Safeguarding the WPS Agenda across Africa amid a Changing Global Order
De siste 25 årene har agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (WPS) fått stadig større oppmerksomhet i FNs sikkerhetsråd (UNSC). Rådets arbeid har i hovedsak vært rettet mot beskyttelse av kvinner og jenter – snarere enn forebygging eller reell deltakelse. Samtidig har gjennomføringen av agendaen vært ujevn og inkonsekvent på tvers av mandater. De senere årene har økende geopolitiske spenninger, en fremvekst av autoritær politikk og tiltagende antifeministiske strømninger ytterligere svekket WPS-agendaen. Ofte blir den underordnet innenrikspolitiske hensyn. Denne policy briefen vurderer statusen for WPS-agendaen i en tid preget av avtakende giverfinansiering og skiftende globale prioriteringer. Den løfter frem sentrale resultater oppnådd av lokale kvinnenettverk i Afrika, og drøfter hvordan disse fremskrittene kan bevares og videreutvikles under nye politiske og økonomiske rammevilkår. Notatet argumenterer for at arbeidet med å fremme WPS-agendaen i en stadig mer uforutsigbar politisk orden krever en sammensatt tilnærming som tar høyde for globale konflikter, økende ulikhet og en ny autoritær bølge. Dette innebærer å styrke eksisterende rammeverk, utvide agendaens nedslagsfelt til å omfatte flere problemområder, og sikre at kvinners stemmer får reell innflytelse i beslutninger som gjelder fred og sikkerhet.
Integrating ad hoc coalitions in international conflict management
Mens FNs fredsbevarende operasjoner har vært på tilbaketog siden 2014 har ad hoc-koalisjoner fått økt betydning i internasjonal konflikthåndtering. Vi argumenterer for at disse to utviklingstrekkene har endret feltet for internasjonal konflikthåndtering til det vi kaller «konflikthåndtering à la carte». Eksempler på ad hoc-koalisjoner i internasjonal konflikthåndtering inkluderer Multinational Joint Task Force som bekjemper Boko Haram-opprøret i Tsjadsjøregionen, samt maritime oppdrag som den USA-ledede Coalition Task Force Sentinel i Gulfen og den Kenya-ledede Multinational Security Support Mission i Haiti. Etter å ha analysert konsekvensene av denne utviklingen for internasjonal konflikthåndtering, skisserer vi tre typer differensiert integrasjon av ad hoc-koalisjoner i internasjonal konflikthåndtering og diskuterer eksempler på disse. Deretter gir vi råd om hvordan stater kan skape synergi og integrere ad hoc-koalisjoner med FN-ledede og regionalt ledede initiativer, for å øke effektiviteten, men samtidig bevare et robust og legitimt institusjonelt verktøysett for internasjonal konflikthåndtering. Avslutningsvis argumenterer vi for at ettersom FN omstiller seg til å bli en tjenesteleverandør gjennom å adoptere en modulær tilnærming, bør organisasjonen fortsette å investere i tverrorganisatorisk samarbeid innen områder som logistikk, finansiering og ansvarlighet for menneskerettigheter – inkludert samarbeid med ad hoc-koalisjoner.