Safeguarding the WPS Agenda across Africa amid a Changing Global Order
De siste 25 årene har agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (WPS) fått stadig større oppmerksomhet i FNs sikkerhetsråd (UNSC). Rådets arbeid har i hovedsak vært rettet mot beskyttelse av kvinner og jenter – snarere enn forebygging eller reell deltakelse. Samtidig har gjennomføringen av agendaen vært ujevn og inkonsekvent på tvers av mandater. De senere årene har økende geopolitiske spenninger, en fremvekst av autoritær politikk og tiltagende antifeministiske strømninger ytterligere svekket WPS-agendaen. Ofte blir den underordnet innenrikspolitiske hensyn. Denne policy briefen vurderer statusen for WPS-agendaen i en tid preget av avtakende giverfinansiering og skiftende globale prioriteringer. Den løfter frem sentrale resultater oppnådd av lokale kvinnenettverk i Afrika, og drøfter hvordan disse fremskrittene kan bevares og videreutvikles under nye politiske og økonomiske rammevilkår. Notatet argumenterer for at arbeidet med å fremme WPS-agendaen i en stadig mer uforutsigbar politisk orden krever en sammensatt tilnærming som tar høyde for globale konflikter, økende ulikhet og en ny autoritær bølge. Dette innebærer å styrke eksisterende rammeverk, utvide agendaens nedslagsfelt til å omfatte flere problemområder, og sikre at kvinners stemmer får reell innflytelse i beslutninger som gjelder fred og sikkerhet.
Integrating ad hoc coalitions in international conflict management
Mens FNs fredsbevarende operasjoner har vært på tilbaketog siden 2014 har ad hoc-koalisjoner fått økt betydning i internasjonal konflikthåndtering. Vi argumenterer for at disse to utviklingstrekkene har endret feltet for internasjonal konflikthåndtering til det vi kaller «konflikthåndtering à la carte». Eksempler på ad hoc-koalisjoner i internasjonal konflikthåndtering inkluderer Multinational Joint Task Force som bekjemper Boko Haram-opprøret i Tsjadsjøregionen, samt maritime oppdrag som den USA-ledede Coalition Task Force Sentinel i Gulfen og den Kenya-ledede Multinational Security Support Mission i Haiti. Etter å ha analysert konsekvensene av denne utviklingen for internasjonal konflikthåndtering, skisserer vi tre typer differensiert integrasjon av ad hoc-koalisjoner i internasjonal konflikthåndtering og diskuterer eksempler på disse. Deretter gir vi råd om hvordan stater kan skape synergi og integrere ad hoc-koalisjoner med FN-ledede og regionalt ledede initiativer, for å øke effektiviteten, men samtidig bevare et robust og legitimt institusjonelt verktøysett for internasjonal konflikthåndtering. Avslutningsvis argumenterer vi for at ettersom FN omstiller seg til å bli en tjenesteleverandør gjennom å adoptere en modulær tilnærming, bør organisasjonen fortsette å investere i tverrorganisatorisk samarbeid innen områder som logistikk, finansiering og ansvarlighet for menneskerettigheter – inkludert samarbeid med ad hoc-koalisjoner.
The Institutional Dynamics of Global Governance in Hard Times: Innovation or Decline?
I innledningen til dette rundebordet argumenterer vi for at global styring står overfor store utfordinger, fordi den påvirkes av en rekke betydelige utviklingstrekk som dreier seg om endringer i maktfordeling mellom stater, fremvekst av nasjonalistisk populisme, og hyppige transnasjonale kriser – samtidig som den forsøker å legge til rette for kollektiv handling i møte med komplekse samarbeidsproblemer. Med dette bakteppet skisseres to hovedtrender av institusjonell utvikling i global styring. For det første, så ser vi at formelle mellomstatlige organisasjoner (FIGOs) stagnerer, og er i fastlåste situasjoner på grunn av store sosiale, (geo)politiske, økonomiske og teknologiske endringer. For det andre, ser vi en spredning av ulike typer «lavkostinstitusjoner» eller uformelle samarbeid. For å hjelpe oss å tenke systematisk om hvordan disse to institusjonelle dynamikkene påvirker global styring, utvikler artikkelen to teser: innovasjonstesen og forfallstesen. I innovasjonshypotesen hevder vi at ved å gå fra et relativt eksklusivt og hierarkisk system, sentrert rundt FIGOs, til et mer inkluderende og heterarkisk system, basert på institusjonelt mangfold, tilpasses global styring til endringer i politisk og økonomisk makt. I forfallshypotesen argumenterer vi for at de to institusjonelle trendene undergraver regelbasert multilateralisme og kan føre til et skifte tilbake mot tradisjonell stormaktspolitikk.
The Neighbourhood: Europe’s enlargement moment
Mark Leonard lanserer en ny podkastserie sammen med Lykke Friis for å utforske framtiden til EUs utvidelse – og Danmarks rolle i å forme den. Epis...
From the Algiers Process to the Inter-Malian Dialogue: Women’s Participation in Peace and Reconciliation Processes in Mali 2013-2025
Dette forskningsnotatet drøfter utfordringer og muligheter knyttet til kvinners deltakelse i fredsprosessen i Alger (2013–2023) og den intermaliske dialogen for fred og nasjonal forsoning (2023–2025). Aktivister og beslutningstakere har brukt FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS), KFS-agendaen og andre politiske rammeverk for å presse på for kvinners deltakelse på alle nivåer i forebygging, håndtering og løsning av konflikter rundt om i verden. Likevel er kvinner fortsatt underrepresentert i fredsprosesser. I Mali er kvinner, jenter og andre marginaliserte grupper direkte berørt av konflikt, men står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å få innpass i og å påvirke fred- og dialogprosesser. Kvinners deltakelse i fremtidige konfliktløsnings- og dialogtiltak i Mali og Sahel er derfor sentralt for å sikre et bredere engasjement fra de berørte delene av befolkningen og varig fred.
Frokostseminar: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken – hva nå?
Velkommen til lansering og debatt om fremtiden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i norsk og nordisk utenrikspolitikk.
Report on the Status of Norwegian Support to Women, Peace and Security
Denne rapporten er en gjennomgang av norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet, med hovedfokus på utenrikstjenestens arbeid i satsingslandene identifisert i den norske handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet, 2023–2030. Basert på intervjuer, samtaler, observasjon og dokumentstudier drøfter rapporten norsk støtte og utfordringene knyttet til gjennomføringen i de prioriterte landene. Rapporten tar også opp aspekter knyttet til institusjonalisering og kjønnsperspektiver, samt monitorering av fremdriften gjeldende gjennomføring og resultater av den norske støtten. Rapporten finner at det er høy grad av kunnskap i Utenriksdepartementet (UD) om kvinner, fred og sikkerhet, og at handlingsplanen så langt har vært vellykket med å sette overordnede prioriteringer, mobilisere innsats og å øke bevisstheten. Likevel er det variasjon i hvilken grad handlingsplanen er en driver eller et verktøy for strategisk gjennomføring av innsatsen. Når det gjelder institusjonalisering og integrering på tvers av utenrikstjenesten, finner rapporten at mange viktige verktøy, rammeverk, retningslinjer og praksiser er etablert, men at dette arbeidet er noe ujevnt og krever fortsatt oppmerksomhet og innsats.