The European Maritime Security and Defence Policy Architecture: Implications for Norway
Maritim sikkerhet står høyt på den internasjonale og europeiske sikkerhetsagendaen, og derfor har en rekke nye initiativer og handlinger utviklet seg innenfor EU, NATO og gjennom bilaterale/minilaterale avtaler. For å øke Europas felles kapasitet og sikre mer målrettede reaksjoner, er det behov for bedre koordinering mellom ulike organisasjoner og fora. NATOs 2022 strategiske konsept og EUs parallelle strategiske kompass tilbyr en mulighet til å gjøre dette. Bilaterale og minilaterale forsvarsgrupperinger kan styrke europeisk maritim sikkerhet ved å akselerere kapasitetsutvikling og fremme forbedrede nivåer av interoperabilitet. Norge bør videreutvikle sin politiske dialog og praktiske samarbeid med EU, og sikre deltakelse i store forsvarsinitiativer som EDF og PESCO, ulike programmer og samarbeidsordninger med EUsForsvarsbyråe (EDA). Norge bør forfølge ytterligere lederroller i NATO for å styrke både nasjonale interesser og transatlantisk sikkerhet innenfor det maritime sikkerhetsdomenet. Norge bør aktivt fremme forsterket EUNATO-samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål, inkludert nærmere samordning av strategisk tenkning, politikk og investeringer hos de to organisasjonene. Minilaterale’ strukturer kan tillate Norge å slå seg sammen med likesinnede nasjoner for å handle raskt i maritime spørsmål av felles betydning.
Claudia Emilie Aanonsen
Claudia Emilie Aanonsen er seniorforsker ved NUPI og en del av forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun har ph.d. i statsvitenskap fra Univ...
Elisabeth L. Rosvold
Elisabeth L. Rosvold var seniorforsker på NUPI i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling fram til desember 2022.
Development Assistance and Root Causes of Migration: A Risky Road to Unsustainable Solutions
I kjølvannet av migrasjonshåndteringskrisen i 2015 erklærte både EU og flere europeiske stater at de ville bruke utviklingsbistand mer strategisk for å håndtere de grunnleggende årsakene til migrasjon. Sluttrapporten fra MiDeShare-prosjektet, et felles toårig forskningsprosjekt av Polish Institute of International Affairs (PISM) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tar opp to sentrale spørsmål: For det første, kan bistand adressere de grunnleggende årsakene til migrasjon, og for det andre, har EU og europeiske land som Norge og Polen endret retningen på bistand siden 2015? Ved å gjennomgå forskningen som allerede er publisert i vårt fellesprosjekt, vil vi oppsummere både det vi vet og på hvilke områder det trengs ny forskningsbasert kunnskap.
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.