Forsker
Paul Beaumont
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 2020. Han er forsker 1 ved NUPI, og jobber i Forskningsgruppen global orden og diplomati. Paul leder prosjektet “Navigating the Era of Indicators”, som finansieres av Det europeiske forskningsrådets (ERC) Starting Grant. Prosjektet utforsker politikken rundt kvantifiseringen av utdanning, klima, helse og i global styring.
Pauls forskningsinteresser handler blant annet om IR-teori, hvordan internasjonale institusjoner fungerer – og ikke, tvilsomme landprestasjonsindikatorer (CPI-ER), global miljøpolitikk, atomvåpen, hierarkier i verdenspolitikken og pluralistiske forskningsmetoder.
Han har publisert to bøker: "Performing Nuclear Weapons: How Britain Made its Bomb Make Sense" (Palgrave 2021) og “The Grammar of Status Competition: International Hierarchies and Domestic Politics” (Oxford University Press, 2024). Forskningen hans har også blitt publisert i en rekke ledende tidsskrifter, blant annet European Journal of International Relations, Review of International Studies, Contemporary Security Policy, New Political Economy, Third World Quarterly og International Studies Review. Paul er også medforfatter på to bøker, Governing Nature and the Making of World Order og The Politics of Public–Private Partnerships and International Development, og i et spesialnummer om "Status Symbols in World Politics".
Paul er en ivrig bidragsyter til den offentlige debatten, og har publisert flere artikler i Klassekampen, Aftenposten og andre norske riksaviser. Med en forpliktelse til å fremme pluralistisk, stringent og teoretisk fundert forskning innen internasjonale relasjoner (IR) og tilgrensende fagfelt, innehar Paul for tiden rollen som redaktør for Nordens ledende tidsskrift innen IR, Cooperation and Conflict, og han er med på å lede Knowledge in IR (KnowIR)-avdelingen hos European International Studies Association.
Ekspertise
Utdanning
2020 Doktorgrad, International Relations/International Development and Environment Studies (NMBU)
2014 Mastergrad, International Relations (NMBU)
2006 Bachelor, Economic History. The London School of Economics (LSE)
Arbeidserfaring
2026- Forsker 1, NUPI
2020-2026 Seniorforsker, NUPI
2019 Gjesteforsker, The Department of Politics and International Studies, Cambridge University
2015-2020 Doktorgradsstipendiat, NMBU
2015 Juniorforsker, NUPI
2013-2015 Rådgiver for akademisk skriving, NMBU
2006-2012 Engelsklærer - Praha, Tokyo, Buenos Aires, London, Gliwice
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Svar til Forskningsrådet
Paul Beaumont svarer Forskningsrådet om i dette debattinnlegget om NFRs nye digitale løsning for prosjektsøknader.
Portalen til helvete
Paul Beaumont skriver om Forskningsrådets nye digitale løsning for prosjektsøknader i denne kronikken i Klassekampen.
Kan fire av ti norske gutter virkelig ikke lese?
"Man trenger ikke doktorgrad for å forstå at Pisa-testene ikke tester det de hevder å teste: en ren og gyldig måling av 15-åringers leseferdigheter," skriver NUPI-forsker Paul Beaumont i denne kronikken.
Conclusion: Public–private relations in the wild
I dette avslutningskapittelet løfter redaktørene av boken "The Politics of Public–Private Partnerships and International Development: Insights from Ethiopia" frem funnene til bidragsyterne, og sammenhengene mellom dem. De peker også på nye spørsmål og retninger som den samlede analysen i boka åpner for. Dette kapittelet er en del av boken "The Politics of Public–Private Partnerships and International Development".
Unravelling the Ps in public–private partnerships for development
Med FNs lansering av Agenda 2030 ble offentlig-private samarbeid (OPS) formalisert som et mål og et virkemiddel for å gjennomføre FNs bærekraftsmål. En etablert, politikkorientert forskningsagenda har lenge ønsket å skape mening i "jungelen" av OPS ved å identifisere kritiske suksessfaktorer og kroniske svakheter. Likevel begrenser den instrumentalistiske evalueringen av OPS denne agendaens teoretiske horisont. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
Tracing the travels of a development model
Med et historisk blikk på Etiopias globale OPS-agenda undersøker dette bokkapittelet hvordan dagens manifestasjon i Etiopia bærer preg av OPS-modellens brokete historiske og politiske utviklingsbane. Det å spore OPS-modellens "reise" (ved analyser av Kinas og Storbritannias OPS-bølger) kan både bidra til å forklare hvordan Etiopia i utgangspunktet endte opp med å ta i bruk modellen, og til å forstå den særegne formen denne tilpasningen har fått. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
The Politics of Public–Private Partnerships and International Development – Insights from Ethiopia
Med lanseringen av Agenda 2030 ble offentlig-privat samarbeid (OPS) løftet fram som et viktig virkemiddel for å realisere FNs bærekraftsmål og for å skaffe mer bærekraftig utviklingsfinansiering i det globale sør. Denne boken utforsker OPS nedenfra, med utgangspunkt i omfattende empirisk forskning i Etiopia, for å belyse mangfoldet av praksiser, ordninger og motsetninger som OPS-agendaen muliggjør, frambringer og tilslører.
International finance institutions and the public-private partnership dilemma
De siste ti årene har ledende internasjonale finansinstitusjoner (IFI-er) brukt betydelige ressurser på å gjenopplive offentlig-private samarbeid (OPS) innen infrastruktur. Denne fornyede OPS-agendaen har søkt å lære av modellens brokete historie og den "evidensbaserte kritikken" som vokste fram i kjølvannet av den. Snarere enn å dempe entusiasmen for OPS, har denne kritikken faktisk inspirert IFI-ene til å utarbeide et stadig voksende sett med beste praksis og institusjonelle reformer, ment å hjelpe myndigheter med å unngå tidligere feil og dermed gjennomføre OPS-programmer som gir valuta for pengene i stor skala. Til tross for disse anstrengelsene har tilfanget av nye OPS-prosjekter stagnert. Ved å gjøre opp status for agendaens resultater og foreta en nærlesning av den nye OPS-veiledningen, argumenterer denne artikkelen for at dette utfallet verken er overraskende eller nødvendigvis mislykket. Ved å utvikle strenge mekanismer for å sikre valuta for pengene, og dermed legge til kompleksitet og transaksjonskostnader, hjelper den nye OPS-agendaen myndigheter med å unngå utnyttelse fra privat sektor, men på bekostning av OPS-ens attraktivitet for nettopp privat sektor. Snarere enn å innlede en ny gullalder for OPS, forskyver agendaen ganske enkelt det artikkelen kaller OPS-dilemmaet: der myndigheter må velge mellom en OPS-verden med høyt volum, men lav kvalitet, og en OPS-verden med lavt volum, men høy kvalitet.