Hopp til innhold
NUPI skole

Forsker

Paul Beaumont

Seniorforsker
Paul_Beaumont_11.jpg

Kontaktinfo og filer

Paulb@nupi.no
Originalbilde

Sammendrag

Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er seniorforsker ved NUPI, og jobber i forskningsgruppen Global orden og diplomati. Paul forsker for tiden på offentlig-private utviklingssamarbeid som en del av DEVINT-prosjektet, og transnasjonal økosystempolitikk med LORAX-prosjektet.

Pauls forskningsinteresser handler blant annet om IR-teori, hvordan internasjonale institusjoner fungerer – og ikke, global miljøpolitikk, atomvåpen, hierarkier i verdenspolitikken og fortolkende forskningsmetoder.

Han har publisert en monografi utgitt i bokserien Palgrave Studies in International Relations, med tittelen «Performing Nuclear Weapons: How Britain Made its Bomb Make Sense», og har publisert artikler i flere ledende IR-tidsskrifter, blant andre European Journal of International Relations, Third World Quarterly og International Studies Review. Paul er en ivrig bidragsyter til den offentlige debatten, og har publisert flere artikler i Klassekampen, Aftenposten og andre norske riksaviser. Han er med i redaktørkollegiet for tidsskriftet New Perspectives Journal of International Relations, og er fast gjesteforeleser i IR-teori ved NMBU.

Paul er redaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.

Ekspertise

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Nord-Amerika
  • Sør- og Mellom-Amerika
  • Arktis
  • Norden
  • Humanitære spørsmål
  • Konflikt
  • Nasjonalisme
  • Hav
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • EU
  • Historisk IR

Utdanning

2020 Doktorgrad, International Relations/International Development and Environment Studies (NMBU)

2014 Mastergrad, International Relations (NMBU)

2006 Bachelor, Economic History. The London School of Economics (LSE)

Arbeidserfaring

2020- Seniorforsker, NUPI

2019 Gjesteforsker, The Department of Politics and International Studies, Cambridge University

2015-2020 Doktorgradsstipendiat, NMBU

2015 Juniorforsker, NUPI

2013-2015 Rådgiver for akademisk skriving, NMBU

2006-2012 Engelsklærer - Praha, Tokyo, Buenos Aires, London, Gliwice

Aktivitet

Aktuelt
Aktuelt

Forska på sitt eige fag – vart svimle

I studiet av internasjonal politikk er det så mange faglege vendingar at sjølv forskarane slit med å henge med i svingane.
  • Teori og metode
  • Historisk IR
  • Komparativ metode
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Everyday migration hierarchies: negotiating the EU’s visa regime

Kritiske sikkerhetsstudier har kastet uvurderlig lys over de diffuse statlige teknologiene og skadelige effektene av EUs grensepraksis. Mens forskere har fokusert på erfaringene til prekære migrantgrupper, antyder denne artikkelen at å utvide vårt kritiske blikk til å inkludere tilsynelatende privilegerte migranter kan ytterligere forstå hvor langt usikkerheten produsert av EUs migrasjonsregime når. Med fokus på migrasjonsprosessen til internasjonale studenter i Norge, spør denne artikkelen om hvordan disse migrantene opplever, teoretiserer og forhandler om EUs visumregime og dets statlige teknologier. Vi viser hvordan deres subjektive forståelser av «brede» og «smale» hierarkier av visumregimet utspiller seg i deres byråkratiske møter, og påvirker deres hverdag. Til syvende og sist viser artikkelen hvordan regimets disiplinære effekter strekker seg lenger enn tidligere kritisk forskning har satt pris på.

  • Migrasjon
  • EU
IR 37.PNG
  • Migrasjon
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Reflex to turn: the rise of turn-talk in International Relations

Feltet for internasjonale relasjoner (IR) blir snurret rundt av et tilsynelatende uendelig antall "turns". Eksisterende analyser av dreiing er få i antall og hovedsakelig opptatt av de mest fremtredende nyere turns. Ved å grave ut den glemte historien til IRs tidligste turns fra 1980-tallet og spore utviklingen av turn-talk over tid, avslører denne artikkelen en avgjørende, men oversett internalistisk driver bak fenomenet: fremveksten av refleksivitet. I stedet for å dukke opp i det 21. århundre, begynte turn-talk på slutten av 1980-tallet som en serie vendinger bort fra positivisme og mot refleksivitet. Kumulativt ville denne første bølgen av turns denaturalisere IRs statssentriske ontologi, samtidig som refleksivitet er et kanonisk gode blant kritiske forskere. På midten av 1990-tallet hadde imidlertid disse metateoretiske kritikkene av positivismen gitt et betydelig tilbakeslag. Anklaget for å fremme en esoterisk dekonstruktivisme, satte en ny generasjon refleksiviste ut for å demonstrere gjennomførbarheten av post-positivistisk empirisk forskning. Som et resultat tok IRs turning også en annen form enn på 2000-tallet: mens den første bølgen av turns hadde satt i gang et epistemologisk og metodologisk angrep mot den positivistiske mainstream, begynte den andre bølgen å bringe nye ontologiske objekter under gransking av refleksivistiske forskere. Dette skiftet fra anti-positivistisk til for det meste intra-refleksivistisk turning ble tilrettelagt av institusjonaliseringen av kritisk IR som et viktig underfelt av disiplinen. Det er refleksivitets priviligerte posisjon blant kritiske IR-forskere som er betingelsen for muligheten for uendelig turning, fremhevet av økende press for å demonstrere nyhet i et stadig mer konkurransepreget miljø.

  • Historisk IR
EJIR29.PNG
  • Historisk IR
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Introduction: Is the time nigh for ecological security?

Klimaendringer og den pågående ødeleggelsen av jordens økosystemer har i økende grad blitt avbildet som et sikkerhetsspørsmål med det edle, men ikke uproblematiske målet som gir et presserende svar. Disse klima- og miljøsikkerhetsdiskursene har blitt mye kritisert på både empirisk og normativt grunnlag. Men finnes det et etisk forsvarlig og til og med frigjørende alternativ til å se for seg forholdet mellom miljø og sikkerhet? I sin nye bok – Ecological Security: Climate Change and the Construction of Security – argumenterer Matt McDonald for at det finnes og legger ut omfattende normative rammer for å gjøre det. For å se nærmere på McDonalds sak for det han kaller «økologisk sikkerhet», samler dette forumet fire ledende forskere fra antropologi, geografi, internasjonale relasjoner og freds- og bærekraftsstudier. Mens alle bidragsytere stort sett er positive til bokens mål, identifiserer hver av dem svakheter i tilnærmingen som beveger seg fra forslag til hvordan avgrense rammeverket på den ene siden til å stille spørsmål ved om rammeverket risikerer å virke kontraproduktivt på den andre.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Klima
  • Sikkerhetspolitikk
  • Klima
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Whose Revisionism, Which International Order? Social Structure and Its Discontents

Mens skillet mellom status quo og revisjonistiske stater er godt etablert i internasjonale relasjoner, har forskere først i nyere tid begynt å foredle selve konseptet revisjonisme, og understreket at revisjonisme kommer i forskjellige former. En rekke typologier er introdusert for å fange opp dette mangfoldet. I denne artikkelen kritiserer vi disse typologiene, fremhever hvor mange av disse verkene fjerner den regelstyrte og kontekstuelle naturen til det som teller som revisjonisme. Ved å bygge på en forståelse av internasjonale ordener som sosiale strukturer, hevder vi at den revisjonistiske karakteren til statlig oppførsel bare kan bestemmes med referanse til forestillingen om de legitime mål og midler som er gjeldende i en bestemt internasjonal orden. Dette får oss til å skille mellom tre typer revisjonisme: konkurranserevisjonisme som er grenseoverskridende for det legitime midler; kreativ revisjonisme som går på tvers av de legitime målene; og revolusjonær revisjonisme som er overskridende legitime mål og midler. Vi understreker videre at det å fastslå den revisjonistiske karakteren av statlig oppførsel alltid innebærer tolkning og vurdering. Bekymringen for analytisk presisjon formidlet av utviklingen av forskjellige typologier av revisjonisme må derfor følges av en like bevisst bekymring for revisjonismens politikk – både i teori og praksis.

  • Utenrikspolitikk
  • Utenrikspolitikk
Aktuelt
Ny forskning
Aktuelt
Ny forskning

NUPI-forskere blir redaktører for topptidsskriftet Cooperation and Conflict

– Vi ser frem til å videreutvikle Cooperation and Conflict som et teoretisk innovativt, metodologisk allsidig og samtidig empirisk velfundert tidsskrift, sier Benjamin de Carvalho.
  • Diplomati og utenrikspolitikk
  • Norden
  • Global styring
  • Teori og metode
  • Historisk IR
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea

Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.

  • Russland og Eurasia
  • Klima
  • Hav
  • Styring
European Journal of International Relations - cover.jpeg
  • Russland og Eurasia
  • Klima
  • Hav
  • Styring
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Coping with Complexity: Toward Epistemological Pluralism in Climate–Conflict Scholarship

Dei siste tjue åra har klimatryggleik blitt stadig viktigare på den politiske dagsordenen i internasjonale forum. Trass omfattande forsking er det likevel uvisse om koplingane mellom klimaendringar og konflikt. Denne artikkelen argumenterer for at uvisse rundt koplinga mellom klima og konflikt bør forståast som karakteristisk for komplekse sosio-økologiske system, heller enn eit problem som kan løysast til fulle. Heller enn å streve etter å eliminere uvisse, foreslår forfattarane at forskarar må lære seg å takle dette. Derfor fremjar artikkelen eit sett av prinsipp som kan guide akademisk praktisk når ein utforskar eit komplekst fenomen: å anerkjenne epistemologisk uvisse, å omfamne epistemologisk mangfald, og dessutan praktisere audmjukskap og dialog på tvers av forskjellar. Forskarane kallar dette etoset epistemologisk pluralisme. Artikkelen konkluderer med fem praktiske tilrådingar for korleis akademikarar kan bidra til å realisere epistemologisk pluralisme i praksis.

  • Konflikt
  • Klima
m_cover.jpeg
  • Konflikt
  • Klima
Publikasjoner
Publikasjoner

Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte

Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.

  • Europa
  • Norden
  • Energi
  • Europa
  • Norden
  • Energi
Aktuelt
Ny forskning
Aktuelt
Ny forskning

Foreinleg med Noreg si rolle som petroleumsprodusent?

Er ambisjonen om å vere ein global klimaforkjempar foreinleg med Noreg si rolle som petroleumsprodusent? I eit nytt fokusnummer av tidsskriftet Internasjonal Politikk er dette eit av kjernespørsmåla.
  • Utenrikspolitikk
  • Klima
  • Energi
  • EU
Oljeplattform Troll C Foto Øyvind Hagen Equnir Cropped.jpg
1 - 10 av 25 oppføringer