Verden brenner. Hordan formidles det til barna våre?
Medier som Aftenposten Junior og Supernytt vil få en enda viktigere rolle i tiden som kommer.
Stat, nasjon, utenrikspolitikk. Nyheter for barn i hverdag og krise
Denne artikkelen studerer hvordan Aftenposten Junior og Supernytt presenterer verden og norsk utenrikspolitikk for barn og unge, i hverdag og i krise. Vårt teoretiske utgangspunkt er at selvbilder og verdensbilder skapes og gjenskapes på daglig basis, og at nasjonal identitet utvikles i ung alder og formes gjennom hele livet. Vi vet fra tidligere forskning at nyhetsmedier er en viktig kanal for borgeres forståelse av eget lands rolle i og relasjon til verden. Likevel finnes det få studier av hvordan nyhetsmedier spesifikt rettet mot barn og unge presenterer verden der ute og den enkelte stats utenrikspolitikk. Vi finner at Aftenposten Junior og Supernytt søker gjøre verden mer forståelig og mindre fremmed for barn og unge, dempe frykt i krisetider og skape fremtidige opplyste og aktive borgere. Det kritiske blikket på norsk utenrikspolitikk er derimot i mindre grad til stede. Snarere finner vi at nyheter rettet mot barn og unge i stor grad rekonstituerer det vi kan kalle rådende fremstillinger av Norges rolle i verden.
Europeisk sikkerhet og forsvar: Utfordringer og muligheter
Hvordan har Russlands krig i Ukraina endret Europas sikkerhetssituasjon? Hvilke sentrale utfordringer og muligheter står vi overfor når det gjelder europeisk forsvarssamarbeid?
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025: Et splittet Vesten
Hva er norske interesser i en verden der samholdet i Vesten utfordres, ikke bare fra utsiden men også fra innsiden? Og hvordan kan de best ivaretas? Vi ser nærmere på dette på Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025.
The IDP situation in Borno State, Nigeria – returning to uncertainty?
Nigeria står overfor en langvarig krise med internt fordrevne (IDPer) forårsaket av jihadistiske opprør, bandittvirksomhet og naturkatastrofer. Denne krisen er særlig synlig nordøst i landet, hvor over 2 millioner mennesker i mer enn 12 år har blitt tvunget til å flytte inn til, ut av, og mellom leire for internt fordrevne og uformelle bosetninger. Noen har forsøkt å reise hjem eller bosette seg i et annet lokalsamfunn, for så å måtte flytte igjen. Disse menneskene har begrenset tilgang til viktige tjenester som helse og utdanning, og mangler matsikkerhet og tilstrekkelig husly. I tillegg betyr den unge alderen til de internt fordrevne at mange av dem har få, om noen, minner fra livet før de forlot hjemmene sine. Delstaten Borno er en av de mest berørte i Nigeria. Her bor det fortsatt rundt 900 000 mennesker i ca. 65 formelle og 158 uformelle leire. I 2021 begynte statsguvernøren i Borno, Babagana Umara Zulum, prosessen med å stenge leirene og returnere internt fordrevne til sine hjem. Mens mer enn 100 000 mennesker allerede har flyttet ut av leirene, er det fortsatt usikkert hva flertallet av de internt fordrevne vil gjøre når leirene er stengt. Denne rapporten presenterer en framsynsstudie som, kombinert med analyse av tidligere studier, trekker på etnografiske data og feltobservasjoner samlet inn blant internt fordrevne populasjoner rundt Maiduguri i oktober 2024. Analysemetoden som har blitt brukt er avhengig av tre faktorer: 1) historiens tyngde, 2) motsetningene i dagens situasjon, og 3) hvordan fremtiden kan se ut. Selv om denne metoden ikke tilbyr statistisk representativitet, gir den indikative scenarier som omfatter kjente (om enn usikre) risikoer og sannsynlige fremtider. Disse scenariene er ikke bare verdifulle for politikkplanlegging, men utgjør viktige pilotdata for større, mer systematiske studier fremover.
Håndtering av klima-, freds- og sikkerhetsutfordringer i grenseområdene til Tsjadsjøen (CPS-Lake Chad)
Hvordan kan lokale stabiliseringsinitiativer rundt Tsjadsjøen bidra til å øke kunnskapen om hvodan klimarelaterte freds- og sikkerhetstutfordringer kan håndteres mer effektivt? ...