Er EUs naboland klare for medlemskap?

Hør den nyeste episoden av The World Stage, en del av podkastserien The Neighborhood, produsert av ECFR og sampublisert av ECFR og NUPI. Serien utforsker hvordan Europas neste generasjon medlemsland former demokrati, styring og motstandskraft på veien mot EU-tilpasning.

Denne episoden flytter fokuset fra hvorfor utvidelse igjen står høyt på Europas agenda til hvordan utvidelse faktisk fungerer. Programleder Jessica Hendrick (kommunikasjonsrådgiver i ECFR) går rett inn i kjernen av debatten sammen med ekspertene Tiago Antunes (seniorforsker i ECFR), Engjellushe Morina (seniorforsker i ECFR) og Leo Litra (gjesteforsker i ECFR) for å analysere EU-kommisjonens utvidelsespakke for 2025.

Podkastserien The Neighborhood er en del av det NUPI-ledede Re-Engage prosjektet. Serien produseres av ECFR, og sampubliseres av ECFR and NUPIs engelskpråklige podkast The World Stage. 

Hør episode to av The Neighbourhood, The EU's Enlargement Reality Check, her:

Eller hør i din fretrukne podkastspiller:

• Apple Podcasts
• Acast

Utvidelsespakken og geopolitisk framgang

Utvidelsespakken fungerer som EUs årlige vurdering av hvor langt hvert kandidatland har kommet i tilpasningsprosessen. Pakken vurderer alt fra domstolsreformer til tilpasning av utenrikspolitikken. Denne tekniske evalueringen legger grunnlaget for de politiske beslutningene som tas i Rådet, som tildeling av kandidatstatus eller åpning og stenging av forhandlingskapitler og klynger.

– Det er to som ligger i tet, Montenegro og Albania. Vi vet at Ukraina og Moldova gjør det svært bra i reformarbeidet, og at grunnen til at de ikke har kommet lenger kun er politiske, forklarer Tiago Antunes i episoden.

Serbia og Georgia står stille eller beveger seg bakover. Georgia omtales som en «kandidat kun i navnet» på grunn av alvorlig tilbakegang når det gjelder rettsstatsprinsipper og demokratiske institusjoner. Dette viser at utvidelse fortsatt er en merittbasert prosess.

EUs interne kamp: Vetoer og manglende forarbeid

Samtidig som kandidatlandene gjør fremskritt når det gjelder krevende reformer – særlig innen grunnleggende områder som rettsstat og demokratiske institusjoner – kompliseres prosessen av EUs egne interne utfordringer.

• Vetoproblemet: Hver eneste beslutning i Rådet krever enstemmighet, noe som gir enkeltland, som Ungarn, stor vetomakt. Dette politiske spillet forsinker prosessen selv når beslutningene teknisk sett er klare.
• Manglende politiske gjennomganger: Et viktig overraskelsesmoment er hva som ikke finnes i pakken: Kommisjonen har ikke levert den politiske gjennomgangen som må til før utvidelse.  Fraværet av dette «hjemmeleksen» gjør at prosessen internt henger etter.

Når fordelene ikke når innbyggerne

Pakken forsøker å knytte reformfremgang til konkrete fordeler, som billigere roaming, tilgang til SEPA-tjenester og omfattende vekstplaner. Målet er at innbyggere i kandidatland skal merke gevinster av gradvis integrasjon.

• Les også: 3 ting som må til for å lykkast med EU-utvidinga

Likevel peker ekspertene på at disse fordelene ikke fullt ut merkes i praksis. For eksempel gjelder fortsatt høye bankgebyrer for vanlige borgere ved overføringer i land som Albania, til tross for SEPA-integrasjon. Mangelen på synlige resultater – særlig på Vest-Balkan, hvor prosessen har pågått i mange år – kan føre til et «dypt nivå av frustrasjon» og manglende tro på prosessen.

Den geopolitiske nødvendigheten

Samtalen i episoden understreker at utvidelse historisk sett er en suksesshistorie. Sikkerhet er nå en særlig viktig gevinst ved utvidelse, spesielt for land som Ukraina. Å la være å utvide vil være svært kostbart og gjøre at EU står med et ustabilt nabolag.

For å møte utfordringen med politiske blokkeringer som skyldes kravet om enstemmighet, får initiativ som det tysk-slovenske forslaget om å bruke kvalifisert flertall stadig bredere støtte. Målet er å gjøre prosedyrene enklere ved å redusere antallet beslutninger som krever enstemmighet i tilpasningsprosessen.

Hør hele episoden for å lære mer om:

• Hvorfor Montenegro fikk en så positiv vurdering til tross for intern kritikk av politisk lederskap.
• Hvordan offentlig støtte (56 % av EUs innbyggere støtter utvidelse) er avgjørende for at politiske ledere skal kunne ta «modige beslutninger».
• De høye kostnadene ved manglende utvidelse og risikoen for økt politisk ustabilitet i nabolaget.

Denne episoden gir et viktig dypdykk i de byråkratiske kompleksitetene, den geopolitiske nødvendigheten og behovet for folkelig tro og engasjement for at utvidelsen skal lykkes.