Hopp til innhold
NUPI skole

Sikkerhet i Arktis: kaldere fronter i varmere klima

Hvordan håndtere sikkerhetspolitiske spørsmål i en region preget av klimaendringer og geopolitiske utfordringer? Det har et knippe forskere sett nærmere på i en rykende fersk rapport.

Russlands storoffensiv i Ukraina i februar 2022 påvirket umiddelbart arktisk sikkerhet og samarbeid, både på regionalt og internasjonalt plan. Den arktiske regionen berøres av økte sanksjoner, at vestlige selskaper har trukket seg ut av Russland og at vestlige land har sørget for å ikke lenger være avhengige av russisk energi. Vi har også sett en økning i hybride sikkerhetshendelser. Samtidig fortsetter klimaendringene å endre Arktis i stadig høyere hastighet.

Rapporten «Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic» er skrevet som et innspill til det arktiske rundebordet (Arctic Security Roundtable, ASR) som skal holdes under Munich Security Conference 18. februar 2023. Rapporten forklarer hvordan både gamle og nye faktorer endrer Arktis og sikkerhetspolitikken i regionen. Kapitlene handler om hvordan klimaendringer påvirker naturen, menneskelig sikkerhet og regionens militæroperasjonelle miljø. Den vurderer også den regionale sikkerhetspolitikken til stormaktene USA, Kina og Russland.

Forskerne skriver at de ulike myndighetene må fortsette å vektlegge utfordringene knyttet til Arktis. Politikerne må redusere og håndtere risiko, uavhengig av avsluttede samarbeid med Russland og andre usikkerheter som former politikken.

Forfatterne av rapporten kommer med følgende anbefalinger:

Styrke internasjonalt klimadiplomati

De arktiske statene er i samme båt når gjelder klimaendringer og behovet for et grønt skifte. Disse landene (unntatt Russland) er derfor godt posisjonert til å samarbeide om globale klimaforhandlinger og burde prioritere en koordinert innsats på et globalt nivå.

Videreføre Arktisk råds arbeid og innsats gjennom nasjonal implementering

Medlemmene i Arktisk råd kan bruke dagens situasjon til å vurdere – og muligens forbedre – kunnskapsgrunnlaget som er bygget opp over to tiår med arktisk samarbeid. Denne kunnskapen bør iverksettes i handlekraftige anbefalinger på nasjonalt og regionalt nivå.

Søke inkluderende og regelmessige møteplasser

Så lenge aktiviteten til Arktisk råd er skalert ned, satt på pause eller flyttet over i uformelle fora, må statene sørge for at de uformelle møteplassene er åpne for alle som har rettigheter i regionen – da særlig urfolkenes representanter.

Fremme forskning og databaser på Arktis

Statene i Arktisk råd (unntatt Russland), samt EU og mange av (om ikke alle) observatørstatene i rådet, kan bidra med ekspertise, økonomiske ressurser og teknologi for å overvåke de drastiske endringene i regionen.

Sikre bestemt og tydelig varslet avskrekking

Med mindre diplomatisk kontakt med Russland i Arktis, er det enda viktigere med tydelige signaler i de militære og sikkerhetspolitiske sfærene. Avskrekkingen må være bestemt, men balansert, og signalisere forpliktelse og besluttsomhet heller enn aggresjon. Når Sverige og Finland etter hvert blir NATO-medlemmer, må militæraktivitet i regionen fortsette ha en defensiv holdning.

Opprettholde eksisterende militære avtaler

Selv om inngåelse av nye avtaler er urealistisk i det rådende politiske klimaet, bør de eksisterende INCSEA-avtalene og lignende CSBM-avtalene opprettholdes.

Fortsette med kommunikasjon og varsling

Kommunikasjonslinjer kan bidra til å dempe konflikter. Derfor bør kommunikasjonslinjer mellom militære hovedkvarter holdes åpne. Vestlige stater og NATO må fortsette å varsle relevante land om militærøvelser innenfor rammeverket av Wien-dokumentet, selv om Russland ikke gjør det.

Du kan også få med deg noen av høydepunktene fra rapporten i denne podkast-episoden av The World Stage:

Relevant innhold
Forskningsprosjekt
Forskningsprosjekt
Munich Security Forum - Arctic Security Roundtable