Vinner Kina på USAs sirkus? Tja

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 28. januar 2026.

Kinas versjon av Dagsrevyen, kveldssendingen til CCTV, har de siste ukene gitt fyldig dekning av amerikansk og internasjonal politikk. Publikum blir servert siste nytt om drap og protester i Minnesota og reportasjer med USA-kritiske stemmer fra Europa, Latin-Amerika og andre steder der mange strever med å navigere Trumps politikk.

Helt fremst i sendingene denne uken ser vi Storbritannias statsminister Keir Starmer på besøk i Kina.

De foregående ukene var det besøkene fra Sør-Koreas president og Canadas statsminister som toppet de statskontrollerte nyhetene. Alle er eksempler på nære amerikanske allierte som lenge har strevd med sure relasjoner til Beijing, men som nå tar aktive grep for å bedre sine forhold til den voksende stormakten, altså Kina.

Det er vanskelig å tenke seg en periode der kinesiske journalister og politikere har mer å ta av når det gjelder saker de kan bruke til å kritisere USA og samtidig skjønnmale Kina som en ansvarlig, forutsigbar og pålitelig partner.

Selv om mange kinesere gleder seg over amerikanske sirkustilstander, har begeistringen mange forbehold og dempere.

Sikkerhetspolitisk ser Kina åpenbart fordeler med at USA prioriterer sine nærområder og viser mindre og mer selektivt utadrettet engasjement, ikke minst i Asia. Kina er en grunnleggende motstander av Nato og gledes dersom kraften i hele alliansen og diskusjoner om felles Asia-aktivitet avtar.

Mulige endringer i amerikansk støtte til blant andre Taiwan vil måtte påvirke noen kinesiske vurderinger og strategier. Ettersom USA forblir uforutsigbar, vil Kina uansett fortsette å bygge muskler som kan styrke grepet om landområder de historisk sett regner som sine.

Men et nærsynt USA og et svekket Nato utløser ikke noen ensporet vinning for Kinas sammensatte interesser.

Heller ikke i tilfellet Ukraina, der Beijing nekter å kritisere Russland for krigen, vil Kina nødvendigvis se seg tjent med en fredsavtale, presset frem av USA, som hverken står seg eller beroliger Europa.

Kina og USA spiller ulike og sammensatte roller internasjonalt. Dersom etablerte rolleforståelser og maktstrukturer skifter raskt eller forvitrer, kan latente disputter og sårbarheter flere steder i verden utløse konflikter og katastrofer som ingen lenger bruker reell kraft på å forhindre eller stoppe.

Som verdens nest største økonomi, trolig på vei til å bli den største, har Kina store og globale interesser å forsvare og promotere. Kinesisk økonomi fortsetter å vokse, men er tynget av utfordringer. Internasjonal handel forblir viktig for videre vekst.

Kinesiske selskaper og myndigheter har gjort mye for å sikre sine verdikjeder. Samtidig som den direkte eksporten til USA går ned, øker handelen med andre land, særlig i det globale sør.

Kinas handelsoverskudd er nå større enn noen gang. Noe av det skyldes raske tilpasninger, som lagerfylling og økt aktivitet i land der noen varer kan produserer og omstilles for videre salg, også til USA. Men dette kan fort bli sårbarheter i møte med nye amerikanske grep.

Dersom uro og usikkerhet og sprer seg internasjonalt, kan det få uforutsigbare konsekvenser. Det gjelder ikke minst i Latin-Amerika, hvor mange kinesiske fotavtrykk er nyere, men har vokst raskt gjennom flere år.

Selv om USAs argumenter for å aksjonere mot Venezuela fremstår paradoksale, kan flere land oppleve at de bør revurdere sin samhandling med både Kina og USA.

Kina har vokst godt innenfor rammene av det internasjonale systemet som ble etablert i kjølvannet av annen verdenskrig. Beijing er en markant forkjemper for FN, vel å merke med krav om større plass til kinesiske interesser.

Ettersom USA kutter i bistand og trekker seg fra flere samarbeid og organisasjoner, venter mange at Kina skal steppe inn, utnytte maktvakuum og fylle behov som amerikanerne etterlater. Det gjelder innenfor klima, helse, teknologi og andre områder der internasjonale ordninger faktisk betyr mye for mange land.

Beijing setter så klart pris på mindre mas om demokratisering og menneskerettigheter, både innad i FN og generelt. Men Kina virker ikke særlig forberedt eller innstilt på å ta over mange oppgaver som USA tradisjonelt har fylt i det store puslespillet av internasjonale relasjoner og institusjoner.

Selv om mange i Kina gleder seg over ville tilstander i amerikanske politikk, er noe av det siste Beijing ønsker seg en mer kaotisk verden der hele systemet for internasjonal samhandling ramler sammen.