Forsker
Halvard Leira
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Halvard Leira er forsker 1 og forskningssjef på NUPI.
Hovedområder i Halvard Leiras forskning er utenrikspolitikk og diplomati, med særlig vekt på Norge. Han har også forsket på internasjonale relasjoner i et historisk perspektiv og internasjonal teori. Leira fullførte doktorgraden sin i mai 2011. Avhandlingens tittel er «The Emergence of Foreign Policy: Knowledge, Discourse, History».
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2002 Cand. Polit., Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
2001 MSc International Relations, London School of Economics
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2003- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker/forsker I, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
De fem viktigste utenrikssakene i 2025?
Når vi snakker om valgkamp, er det ofte innenrikssaker som dominerer – formuesskatt, barnehagepriser eller politi. Men i 2025 er utenrikspolitikke...
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2025
Verden er i rask endring og de siste månedenes nyhetsbilde har vært særlig preget av frykt, usikkerhet og konflikt. Russlands angrepskrig mot Ukraina føres fremdeles med stor styrke og Norge har i 2025 økt støtten til Ukraina betraktelig. Israels krig mot Hamas fortsetter og fikk våren 2025 en ny dimensjon da landet også angrep Iran. Norge har overfor Israel vært et av de mest åpent kritiske landene i Europa. Gjennom vinteren har Norges viktigste allierte, USA, sådd stor tvil og skapt usikkerhet knyttet til samholdet i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. I tillegg har Donald Trump satt i gang et handelspolitisk tollkappløp som stadig er en kime til bekymring i Norge, Europa, og verden ellers. Mot dette bakteppet, og gitt at det gjennomføres stortingsvalg den 8. september i år, er det igjen tid for å ta tempen på de utenrikspolitiske holdningene i Norge. Derfor har NUPI gjennomført en opinionsundersøkelse der befolkningen har fått ta stilling til en rekke saker som preger internasjonal politikk. Vi kalte rapporten fra 2024 for «status-quo folket i en internasjonal brytningstid» fordi tross de store endringene i verdenspolitikken, var det lite endring å spore i den norske befolkningens utenrikspolitiske holdninger. Det inntrykket står seg også i denne rapporten, men med ett stort unntak: det er en betydelig endring i nordmenns holdning til samarbeidet med USA. Før valget i 2021 og sist i 2024-undersøkelsen mente opp mot halvparten av befolkningen at Norge burde samarbeide mer med USA mens omtrent en fjerdedel ønsket at Norge burde samarbeide mindre med USA. Dette forholdet har nå blitt snudd på hodet: kun 25 % ønsker mer samarbeid med USA, mens 42 % av befolkningen mener at Norge burde samarbeide mindre med USA. Den endrede holdningen til samarbeid med USA ser vi også spor av i andre deler av materialet, befolkningen virker generelt mer skeptisk til å følge USA-ledet politikk. I denne undersøkelsen har vi også inkludert to nye spørsmål for å måle om det er et stemningsskifte på gang i velgernes syn på utenrikspolitikken. I podkaster og på voksende alternative plattformer har det blitt hevdet at den såkalte konsensusen i norsk utenrikspolitikk står for fall fordi befolkningen er i utakt med myndighetene. Våre funn indikerer ikke noe slik stemningsskifte. De politiske skillelinjene i nordmenns syn på utenrikspolitikken er kjente, og det er ingen indikasjoner på grunnleggende konflikt eller mistillit knyttet til Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. De holdningene og holdningsendringene vi ser er som forventet ut fra tidligere NUPI-undersøkelser og opinionsundersøkelser ellers.
Verden brenner. Hordan formidles det til barna våre?
Medier som Aftenposten Junior og Supernytt vil få en enda viktigere rolle i tiden som kommer.
Stat, nasjon, utenrikspolitikk. Nyheter for barn i hverdag og krise
Denne artikkelen studerer hvordan Aftenposten Junior og Supernytt presenterer verden og norsk utenrikspolitikk for barn og unge, i hverdag og i krise. Vårt teoretiske utgangspunkt er at selvbilder og verdensbilder skapes og gjenskapes på daglig basis, og at nasjonal identitet utvikles i ung alder og formes gjennom hele livet. Vi vet fra tidligere forskning at nyhetsmedier er en viktig kanal for borgeres forståelse av eget lands rolle i og relasjon til verden. Likevel finnes det få studier av hvordan nyhetsmedier spesifikt rettet mot barn og unge presenterer verden der ute og den enkelte stats utenrikspolitikk. Vi finner at Aftenposten Junior og Supernytt søker gjøre verden mer forståelig og mindre fremmed for barn og unge, dempe frykt i krisetider og skape fremtidige opplyste og aktive borgere. Det kritiske blikket på norsk utenrikspolitikk er derimot i mindre grad til stede. Snarere finner vi at nyheter rettet mot barn og unge i stor grad rekonstituerer det vi kan kalle rådende fremstillinger av Norges rolle i verden.
Teoriseminar: Srdjan Vucetic om: Den anglosfæriske verden og den radikale høyresiden i Europa
NUPI inviterer til teoriseminar med professor Srdjan Vucetic som utforsker den anglosfæriske verden og den radikale høyresiden i Europa.