Forsker
Halvard Leira
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Hovedområder i Halvard Leiras forskning er utenrikspolitikk og diplomati, med særlig vekt på Norge. Han har også forsket på internasjonale relasjoner i et historisk perspektiv og internasjonal teori. Leira fullførte doktorgraden sin i mai 2011. Avhandlingens tittel er «The Emergence of Foreign Policy: Knowledge, Discourse, History».
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2002 Cand. Polit., Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
2001 MSc International Relations, London School of Economics
Arbeidserfaring
2003- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker/forsker I, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreForskningsgruppen for global orden og diplomati
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Nytt Internasjonal Politikk ute: 20 år etter 9/11
KRONIKK: Hva er grensene for beskyttelsesplikt?
Afterword: Gendering the Brand
En potensielt produktiv tilnærming til debattene om nation-branding og offentlig diplomati er å betrakte dem begge underordnet de bredere motivasjonene status, prestisje og omdømme. På den ene siden understreker en slik tilnærming hvordan innenrikspolitikk kan forme status-søking og hvordan den innenlandske resonansen til status-søking har betydning for sannsynligheten for suksess. På den annen side leder det oppmerksomheten mot ekstern anerkjennelse av status, hvordan den kan knyttes til anerkjennelseskretser, klubbmedlemskap og relativ rangering, og også hvordan det er en markant forskjell mellom formelt like statusforhold og relasjoner mer i lærer-elevformen. Som små stater ønsket de nordiske statene å bli anerkjent; likestilling var bare ikke et av feltene de anså for å tilby en slik anerkjennelse. Mens likestilling absolutt er en del av selvbildet til de nordiske statene, uttrykkes det på forskjellige måter og er også 'brukbart' for diplomater på forskjellige måter.
Inter-governmentality: A framework for analysis
Dette kapittelet utforsker den analytiske verdien av "governmentality" når det brukes på interaksjoner mellom politiske enheter før tidlig nytid, det jeg refererer til som "inter-governmentality". Med utgangspunkt i forutsetningene om at (1) governmetality (historisk forstått) alltid var viklet inn i globalitet og (2) at governmentality (heuristisk forstått) kan studeres i andre politiske forhold enn den moderne staten, etablerer kapittelet et heuristisk analytisk apparat for studien av forholdet mellom ikke-statlige regjeringsapparater. Ved å være eksplisitt analytisk tillater det konseptuelle ordforrådet omkring governmentality oss å forstå logikk og praksis i styring på tvers av tid og rom, uten å anta likhet. Dette konseptuelle apparatet gir tre klare fordeler. For det første, og viktigst, gir det et eksplisitt analytisk rammeverk til det akademiske feltet Historical International Relations hvor skillet mellom analytiske og praktiske begreper er sentralt, men ofte vanskelig å komme seg rundt. For det andre kan den rette oppmerksomheten mot oversette spørsmål, som gaveutdeling og ekteskapspraksis, og bidra til å gi mening til praksis som ikke gir mening for det moderne øye. For det tredje gir det et overordnet og integrerende analytisk rammeverk.
NUPISPOKE
NUPISPOKE skal bidra til kunnskap om kjønnsbalanse og mangfold i norsk forskning og jobbe for like(re) rammevilkår for mannlige og kvinnelige forskere ved NUPI....
Hva er Internasjonal Politikk
Begrepet internasjonal politikk brukes både om hendelser og prosesser i verden rundt oss - og om studiet av disse. Faget dekker åpenbare temaer som krig, handel og diplomati, men det tar også for seg mer hverdagslige fenomener som turisme, innvandring og hvordan enkeltindivider påvirkes av globaliseringen. Denne boka presenterer de viktigste perspektivene, teoriene og debattene innen faget. Den har som mål å gjøre leseren mer nysgjerrig på og bedre rustet til å reflektere over både samtidige og historiske internasjonale politiske hendelser.
Utenrikspolitikkens opprinnelse
I denne boka tar Halvard Leira for seg hvordan norsk utenrikspolitikk oppsto. Han viser at utenrikspolitikk er et forholdsvis nytt fenomen og mener opprinnelsen må søkes i spenningsfeltet mellom kongemakt og folkemakt i andre halvdel av 1800-tallet. Måten dette skjedde på i Norge på slutten av 1800-tallet, fikk varig betydning for hvordan man tenkte om utenrikspolitikk i det selvstendige Norge etter 1905, og dermed for de lange linjene i norsk utenrikspolitikk. Leira tar med leseren fra norrøn tid til den danskledede helstatens styring på 1700-tallet og videre til 1800-tallet, der det ble trukket grenser mellom samfunn og stortings anliggender og anliggender som var kongemaktens prerogativ. Mellom 1850 og 1880 ble spørsmål om krig og fred sentrale. Fra 1880 til unionsoppløsningen handlet det om hvordan utenrikspolitikk burde kontrolleres av folket, og at den ideelt sett burde avskaffes. Leira trekker linjer fra historien frem til dagens utenrikspolitiske ordskifte, hvor folkelig deltagelse fortsatt står i et spenningsforhold til den utøvende makts forrang og et utstrakt hemmelighold.
Samfunnskontrakten mellom stat og borger
Coronapandemien illustrerer statens sentrale rolle i borgernes liv, selv i en mer grenseløs og globalisert verden, skriver Halvard Leira og Nina Græger i denne kronikken.