Forsker
Hildegunn Kyvik Nordås
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Hildegunn Kyvik Nordås er forsker I i bistilling på NUPI. Hun jobber med handel og handelspolitikk, særlig i krysningspunktene med teknologi og arbeidsmarkedstilpasninger.
Nordås er også gjesteprofessor ved Örebro universitet. Hun kom til NUPI etter 14 år i OECD, hvor hun har ledet forskningen på handel og handelspolitikk i servicesektoren. Nordås har tidligere hatt forsknings- og undervisningsstillinger ved Chr. Michelsens Institutt, Universitetet i Bergen, SNF, University of Western Cape og Verdens handelsorganisasjon, samt vært gjesteforsker ved Stanford University.
Nordås har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og har publisert en rekke artikler om handel med tjenester.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreTelecommunications: the underlying transport means for services exports
Telenettverk utgjør infrastrukturen for digital tjenestehandel. India er en ledende eksportør av IT-tjenester og andre forretningsmessige tjenester. Disse sektorene står midt i en digital transformasjon som stiller økt krav til høyhastighets bredbånd. India har nylig utviklet en nasjonal digital kommunikasjonsstrategi (NDCP) der ett av målene er å etablere India som et globalt knutepunkt for cloud computing og innholdshosting. Denne artikkelen ser på i hvilken grad Indias telenettverk er rustet til å møte økende krav til hastighet, stabilitet og kapasitet for å opprettholde konkurransekraften i tjenestesektoren. Artikkelen finner at veksten i telekommunikasjonstettheten har stanset opp både for mobilt og fast bredbånd, og avstanden til andre mellominntektsland øker. Med tanke på at andre land, for eksempel Kina og Filippinene, tar markedsandeler i Indias tradisjonelle tjenesteeksportmarkeder, haster det med reformer i telesektoren for at landets digitale tjenester fortsatt skal kunne konkurrere internasjonalt. Et raskt, stabilt bredbåndsnettverk med høy kapasitet og høy kvalitet oppnås best når reguleringsmyndigheten (TRAI) følger beste praksis og landet er åpent for handel og utenlandske investeringer. For å oppnå NDCP-målet om å etablere et globalt knutepunkt for cloud computing og innholdshosting, må data kunne flyte sømløst på tvers av landegrenser, beskyttet av sterkt personvern og cybersikkerhet. Personvern må beskyttes mot uønsket kommersiell utnyttelse, men også mot statlig avskjæring.
Make or buy: offshoring of services functions in manufacturing
Nesten halvparten av jobbene i industrien er i tjenestefunksjoner. Dette arbeidsnotatet studerer industribedriftenes import av tjenester og hvordan importen påvirker tjenestefunksjonene innad i industribedriftene. Generelt finner vi at effekten er liten, men varier med hvor kompleks verdikjeden er og er sterkest for IT og F&U funksjoner. Importerte IT tjenester krever styrking av interne IT funksjoner, mens importerte F&U tjenester erstatter interne F&U funksjoner. Mer komplekse verdikjeder er mer tjenesteintensive.
Covid-19 og globalisering: Et fattigdomsperspektiv på turisme og inntektsoverføring fra migranter
• Reduserte inntektsoverføringer og fall i turisme vil ha effekter for de norske hovedsamarbeidslandene. • Effektene er store og vil trolig vare en tid (flere år). • Bortfall av turisme kan i disse landene ramme 9 millioner direkte, og 23 millioner i et bredere perspektiv. • Fall i inntektsoverføringer kan ha store negative effekter, og er spesielt viktig for Nepal, Ghana, Myanmar og Uganda. • Økonomiske tiltak i OECD-landene er innrettet slik at de kompenserer arbeidsfolk og små bedrifter for tap som følge av nedstenging av aktivitetene de lever av. Et lignende prinsipp kan legges til grunn for kortsiktig bistand for å avverge at flere faller under fattigdomsgrensen.
Digital Technologies, Services and the Fourth Industrial Revolution
Dette arbeidsnotatet gir bakgrunn for et Policy Brief for G20, arbeidsgruppe for handel og investeringer. Den ser på tjenestehandel i den digitale økonomien med føringer til G20s arbeid på internasjonal handel og de plurilaterale forhandlingene om e-handel i WTO. Arbeidnotatet er skrevet av en gruppe av internasjonale eksperter.
Telecommunications: the underlying transport means for services exports
India har en tjenestebasert eksportsektor som er sterkt avhengig av telekommunikasjon for å nå eksterne markeder. Eksportbedriftene er konsentrert i Bangalore og Mumbai som har gode bredbånd- og satelittforbindelser. India ligger imidlertid langt etter andre mellominntektsland i bredbåndsdekning når vi betrakter nasjonale gjennomsnitt. En ny nasjonal digital kommunikasjonsplan har universell bredbåndtilgang og utvikling av nye esporttjeneser i skyen som målsetning. Rapporten viser at denne planen inneholder virkemidler som beskytter loakal produksjon av utstyr til tele-sektorren, krever data lokalisering og selskapene som tilbyr datatjenester er forpliktet til å gi myndighetene tilgang til data. Samlet kan disse virkemidlene fordyre utbyggyng av bredbånd og gjøre skytjenestene mindre attraktive. Rapporten viser at eksport av datatjenester og andre forretningstjenester øker med bredbåndstettheten, og er spesielt viktig for eksport til fjerne markeder.
The WTO Reference Paper meets EU common regulatory policy in CETA
Den teknologiske utviklingen går raskt i telesektoren, og markedsregulering i EØS forandrer seg med teknologi og markedsforhold. Internasjonale handelsavtaler forandres imidlertid i liten grad etter at de er signert. I WTO har 80 land nedfelt forpliktelser til markedsregulering i et referansepapir fra 1998. Tele-kapitlene i regionale og bilaterale handelsavtaler bygger på dette. Artikkelen sammenligner markedsregulering i EØS med forpliktelsene i WTO og CETA (avtalen mellom EU og Canada) og finner at bestemmelsene langt på veg er utdaterte. Videre estimeres virkningen av å binde markedsregulering i handelsavtaler. Artikkelen finner at å binde markedsregulering ikke har noen effekt på handel med teletjenester utover effekten av å binde markedsadgang. Gitt dette og at markedsregulering er kompleks og dynamisk, konkluderes det at internasjonalt samarbeid om markedsregulering best ivaretas av ITU og andre samarbeidsorganer med spesialkompetanse i telesektoren. Dette hindrer også muligheten for at markedsreguleringsreformer blir en forhandlingsbrikke som holdes tilbake på grunn av interessemotsetninger på helt andre områder.
Is Skype a telecommunications company - and why does it matter?
EU-domstolen kom nylig med en foreløpig kjennelse der SkypeOut ble klassifisert som et teleselskap. Man kan spøre hvorfor i all verden dette er en sak for en domstol? Grunnen er at markedet for teletjenester er mye mer regulert enn markedet for datatjenester. Som teleselskap vil Skype få flere forpliktelser. Forskjellen er ikke så veldig stor på EUs indre marked. Men skulle andre følge etter å bruke EUs klassifisering i tilknytning til handelsavtaler, kan SkypeOut og andre tilsvarende produkter møte hindringer for grensekryssende tjenester.
Utrikeshandel løner och rørlighet
Det svenske arbeidsmarkedet er karakterisert ved lave lønnsforskjeller og høy jobbsikkerhet. Likevel skifter nesten en fjerdedel av svenske arbeidstakere jobb hvert år. Folk som jobber i små bedrifter, skifter oftere jobb og har lavere lønninger enn de som jobber i store bedrifter. De som jobber i bedrifter som beveger seg inn og ut av eksportmarkeder har størst sannsynlighet for å skifte jobb og minst sannsynlighet for lønnsvekst.
Make or buy : offshoring of services functions in manufacturing
Nesten halvparten av jobbene i industrien er i tjenestefunksjoner. Dette arbeidsnotatet studerer industribedriftenes import av tjenester og hvordan importen påvirker tjenestefunksjonene innad i industribedriftene. Generelt finner vi at effekten er liten, men varier med hvor kompleks verdikjeden er og er sterkest for IT og F&U funksjoner. Importerte IT tjenester krever styrking av interne IT funksjoner, mens importerte F&U tjenester erstatter interne F&U funksjoner. Mer komplekse verdikjeder er mer tjenesteintensive.
Norsk utviklingspolitikk i en tid med klimaendringer og geopolitisk spenning
Denne strategiske satsningen har som hovedmål å bidra til at Utenriksdepartementet, Norad og andre aktører innenfor utviklingspolitikk skal få systematisk og relevant kunnskap om hvordan internasjonal...