Strategisk satsning
Norsk utviklingspolitikk i en tid med klimaendringer og geopolitisk spenning
Arrangementer
I 2019 bevilget Utenriksdepartementet gjennom Norges forskningsråd midler til strategiske satsninger for de utenrikspolitiske forskningsinstituttene. NUPI har blitt tildelt midler til den strategiske prosjektsatsningen «Norsk utviklingspolitikk i en tid med klimaendringer og geopolitisk spenning».
Prosjektperioden vil vare i fire år, og satsningen har som hovedmål å bidra til at Utenriksdepartementet, Norad og eventuelt andre aktører innenfor utviklingspolitikk skal få systematisk og relevant kunnskap om hvordan internasjonale politiske endringer vil påvirke norsk utviklingspolitikk. Satsningen vil særlig analysere betydningen av to faktorer: 1) stormaktsrivalisering og -konkurranse og 2) klimaendringer.
Vi vil analysere hvordan disse to faktorene – hver for seg og sammen – har implikasjoner for innretningen, utformingen, prioriteringer og effekter av norsk utviklingspolitikk.
Tre delmål vil definere rammen for satsningen:
- Å analysere hvordan endringer i forholdet mellom stormaktene påvirker legitimiteten og effektiviteten i det multilaterale systemet og de multilaterale organisasjonene rolle i utviklingspolitikken, samt analysere hvordan dette påvirker handlingsrommet for norsk utviklingspolitikk.
- Å analysere hvordan klimaendringer, og klimapolitikk, påvirker behov, innretning og handlingsrom for norsk utviklingspolitikk, herunder analysere hvordan Norge og andre land best kan arbeide nasjonalt, lokalt og internasjonalt for å sikre koherens mellom utviklingspolitikk- og klimatiltak.
- Å bygge og høste forskningsbasert kompetanse på disse overordnete temaene, samt etablere et strukturert format for jevnlige møteplasser og nye formater for dialog og kommunikasjon av forskning.
Satsningens kjerneteam er Stein Sundstøl Eriksen, Ole Jacob Sending, Kari Osland og Ulf Sverdrup.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
KRONIKK: Koronaviruset ryster internasjonal politikk
Den liberale verdensorden svekkes og verden var på vei over i noe ukjent da koronaen traff oss, skriver Sverre Lodgaard.
Kronikk: Koronakrisen forsterker forskjellene i verden
Pandemien flytter seg fra de rikeste til de fattigste landene. Ulikhet og urettferdighet blir enda mer synlig – og forsterkes, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Covid-19, internasjonal politikk og Norge
Tidligere denne uken diskuterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide og NUPI-direktør Ulf Sverdrup hvilke endringer Covid-19 har ført til i internasjonal politikk og hva dette har å si for Norge. Nå kan du se hele webinaret her.
How is the COVID-19 pandemic affecting the Africa-Europe partnership?
It is already clear that the COVID-19 pandemic has the potential to significantly disrupt the political, economic and social fabric in Africa and Europe, but how will it affect the relationship between Africa and Europe?
Viruset endrer FNs operasjoner
(Forsvarets Forum) COVID-19-pandemien har påvirket FNs fredsbevarende operasjoner betydelig. På kort tid er aktivitetsnivået redusert til kun det mest kritiske.
What previous crises tell us about the likely impact of Covid-19 on the EU
The Covid-19 crisis and its wide-ranging consequences illustrate the importance of understanding how the EU responds to crises. Drawing on a forthcoming book, Marianne Riddervold (NUPI), Jarle Trondal (University of Agder and ARENA) and Akasemi Newsome (UC Berkeley) discuss the potential long-term impact of Covid-19 on the EU.
Hvordan opprettholde fred under Covid-19?
NUPI er til stede med flere arrangementer under Stockholm Forum for Peace and Development.
Kronikk: Covid-19 blir avgjørende for europeisk samarbeid
Koronakrisen reiser grunnleggende spørsmål om grenser, solidaritet og strategiske interesser i Europa, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Konsekvenser av covid-19 for internasjonal politikk
Les våre analyser om covid-19s konsekvenser for utviklingsland og internasjonal politikk.
Kronikk: Koronapandemien: FN må beskytte sitt personell
(Forsvarets Forum, 2. april, 2020) Fredsoperasjoner må raskt tilpasse seg koronapandemien, både for å beskytte eget personell og for å kunne fortsette kritiske operasjoner.
Op-ed: COVID-19: The AU must adapt, not wait. It’s needed now more than ever.
(African Arguments, April 1, 2020) At the very time the African Union is most needed to manage crises, many of its operations have been put on hold.
Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden?
USA ser ut til å snuble i håndteringen. Det åpner døren for Kina, skriver forskningssjef Ole Jacob Sending og tidligere NUPI-kollega Iver B. Neumann i Aftenposten.
Kronikk: En pandemi kan få store politiske konsekvenser
En pandemi kan gi økt nasjonalisme, men like gjerne økt internasjonal beredskap, skriver Ulf Sverdrup i Dagens Næringsliv.
Nye publikasjoner
Norsk utenrikspolitikk i en varmere verden
Til tross for at klima omtales som vår tids største utfordring, har konsekvensene av klimakrisen fortsatt en marginal betydning i norsk utenrikspolitikk. Vi analyserer hvordan overgangen til et fornybart energisystem, økt klimamigrasjon, press på oljenasjonen Norges omdømme, og store utfordringer for FN, EU og NATO, vil endre betingelsene for norsk utenrikspolitikk. Vi beskriver hvordan utenrikspolitikken påvirkes i tre fremtidsbilder med henholdsvis rask omstilling (A), sen omstilling (B) og ingen omstilling (C). Det utenrikspolitiske handlingsrommet blir mindre i alle fremtidsbildene. Den viktigste prioriteringen i norsk utenrikspolitikk bør være å hindre dramatiske klimaendringer fordi det vil undergrave norsk velstand, sikkerhet og internasjonal stabilitet. I siste del av artikkelen drøfter vi hvilke konsekvenser klimakrisen bør få for prioriteringer i utenrikspolitikken og for våre viktigste allianser. Vi argumenterer for at klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina.
Handelen med medisinske varer og Covid-19
Koronaepidemien har synliggjort sårbarhet for medisiner og medisinsk utstyr. Skaper globalisering større eller mindre sårbarhet? - Flertallet av verdens land importerer sin medisin, og bare 18 land er netto eksportører. - Eksporten er dominert av Vest-Europa, med Kina og India et stykke ned på listen. - Globalisering har ført til spredning av risiko for medisinske varer med flere leverandørland og mindre konsentrasjon av eksporten. En hovedgrunn er økt eksport fra små land i Europa. - På mer detaljert varenivå er bildet mer blandet, med økt konsentrasjon i en del tilfeller. - Eksportrestriksjoner bidrar til markedskollaps og økte priser, som særlig rammer fattige land som importerer alt de trenger. - For Norge er europeisk samarbeid viktig for medisinsk beredskap.
The Impact of Covid-19 on the Women, Peace and Security Agenda.
• Women appear to be disproportionately affected by Covid-19 • Pushback on global commitment to gender equality • Gender equality and human development are correlated: focussing on gender equality will have a catalytic effect on the SDGs • The increasing strain on peace operations is likely to have a negative effect on the WPS agenda.
The impact of COVID-19 on the performance of peace operations
Between the African Union, European Union, OSCE, NATO and United Nations there are approximately 160,000 civilian, police and military personnel deployed in more than 50 missions. These missions have all been forced to take unprecedented steps to adapt and cope with the COVID-19 pandemic. This may be just the beginning and much more significant reductions and changes in the way these operations function may be needed over the coming months.
COVID-19 will change the way the UN conducts peacekeeping operations in the future
The COVID-19 pandemic has significantly disrupted UN peacekeeping operations. In the short-term, activities have been reduced to the most critical, rotations have been frozen, and most staff are working remotely. Most of the missions have adapted remarkably well, but even more extreme changes are likely in the medium term, as the global economic recession that will follow in the wake of the virus may force UN peace operations to drastically contract in size and scope.
Covid-19 og globalisering: Et fattigdomsperspektiv på turisme og inntektsoverføring fra migranter
• Reduserte inntektsoverføringer og fall i turisme vil ha effekter for de norske hovedsamarbeidslandene. • Effektene er store og vil trolig vare en tid (flere år). • Bortfall av turisme kan i disse landene ramme 9 millioner direkte, og 23 millioner i et bredere perspektiv. • Fall i inntektsoverføringer kan ha store negative effekter, og er spesielt viktig for Nepal, Ghana, Myanmar og Uganda. • Økonomiske tiltak i OECD-landene er innrettet slik at de kompenserer arbeidsfolk og små bedrifter for tap som følge av nedstenging av aktivitetene de lever av. Et lignende prinsipp kan legges til grunn for kortsiktig bistand for å avverge at flere faller under fattigdomsgrensen.
COVID-19 in Latin America: Challenges, responses, and consequences
Latin-Amerika er frå midten av mai rekna for å vere eit nytt episenter for COVID-19 av WHO. Sjølv om dei fleste landa var tidleg ute med omfattande smittevernstiltak er det venta at COVID-19 vil ha stor og langvarig effekt i ein region som allereie var prega av økonomiske vanskar og politisk ustabilitet før utbrotet. Økonomiske framskrivingar tyder på at latinamerikanske økonomiar vil bli svært skadelidande av nedgangen på verdsmarknaden. Drastiske smittevernstiltak fører òg med seg grunnleggande spørsmål om legitimitet og forhold mellom stat og innbyggar. I nokre land har viktige demokratiske prosessar stoppa opp. I Brasil har nasjonale myndigheiter si handsaming av krisa blitt ein medverkande faktor til ei pågåande politisk krise. Eit geopolitisk vakuum kan gi Kina høve til å styrke posisjonen sin i regionen.
China, India and the political economy of medical supplies
• The pandemic and lockdowns threaten the supply of medicines, especially from India • Poor countries relying on supplies of cheap Indian medicines are especially vulnerable • New medicines and vaccines are likely to be developed and patented by Western companies and will be expensive. • Norway should help fund the supply of medicines and promote reforms of patent rules to make medicines more affordable
Lessons from the Ebola Crisis in West Africa: Community engagement, crisis communication and countering rumours
What lessons can we draw from the 2014-2016 Ebola crisis in Guinea, Liberia, Sierra Leone? While both the outbreak itself and the context is different, there are enough similarities between the Ebola crisis and COVID-19 to extract useful lessons and best practices. In this research note, the focus is on three key lessons from the Ebola experience: community engagement, crisis communication and countering the rumour mill. In the world’s most fragile states, an uncontrolled outbreak of COVID-19 would have devastating consequences for the population. In a scenario where the spread of the coronavirus is under control in large parts of the world, the survival of COVID-19 in fragile states would also most certainly be a source for new waves of infections to the rest of the world. Not only do fragile states lack capacity to react adequately on their own, but their ability to utilise external support and assistance is limited due to low absorption capacity.
The Humanitarian-Development Nexus: A Bridge Too Far?
In their basic and caricature forms, development aid and humanitarian assistance highlight important differences that materialize in attitudinal, institutional, and funding obstacles in the implementation of the humanitarian-development nexus. While the nexus is implemented in order to respond to new types of crises characterised by the protracted nature of the conflicts, cooperation across the aisle has proved hard to achieve in practice. However, policymakers and practitioners have different perspectives on the nexus, and depending on the individual practitioners tasked with implementing the nexus, it can still work. To achieve this, boundary work is needed in order to overcome the distinct segments of the nexus’ constituent parts working in silos. To foster such boundary work, actors responsible for implementing the nexus in practice should be given greater autonomy so that the nexus is better sensitised to local actors, contexts and concerns, rather than being driven by headquarters’ policy demands.
The humanitarian-development nexus: humanitarian principles, practice, and pragmatics
The humanitarian–development nexus is increasingly being cast as the solution to humanitarian concerns, new and protracted crises, and to manage complex war-to-peace transitions. Despite widely endorsed amongst policymakers, this nexus presents some challenges to those implementing it. Humanitarian action and development assistance represent two distinct discursive and institutional segments of the international system that are hard to juxtapose. Humanitarianism’s apolitical and imminent needs-based approaches building on established humanitarian principles are fundamentally different from the more long-term, political, rights-based approaches of development. As they rub shoulders, as intentionally instigated by the nexus, they affect and challenge each other. These challenges are more acute to the humanitarian domain given the constitutive status of the humanitarian principles, which, when challenged, may cause changes to the humanitarian space and a mission-cum-ethics creep. This article explores the formation and effects of the humanitarian–development nexus as rendered both at the top, amongst policymakers, and from the bottom. The latter explores the discursive transition from conflict to reconstruction in Northern Uganda. Humanitarian organisations’ different response to the transition demonstrate more pragmatic approaches to the humanitarian principles and thus how the nexus itself is also formed bottom up and further exacerbates the mission creep.