Forsker
Ida Dokk Smith
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Ida er seniorforsker i Forskningsgruppen for klima og energi. Hennes forskerinteresser omfatter klima, energi og miljøpolitikk. Hun jobber med temaer knyttet til nasjonal og internasjonal energiomstilling, her under bruk av politiske virkemidler for å fremme grønn teknologi, rettferdig omstilling og amerikansk energi – og klimapolitikk. Hun har gjort feltarbeid i Tanzania, Uganda og USA med fokus på fornybarenergiutvikling og ressursforvaltning.
Ida har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og mastergrad fra Columbia University, School of International and Public Affairs.
Ekspertise
Utdanning
2021 Doktorgrad i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2012 Master of International Affairs (MIA) (Concentration energy policy), Columbia University, School of International and Public Affairs
2006 Bachelor i økonomi, Universitetet i Bergen
Arbeidserfaring
2021- Seniorforsker, NUPI
2020 Forsker, The Fridtjof Nansen Institute
2012-2019 Doktorgradsstipendiat, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2008 - 2010 Senior-Associate Management Consultant, PWC
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Hvordan bør utviklingspolitikken ivareta norske interesser?
NUPI har gleden av å invitere til et dypdykk i norsk utviklingspolitikk med utviklingsminister Åsmund Aukrust og sentrale norske forskere.
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
How do donors integrate climate policy and development cooperation? An analysis of the development aid policies of 42 donor countries
Denne artikkelen vurderer hvordan giverland integrerer klimatiltak i sin utvikling- og bistandspolitikk. Et analytisk rammeverk utvikles for å systematisk sammenligne bistandspolitikk langs tre dimensjoner: hierarkiet av politiske målsettinger, typer tiltak som giverlandene iverksetter og koblinger til internasjonale klimaforhandlinger. Ved å analysere utviklingspolitikken til 42 givere, finner vi at kun tre har omstrukturert sine bistandsordninger for å fullstendig integrere klimahensyn. Istedenfor behandler giverland klimaendringer som et tematisk prioriteringsområde. Dette inkluderer flere givere som for øyeblikket ikke er forpliktet til å yte klimafinansiering under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Videre fremhever fem store giverland heller bruken av ulike utenrikspolitiske virkemidler for å støtte klimatiltak i utviklingsland. I artikkelen identifiserer vi særlig hvordan andre utviklingsmål (fattigdom, kjønn) integreres med klimamål. Bare to giverland skiller tydelig mellom utviklingsbistand og klimafinansering. Luxembourg uttrykker at deres klimafinansieringsløfte kommer i tillegg til utviklingsbistand, mens New Zealand har en separat strategi for klimafinansiering hvor tildelingen av midler er basert på effektivitetskriterier for reduksjon av klimautslipp.
Nytt arktisk kappløp? Kritiske materialer for energiskiftet (NEXTRUSH)
Prosjektet NEXTRUSH undersøker de geopolitiske og miljømessige implikasjonene ved å hente ut kritiske mineraler fra Arktis i sammenheng med det globale skiftet mot nullutslippsenergi, ...
The EU's CBAM and Its ‘Significant Others’: Three Perspectives on the Political Fallout from Europe's Unilateral Climate Policy Initiative
As part of the European Green Deal, the European Commission has launched a tool to protect the fulfilment of Europe's climate policy targets – the carbon border adjustment mechanism (CBAM). It is thought that the CBAM will spark stiff resistance from Europe's external trade partners, potentially undermining the initiative. How this plays out will depend in part on who the opponents and potential allies are – and how the European Union (EU) engages with them. But which non-EU countries have a stake in the CBAM? The criteria for selecting third countries that are relevant for the CBAM are often implicit, which can lead to contradictory policy analyses and confused climate diplomacy. This research note compares three different perspectives that result in different lists of non-EU countries that are important for the success of the CBAM. Awareness of these three perspectives amongst EU actors can help the CBAM succeed.
Mapping renewable energy policy development at the state level in Mexico
This report maps renewable energy policy development at the state (provincial) level in Mexico and tracks early experiences with renewable energy deployment in four selected Mexican states. “Renewable energy policy” refers to the policy instruments that state governments have adopted to facilitate renewable energy deployment (e.g., long-term climate and energy strategies and subsidies), and the institutionalization of these instruments through the establishment of state entities responsible for their implementation (e.g., state energy agencies).
A role for state governments in social licensing for renewable energy projects in Mexico
In Mexico, energy governance has mainly been a federal matter. However, the state (regional) governments, motivated by environmental and climate concerns, economic development opportunities, and social community needs, have recently started to explore ways to facilitate renewable energy development. But although state governments claim renewable energy reduces energy poverty and express support for a just transition, these projects do not seem to have social licenses—explicit support for them to proceed—at the local community level. The discrepancy between rhetoric and reality is related to the way these projects are negotiated and implemented. In this policy brief we examine two paths that the Mexican states can take to improve the social licensing of renewable energy projects. First, they can establish a framework for ethical conduct and evaluation of the potential impacts of renewable energy projects, including elements such as adherence to international standards, inclusive planning processes, and environmental and social impact assessments. Second, they can implement proactive, engagement-focused measures that empower state and local governments to facilitate renewable energy projects and reduce transaction costs.