Forsker
Kari M. Osland
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kari Margrethe Osland (PhD) direktør ved NUPI.
Oslands arbeid har fokusert overveiende på konfliktdynamikk, opprør, fredsoperasjoner og fredsbygging. Osland skrev doktorgrad om internasjonal bistand til politireform i land etter konflikt, og sammenlignet Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia og Sør-Sudan.
Hun skrev sin MPhil om folkemord og brukte Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori på Rwanda og Bosnia-Hercegovina. Hun har utført konsulentoppdrag for FN, Utenriksdepartementet og for Politidirektoratet, særlig innen internasjonal politiarbeid og reform av sikkerhetssektoren. Hun har feltarbeidserfaring fra Balkan (30+), Afghanistan (2) og en rekke afrikanske land (Niger, Sør-Sudan, Sudan).
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2000 Cand. polit., (statsvitenskap og sosialantropologi), Universitetet i Bergen
Arbeidserfaring
2023- Direktør, NUPI
2014-2023 Seniorforsker, NUPI
2014-2020 Leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling, NUPI
2008-2014 Doktorgradsstipendiat (inkl. 33 mnd. foreldrepermisjon)
2004-2008 Forsker ved FN-programmet, NUPI
2001-2002 Koordinator for den nordiske forskningsgruppen for fredsoperasjoner
2000-2004 Forsker og leder for FN-programmet, NUPI
1998-2000 Programkoordinator og vitenskaplig assistant for FN-programmet, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreUN peace operations in a multipolar order: Building peace through the rule of law and bottom-up approaches
FNs fredsoperasjoner trenger en ny fredsbyggende agenda som anerkjenner både konfliktdrivernes grenseoverskridende natur og den nye multipolare globale orden. En slik agenda vil innebære å forkaste den nåværende tilnærmingen til stabiliseringsoperasjoner, men også å forlate liberal fredsbygging slik vi kjenner det fra den unipolare perioden vi er i ferd med å legge bak oss. En mer realistisk agenda vil innebære at FNs fredsoperasjoner prioriterer rettsstaten og tilnærminger nedenfra og opp, og dermed skaper potensialet for å bli omfavnet av et bredere spekter av medlemsland. I denne artikkelen bringer vi liberal fredsbyggingskritikk inn i en diskusjon om den globale orden. Mens liberal fredsbyggingskritikk er forankret i nedenfra og opp-problematisering av internasjonale intervensjoner og viser hva slags fredsbygging som er ønskelig, avslører debattene om den globale ordrens multipolare karakter ovenfra og ned-begrensninger for hva slags fredsbygging som er mulig.
WEBINAR: Lansering av spesialnummer av International Spectator
Vi har gleda av å bidra til lanseringa av eit spesialnummeret av "International Spectator": Governance, Fragility and Insurgency in the Sahel: A Hybrid Political Order in the Making. Gjesteredaktørar er Morten Bøås og Francesco Strazzari.
The Fragility Dilemma and Divergent Security Complexes in the Sahel
De sårbare og konfliktfylte statene i Sahel har de senere år opplevd en betydelig økning i internasjonal bistand og ekstern militær tilstedeværelse, inkludert en rekke tiltak for å styrke lov og orden. Likevel forverres situasjonen for folk flest. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette i stor grad skyldes et såkalt "sårbarhetsdilemma", som handler om at samtidig som sårbare stater har et kritisk behov for internasjonal støtte og assistanse, har de også begrenset kapasitet til å absorbere denne hjelpen på en betydningsfull måte. I tillegg dikteres ofte vilkårene for internasjonale bidrag av korrupte regimer som er vel vitende om at eksterne aktører avhenger av dem for å sikre egne sikkerhetsinteresser i regionen. Dette dilemmaet har bidratt til et økende avvik mellom et statssentrisk regionalt og et menneske-sentrisk transnasjonalt sikkerhetskompleks, som igjen har ført til en forverret situasjon på bakken. Vi argumenterer for at særlig den sikkerhetsdrevne håndteringen av voldelig ekstremisme og såkalt «irregulær» migrasjon har hatt en rekke utilsiktede konsekvenser i Sahel.
“Irregular” Migration and Divergent Understandings of Security in the Sahel
Med utgangspunkt i EUs nye Pact on Migration and Asylum, lansert 23. september i år, ser Osland og Erstad nærmere på diskursen rundt migrasjon og voldelig ekstremisme i det sentrale Sahel. De påpeker at mens statlige og eksterne aktører oppfatter ”irregulær” migrasjon som en trussel, har migrasjon i lang tid vært en del av folks tilpasningsstrategi i møtet med nye trusler og utfordringer. Også måten voldelig ekstremisme håndteres på av statlige og eksterne aktører, ser ut til å undergrave folks mestringsmekanisme og fører i verste fall til at flere slutter seg til voldelige ekstremistiske grupper. Hovedargumentene i denne kommentaren baserer seg på en nylig utgitt artikkel i International Spectator.
Shaping a New Africa-Europe Relationship for a post-covid-19 global order
Dette samarbeidsprosjektet mellom NUPI, ACCORD og ECFR har som mål å stimulere og berike dialogen i Afrika og Europa om underliggende geopolitiske spenninger, covid-19, fred og sikkerhet og annen vikt...
FN 75 år
I år fyller FN 75 år. I dette innslaget (ca 1,20 inn i programmet) tar vi et historisk tilbakeblikk på etableringen av FN; vi ser vi på hva FN har oppnådd i denne perioden, samt utfordringer fremover.
Spaces and Institutional Logics in Post-Conflict Settings of Mitrovica
Ulike «rom» (spaces) bidrar til å strukturere samhandling mellom grupper av mennesker etter en konflikt. Disse rommene styres av spesifikke institusjonelle logikker, som kan fremme og hindre grensebygging. Denne artikkelen foreslår en utvidelse av begrepet «hverdagens fred» (everyday peace), deriblant et fokus på både mikro- og mesonivå i analysen av sosial atferd og variasjon som styrer disse rommene hvor sosiale interaksjoner finner sted. Vi bruker disse konseptene på studiet av oppfatninger og praksis rundt broer i Mitrovica i Kosovo.
Female Peacekeepers and Operational Effectiveness in UN Peace Operations.
Behovet for flere kvinner i FNs fredsoperasjoner, er fundert i både et likestillings- og i et prestasjonsfremmende argument. En survey fra mars 2020 og funn fra studier utført av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON), fremhever viktigheten av større kjønnsbalanse i FNs fredsoperasjoner for å lykkes bedre med mandatoppnåelse. Våre funn peker også på effekten av kontekstspesifikke hindringer og hvordan fraværet av tilrettelagte og støttende systemer betyr at verken mannlige eller kvinnelige fredsbevarere kan prestere på sitt beste. Videre peker studien på risikoen for at agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS) - inkludert likestilling mellom kjønnene i fredsbevarende operasjoner - kan bli nedprioritert i møte med andre presserende behov. I lys av COVID-19-pandemien og den globale resesjonen, er denne risikoen forsterket. En fortsatt politisk og økonomisk forpliktelse til å øke antall er en forutsetning for å oppnå større kjønnsparitet og likestilling. Når det gjelder diskursen rundt dette, må vi imidlertid nå kunne gå videre og ikke lengre måtte bevise merverdien av kvinnelig deltakelse, noe som legger en ekstra byrde på de det gjelder.
Unity in Goals, Diversity in Means - and the discourse on female peacekeepers in UN peace operations.
Kjønnsparitet på alle nivåer i FN, som et middel for å oppnå likestilling, er en to tiår gammel forpliktelse, som gjenspeiler kjerneverdier like gamle som FN selv. Til tross for dette har framgangen med å øke antallet kvinnelige fredsbevarere vært treg og ujevn, særlig i uniformerte roller - men også i sivile og som deltagere i fredsprosesser. Dette skyldes en rekke årsaker, men særlig mangel på politisk vilje, finansiering og ansvarlighet, samt motstand mot likestilling. Vi argumenterer for et paradigmeskifte, både basert i bedre prestasjoner, men også på et normativt likestillingsgrunnlag. For å implementere allerede avtalte planer og resolusjoner, må FN og dets medlemsland fokusere mer på den operasjonelle verdien av mangfold, både for nasjonale sikkerhetsstyrker og i fredsoperasjoner. Kjønn bør betraktes som en sentral komponent i dette mangfoldet. I den nåværende situasjonen, der vi er vitne til et tilbakeslag når det gjelder støtte til kvinners rettigheter så bør sikring av mangfold ikke bare betraktes som en hovedprioritet, men også et nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsimperativ.
The Impact of Covid-19 on the Women, Peace and Security Agenda.
• Women appear to be disproportionately affected by Covid-19 • Pushback on global commitment to gender equality • Gender equality and human development are correlated: focussing on gender equality will have a catalytic effect on the SDGs • The increasing strain on peace operations is likely to have a negative effect on the WPS agenda.