Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Kan Trump avslutte krigen?
Kommende president Donald Trumps uttalelser om at han skal avslutte krigen i Ukraina på 24 timer har fått mye oppmerksomhet. Det interessante er ikke egentlig at han skal klare det på et døgn (som ingen tror på), men at han ønsker å gjøre noe for å avslutte krigen. President Bidens gjentatte lovnader om å støtte Ukraina «så lenge det trengs» har blitt rettmessig kritisert av republikanere og andre for å være visjonsløst. Trump vil ha en plan for å bli ferdig med det hele. Men en ting er å ville, noe annet er å klare det. Hva kan Trump gjøre?
Europeisk sikkerhet og forsvar: Utfordringer og muligheter
Hvordan har Russlands krig i Ukraina endret Europas sikkerhetssituasjon? Hvilke sentrale utfordringer og muligheter står vi overfor når det gjelder europeisk forsvarssamarbeid?
Memo to the Arctic Security Roundtable: The geopolitics of Arctic economic activities
Dette notatet støttet diskusjoner på MSC Arctic Security Roundtable 2025 ved Sikkerhetskonferansen i München, som hadde et spesielt fokus på økonomiske drivere og hvordan de påvirker sikkerhet og styring i regionen. Notatet retter oppmerksomheten mot sentrale vektorer, både langsiktige og nyere, som befinner seg i skjæringspunktet mellom økonomi, sikkerhet og miljø på tvers av landegrensene i Arktis.
Amerikanerne har stemt. Hva betyr det for oss?
Donald Trump er USAs neste president. Vi ser nærmere på hva det vil bety for Norge.
Reviving Nordic Security and Defense Cooperation
I kjølvannet av Finland og Sveriges inntreden i NATO vil alliansens nordlige militærmakt utvides betydelig — forutsatt at de nordiske og baltiske statene koordinerer seg tilstrekkelig med tanke på risiko for overbelastning og konkurranse. Finland og Sveriges nyinngåtte NATO-medlemskap blir med rette hyllet som en historisk begivenhet: Det representerer at alle de nordiske landene er i en millitærallianse for første gang på århundrer. Som et resultat kan man kjenne på en entusiasme for gjenopplivet sikkerhet- og forsvarssamarbeid over hele den nordiske regionen. Likevel kommer ikke veien framover uten utfordringer, og landene står ovenfor blant annet risiko for overbelastning, regionale uenigheter og strategisk kommunikasjon. Til tross for den fornyede entusiasmen er det verdt å huske at den nye nordiske forsvarsintegrasjonen må finne sted innenfor det overordnede NATO-samarbeidet. Finland og Sveriges formelle inntreden i alliansen representerer starten på en lang prosess for begge land, og det vil ta tid før de er fullt integrert i alle NATOs strukturer. Denne artikkelen diskuterer noen av de mulighetene og utfordringene de to landene og den bredere nordisk-baltiske regionen står ovenfor i denne prosessen.