Hva skal Norge gjøre i en verden i endring?

Norsk utenrikspolitikk står overfor stadig flere dilemmaer – fra forholdet til Russland og USA, til Norges rolle i Arktis og samarbeidet med EU. Dette er blant temaene som diskuteres i den nye boka Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk (Cappelen Damm Akademisk), redigert av NUPI-forskerne Kristin Haugevik og Øyvind Svendsen.

Tirsdag 29. april var det duket for lansering på Litteraturhuset i Oslo.

Lanseringen samlet to sterke paneler av forskere, som alle har skrevet kapitler i boken. Samtalene tok for seg både nye utfordringer og gamle spørsmål i ny drakt.

Se hele arrangementet i opptak her:

Ett kapittel var ikke representert på scenen. «Klima og energipolitikk» er skrevet av Espen Moe og Susanne Therese Hansen (NTNU), og problematiserer spennet mellom Norge som oljenasjon og ønsket om å lede an på klimafronten.

– Koblingen mellom verdier og handel underkommunisert i Norge

Professor Kåre Dahl Marthinsen (IFS), som har skrevet kapitlet «Handelspolitisk utakt», pekte på at handel sjelden diskuteres.

Han problematiserte Norges manglende kobling mellom handelspolitikk og verdier:

– Særlig med Trump har handelspolitikken plutselig blitt storpolitikk, og der står Norge i en ganske interessant spagat. Men det gjør vi også når det kommer til sanksjonspolitikken med hensyn til Ukraina, hvor Norge kan sammenliknes med å dra en bakbundet hest. Vi har sviktet på avgjørende områder, sa Martinsen.

Han mener verdispørsmålet legges lokk på i forholdet til Kina:

– I andre europeiske land er koblingen mellom verdier og handel eksplisitt, og det gjelder særlig i EU. Det gjelder også til en viss grad i USA. I Norges tilfelle er det totalt underkommunisert.

– Ikke en politikk for fremtiden

Julie Wilhelmsen (forsker 1, NUPI), som har skrevet kapitlet «Norsk russlandspolitikk i krigens tid» advarte mot en politikk som fullstendig avskjærer Russland:

–  I det store bildet er den totale avskjæringen fra Russland ikke en politikk for fremtiden. Det store dilemmaet er vel dette: Skal vi avskjære oss eller skal vi beholde noe mer pragmatisk samarbeid for fremtiden? sa hun.

Hva blir nå Norges ankerfeste?

Flere tok til orde for at Norge må tenke nytt i møte med en uforutsigbar verden.

– USA kan ofte være en bølle, og nå opplever vi det andre regioner har opplevd i mange tiår, sa forsker 1 Ole Jacob Sending (NUPI), som leder Senter for geopolitikk.

Han har skrevet kapitlet «Regler teller, ressurser avgjør» i boka. På spørsmål om hvem som skal være Norges ankerfeste i fremtiden, svarte Sending:

– Jeg tror det vil bli Europa og EU.

Et sentralt poeng fra forsker 1 Kristian Berg Harpviken (PRIO), som sammen med kollega assisterende direktør ved PRIO Torunn L. Tryggestad har skrevet kapitlet «Norsk fredsdiplomati», var at Norge ofte fremstilles som en ressursrik megler på verdensscenen, mens virkeligheten en annen:

– Tross narrativet er ikke Norge er en ressursrik megler, Norge er liten hjelper. Det dreier seg egentlig om å skaffe handlingsrom for norske interesser. Men dette er ikke oppfatningen i det norske publikum. Denne spenningen kan bli den aller største utfordringen.

Fire dilemmaer for sikkerhets- og forsvarspolitikk

Andre panel ut på lanseringsarrangementet delte sin ekspertise på sikkerhetspolitikk, utviklingspolitikk, nordområdepolitikk og europapolitikk.

– Et vanskelig dilemma for de som skal meisle ut vår sikkerhetspolitikk, er: Skal Norge fortsette linja med å knytte oss nærmere USA og legge flere egg i den kurven, eller skal Norge prøve å bygge opp en alternativ strategi med flere bein å stå på for å løsrive seg litt fra USA-avhengigheten? sa stipendiat Ole Martin Stormoen (NUPI), som lister opp fire dilemmaer for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i kapitlet «Norge i en mer usikker verden», som han har skrevet sammen med kollega Karsten Friis.  

Seniorforsker Andreas Østhagen (FNI), som har skrevet kapitlet «Konfliktspiral og stormaktsrivalisering i nordområdene», fulgte opp sikkerhetspolitikktemaet:

– Dilemmaet som Norge står overfor i nordområdene, handler om ideen om nord som et lavspenningsområdet. Nord er ikke et lavspenningsområde lenger, sa Østhagen.

Altruisme eller egeninteresser?

Forsker 1 Jon Harald Sande Lie (NUPI) har skrevet kapitlet «Bistand og utvikling».

– I hvilken grad skal man bruke utviklingspolitikken for å fremme egeninteresser? Dette spørsmålet får man ikke noe svar på. Man snakker ikke om hvorvidt altruisme og egeninteresser er kombinert eller ikke, sa han på boklanseringen.

Til slutt sto EU-spørsmålet for tur.

Førsteamanuensis Guri Rosén (Institutt for statsvitenskap og ARENA, UiO), som har skrevet kapitlet «Uforutsigbart utenforskap og endrede rammebetingelser for norsk europapolitikk» påpekte hvordan EØS-avtalen er laget med utgangspunkt i 1980-tallets EU, og ikke dagens. Hun oppsummerte hoveddilemmaet i diskusjonen om norsk europapolitikk slik:

–  Det største dilemmaet koker ned til forholdet mellom ivaretakelse av selvråderetten og hvordan man best kan fremme norske interesser.