Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Ny norsk nordområdestrategi: Vegval for Noreg i Arktis
NUPI inviterer til ope seminar om Noregs nye strategi for norsk nordområdepolitikk.
Europa må ta ansvar i Ukraina
De amerikanske forsøkene på forhandlinger mellom Russland og Ukraina har strandet. Russland gjentok sine urealistiske krav og avslo våpenhvilen som Ukraina og USA foreslo. Fordi Trump ikke vil legge press på Russland, har prosessen ebbet ut i ingenting. Europa må ta lederrollen bak en strategi for forsvar mot russisk ekspansjon. Strategien må sørge for at Ukraina ikke taper krigen, men lykkes i å forsvare hele Europas sikkerhet, politiske stabilitet og videre utvikling. Ukraina kan ikke forventes å forsvare kontinentet uten støtte – et skjebnefellesskap forener Europa og Ukraina.
Krigen i Ukraina - hvor står vi?
Krigen i Ukraina er inne i sitt fjerde år. Hvordan vurderes situasjonen nå fra de ulike partenes hold?
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Transatlantic security in times of trouble
The American security guarantee to Europe appears to be less iron clad than it used to be. The Trump administration seeks to shift military assets...
Arctic Spillover? Military Signalling in the European Arctic Before and After the Full-Scale Invasion of Ukraine
Hvordan har russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis utviklet seg etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022? Ser vi konturene av en mer fremoverlent og selvsikker russisk opptreden, og har NATO-allierte styrket sin tilstedeværelse? Kort sagt: Er vi vitne til en gjensidig skjerpet avskrekking? Disse spørsmålene blir desto mer presserende gitt at regionen huser en betydelig andel av Russlands sjøbaserte strategiske atomvåpenarsenal. Med denne bakgrunnen analyserer artikkelen utviklingstrekk i russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis, med særlig vekt på hvordan avskrekking kommuniseres gjennom militær tilstedeværelse og holdning. Studien finner at, til tross for påstander om det motsatte, forblir den militære hverdagen i det europeiske Arktis i stor grad uendret. Russlands aktiviteter synes å signalisere et ønske om å opprettholde status quo snarere enn en revisjonistisk kurs. Vestlige aktører har styrket sitt avskrekkingssignal, men holder fortsatt en avmålt militær profil.
Norsk sikkerhetspolitikk: Veivalg og dilemmaer i en turbulent tid
Prosjektet undersøker hvordan Russlands krig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering og usikkerhet blant allierte påvirker norsk sikkerhetspolitikk, og hvordan Norge bør tilpasse seg et...