Parisavtalens styringsmekanisme: Hvordan vil "pledge and review" påvirke staters adferd?

Parisavtalen definerer rammene for internasjonal klimapolitikk, og målet er at avtalen skal bidra til å redusere staters klimautslipp. Kjernen i Parisavtalen er at stater melder inn planlagte utslippskutt - Nationally Determined Contributions (NDC) - og at dette vurderes gjennom den såkalte "pledge and review" mekanismen i etterkant. En slik styringsmodell representerer noe nytt, ved at endring av adferd gjøres frivillig og ved at mobiliseringen av private aktører er en sentral komponent: Stater oppfordres til å identifisere mål for klimakutt, og forventes å lage planer for hvordan dette skal gjøres.

Elementer av slike "myke" styringsmekanismer, hvor det ikke eksisterer formelle sanksjoner, finnes også på andre saksfelt, som menneskerettigheter og utviklingspolitikken. Vi har derimot lite kunnskap om hvor effektive slike styringsmekanismer er i å påvirke staters adferd, og hva som gjør dem mer eller mindre effektive. Prosjektet skal undersøke hvordan Parisavtalens "pledge and review" mekanisme påvirker staters adferd, og hva slags faktorer som øker eller reduserer denne mekanismens effekt på staters adferd.

Prosjektets ambisjon er å identifisere hvordan pledge and review fungerer i Parisavtalen, og hvordan denne kan styrkes i internasjonalt klimaarbeid. Prosjektet vil kombinere kvantitativ dataanalyse om endrede løfter og ambisjonsnivåer med prosesssporing, dokumentanalyse og deltakerobservasjon for å identifisere hvordan løfter og gjennomgang påvirker statens atferd, variasjonen i hvordan stater behandler løfte og vurdering, og rollen til ikke-statlige aktører ved å utøve press på statens oppførsel.