Forsker
Niels Nagelhus Schia
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Niels Nagelhus Schia (PhD fra Universitetet i Oslo) er forsker 1 ved NUPI, hvor han over flere år har fordypet seg i spørsmål som omhandler global styring, internasjonale organisasjoner, og statsbygging.
Schia er leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han er også medleder i NUPIs forskningssenter for digitalisering og cybersikkerhet og jobber med forskningsprosjekter som omhandler politiske og samfunnsmessige aspekter ved cybersikkerhet. Mer konkret handler disse prosjektene om globale utfordringer når det gjelder styring av cyberspace, kapasitetsbygging i utviklingsland, samt internasjonalt samarbeid mellom stater og private aktører knyttet til det digitale rom. I forskningsprosjekt GAIA ser han på koblinger mellom digitale verdikjeder, nasjonal autonomi og internasjonal politikk. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets IKTPLUSS-program og er et samarbeidsprosjekt mellom SIMULA og NUPI, samt en rekke andre internasjonale universiteter og institutter.
Schia har lang erfaring i å planlegge og utføre forskningsoppdrag. Disse oppdragene har gjerne handlet om internasjonale organisasjoners rolle i fredsbyggingsprosesser, global governance, samarbeidsprosesser i internasjonalpolitikk, diplomacy og transnasjonale prosesser relatert til post-konflikt situasjoner. Schia er utdannet sosialantropolog med en doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har bred feltarbeidserfaring fra internasjonale organisasjoner og Afrika. Et hovedfokus i hans forskning er fokuset på globale koblinger til mer lokale, nasjonale og regionale spørsmål og prosesser. Dette er også tema i boken Franchised States and the Bureaucracy of Peace (Palgrave Macmillan, 2018), samt i kapittelet Horseshoe and Catwalk: Power, Complexity and Consensus-Making in the United Nations Security Council i boken Palaces of Hope: The Anthropology of Global Organizations (Cambridge University Press, 2017) og i artikkelen The Cyber Frontier and Digital Pitfalls in the Global South (Third World Quarterly, 2018).
I tilknytning til sin forskning har Schia organisert en rekke seminarer og konferanser internasjonalt og nasjonalt. I dette arbeidet har han hatt utstrakt kontakt med akademiske miljøer samt fagmiljøer og er vant til å jobbe i skjæringspunktet mellom akademisk og anvendt forskning.
Schia har publisert sin forskning i internasjonale og nasjonale tidsskrifter som Third World Quarterly, European Journal of International Relations, International Peacekeeping, Journal of International Relations and Development og Political and Legal Anthropology. Han har mottatt ulike forskningsstipend blant annet fra Fulbright og Norges forskningsråd.
Fra og med januar 2017 er han medredaktør for Internasjonal Politikk, det ledende skandinaviskspråklige fagtidsskriftet innenfor internasjonale studier, sammen med Pernille Rieker og Minda Holm.
Ekspertise
Utdanning
2015 Doktorgrad, sosialantropologi, Universitetet i Oslo
2004 Cand.polit., Universitetet i Oslo, Sosialantropologi
Arbeidserfaring
2022- Leder, Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar
2017- Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier.
2015- Leder, NUPIs Forskningssenter på cybersikkehet.
2010 Gjesteforsker ved The New School for Social Research, New York, Leiv Eirikson mobilitetsprogram (Norges forskningsråd), og Fulbright scholar.
2009 Rådgiver, Civil Affairs, Policy Best Practices Services (PBPS), UN Department of Peacekeeping Operations, New York.
2003- Forsker 1 / Seniorforsker / Forsker / Vit. ass., NUPI.
-----
2012-2016 Styremedlem Fulbright Alumni Association of Norway.
2013-2016 Leder, vitenskapelig komité for Fulbrights årlige forskningspris.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreSkyggemekanismer i FNs Sikkerhetsråd: Relevans, legitimitet og effektivitet
Status and sovereign equality: Small states in multilateral settings
In this chapter, we explore Norwegian UN policy, arguing that it is a central arena for Norwegian efforts to be recognized by others. Our focus on Norwegian UN policy is not an end in itself, but a means to develop a more general argument about status seeking behaviour in a multilateral setting. We argue that status seeking in multilateral settings is distinct from status seeking in other settings, and that this stems from the norms of reciprocity and rulebased cooperation in such settings. Multilateral settings put a premium on behaviour that is in keeping with a commitment to the furtherance and expansion of the rules established by multilateral cooperation and organizations. Certain types of behaviour or role, rather than certain types of resources, can accord status. Norway has specialized in one distinct ‘role’: that of being a team-player, a facilitator – an actor that can be relied upon to take on the burden of doing things in which it has no identifiable direct stake or interest. A case in point is the UN request as to whether Norway could shoulder the responsibility for destroying Syria’s chemical weapons. We conclude the chapter by suggesting that the role developed in multilateral settings has so pervaded Norwegian diplomatic tradition that it is present in bilateral settings as well. We proceed as follows. We first elaborate briefly on the editors’ introduction and highlight how status seeking is reflected in the skills and diplomatic forms that are valued in different settings. We then briefly describe overall Norway’s UN policy, with a few examples of what a status-based reading of this policy can tell us about Norwegian foreign policy, and about multilateralism as a distinct arena for status seeking. Next, we present the specific manifestations of their distinctiveness of multilateral settings, and link this to Norwegian diplomats’ self-understandings and conceptions of what characterizes a good diplomat: the ability to be tapped into what is going on in an effort to present oneself with resources that can be put to good use on issues in which Norway may often not have any distinct or direct stakes. This tendency to stress the role as ‘helper’ is most pronounced in relation to issue-areas where the USA has vital interests, and is less so where less powerful states are concerned. Thus, power differentials play a central role also in multilateral settings, where it matters who is the demandeur for the tasks to be undertaken.
Connections and Disconnections: Understanding and Integrating Local Perceptions in United Nations Peacekeeping
Being Part of the Parade - "Going Native" in the United Nations Security Council
"Where the Rubber Meets the Road": Friction Sites and Local-level Peacebuilding in Haiti, Liberia and South Sudan