Forsker
Niels Nagelhus Schia
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Niels Nagelhus Schia (PhD fra Universitetet i Oslo) er forsker 1 ved NUPI, hvor han over flere år har fordypet seg i spørsmål som omhandler global styring, internasjonale organisasjoner, og statsbygging.
Niels Nagelhus Schia er forskningsprofessor med spesialisering i skjæringspunktet mellom ny teknologi og internasjonale relasjoner. Han leder Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, og han er også medleder i instituttets senter for forskning på ny teknologi. Med en doktorgrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo og et gjesteforskeropphold fra New School for Social Research (NSSR), kombinerer Schia akademisk innsikt med praktisk erfaring innen global og nasjonal politikkutforming.
Schia har ledet initiativer som den norske regjeringens ekspertgruppe for kunstig intelligens, demokrati og valg (2024–2025). Han var koordinator for referansegruppen om Norges rolle i FNs sikkerhetsråd (2021–2022), og han har vært prosjektleder for flere større forskningsprosjekter. Han er også en aktiv bidragsyter til internasjonale konferanser, diskusjoner i FN og ulike arbeidsgrupper.
Utover forskningen er Schia dypt engasjert i å forme den globale akademiske og politiske arenaen. Han var medredaktør for Internasjonal Politikk, det ledende skandinaviske tidsskriftet om internasjonale relasjoner, i nesten et tiår (2017–2025). Han er medlem av Holberg-debattens arbeidsgruppe, og fagrådet til FN-sambandet. Schia er ogsåtidligere Fulbright-stipendiat og styremedlem i Fulbright Association i Norge og andre fora dedikert til å fremme kunnskap og dialog innen sitt felt.
Ekspertise
Utdanning
2015 Doktorgrad, sosialantropologi, Universitetet i Oslo
2004 Cand.polit., Universitetet i Oslo, Sosialantropologi
Arbeidserfaring
2022- Leder, Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar
2017- Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier.
2015- Leder, NUPIs Forskningssenter på cybersikkehet.
2010 Gjesteforsker ved The New School for Social Research, New York, Leiv Eirikson mobilitetsprogram (Norges forskningsråd), og Fulbright scholar.
2009 Rådgiver, Civil Affairs, Policy Best Practices Services (PBPS), UN Department of Peacekeeping Operations, New York.
2003- Forsker 1 / Seniorforsker / Forsker / Vit. ass., NUPI.
-----
2012-2016 Styremedlem Fulbright Alumni Association of Norway.
2013-2016 Leder, vitenskapelig komité for Fulbrights årlige forskningspris.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreDagsnytt 18 - Norge inn i Sikkerhetsrådet
Norge sikret seg en plass i FNs Sikkerhetsråd i perioden 2021-2022. NUPI forsker Niels Nagelhus Schia, Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og Janne Haaland Matlary møttes i Dagsnytt 18 for å snakke om valget, hvorfor denne plassen er interessant for Norge, hvilke dilemmaer Norge vil møte vis-a-vis stormaktene, samt hvordan og på hvilke områder vi kan ha innflytelse i Sikkerhetsrådet i de to årene vi skal sitte der.
Norge holder pusten foran FN-avgjørelse
Norge ruster seg til den aller siste innspurten i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Å tape blir et antiklimaks, fastslår forsker.
Politisk Kvarter - Norge vil inn i FNs Sikkerhetsråd, men hvorfor?
NUPI forsker Niels Nagelhus Schia og Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide om det norske kandidaturet til FNs Sikkerhetsråd, hvorfor er dette interessant for Norge? Hvilke dilemmaer vil Norge møte i forhold til stormaktene? Hvilke land konkurrerer Norge med?
Kjemper om en plass i FNs Sikkerhetsråd
Onsdag 17. juni 2020 får vi vite om Norge får en av to ledige plasser som vi kjemper om i FNs sikkerhetsråd. Hva innebærer det, og hvorfor bør Norge sitte rundt hesteskobordet? Det snakket seniorforsker Niels Nagelhus Schia om hos NRK Nyheter 15. juni.
The role of the UN Security Council in cybersecurity: international peace and security in the digital age
At the 75th anniversary of the United Nations, the UN Security Council is faced with difficult questions about its efficacy, relevance and legitimacy. The leading powers and the permanent members (P5) of the Security Council – China, France, Russia, the UK and the USA – are drawn into a heavy contest over the world order. Power lines are (to be) drawn in an increasingly digital, interconnected and multi-stakeholder society. So far, despite the language from heads of states, global media houses and from leaders of international organizations including NATO and the UN, none of the P5 countries have brought cyber to the UNSC. Other countries – for instance, Lithuania and the Netherlands – have considered introducing cybersecurity issues in the Council, but no action has followed. One of the most recent members-elect, Estonia, has pledged to take the issue up. To stay relevant and act up on its responsibility for international peace and security, the Security Council will have to establish itself vis-à-vis cyber issues. The goal of this chapter is to examine why and how. To what extent do questions pertaining to digital threats and cybersecurity fall within the mandate of the Council and what could it address given the politically tense times among the P5.
Teoriseminar: Cyberkonflikt i studiet av internasjonale relasjonar
Max Smeets tar eit nærare blikk på kvar den akademiske litteraturen står for analyse av cyberkonklikt.
Cybersikkerhet
Den teknologiske utviklingen og framveksten av digitale nettverk har ført til noen av de mest dramatiske endringene vi har sett på flere generasjoner. Dette gjelder både endringer i sosial samhandling, men også endringer i den mer generelle samfunnsmessige utviklingen. Disse framskrittene har også hatt viktige implikasjoner for sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og forhold mellom stormakter. I fokusspalten i dette nummeret av Internasjonal Politikk har vi invitert samfunnsvitere til å belyse hvordan cybersikkerhet bidrar til å endre forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner samt internasjonal politikk.
Neumann, NUPI og utenriksdebatten
Iver B. Neumann begynte på NUPI i 1988. Etter tre tiår som NUPI-forsker (riktignok med en periode som Montague Burton-Professor i International Relations på LSE i London) meldte han i 2018 overgang til OsloMet. Med NUPI som plattform har Neumann satt et solid fotavtrykk i norsk offentlighet, og han er i dag en av Norges mest profilerte og internasjonalt anerkjente forskere på utenriks- og internasjonal politikk. Han er hyppig sitert, og er blant de 20 norske forskerne som publiserer mest ifølge CRISTIN-registeret.1 Han er særlig opptatt av norsk utenrikspolitisk historie, identitet, diplomati og Russland.
Critical communication infrastructures and Huawei
Recently, there have been growing cyber-safety concerns over telecom equipment made by the Chinese vendor Huawei. This has led many countries to ban Huawei from supplying equipment for building the next generation of mobile networks, 5G. Responses from mobile operators and the telecom community in general have been mixed. For instance, many European mobile operators have stated that these concerns are overblown and that such a ban would delay 5G rollout by two to three years in the best case. Moreover, some operators have directly questioned the ability of the other vendors to timely deliver a complete 5G network. However, these claims have mostly not been grounded in empirical data. This paper takes a multi-perspective approach to investigating this problem empirically. We start by categorizing responses from different countries to using Huawei equipment in 5G. We then analyze the importance and readiness of Huawei for supplying 5G equipment. This analysis is based on contributions to standards and patents. We also present a conceptual risk analysis framework to qualitatively evaluate the ability of a single vendor to cause considerable damage to critical communication infrastructures. This model aims at exploring a set of relevant axis. More specifically, we look at potential for harm in different political climates that is peace, crisis and war. Another axis is whether banning a particular vendor from supplying equipment for the upcoming mobile networks generation is useful without having a backward compatible ban. A third axis is the ability of a vendor to cause harm as a function of the type of supplied equipment, for example radio towers vs network management systems. Combining the analysis of readiness for supplying 5G and potential for causing harm allows us to roughly estimate the likely impact that a complete ban would have on 5G rollout in different parts of the world. We find that such a ban can possibly delay 5G by two years or more for operators with high dependence on Huawei. Consequently, we explore potential approaches that would both reduce vendor-related risk and do not significantly delay the rollout of 5G. These include heterogeneous multi-vendor deployments, equipment verification and testing, international collaboration as well as signing non-aggression treaties. Unfortunately, there is no technological solution that fully remedy this problem. Combining technical solutions with efforts to build trust between countries, enforce existing alignments or create new ones seems a promising way forward.