Forsker
Niels Nagelhus Schia
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Niels Nagelhus Schia (PhD fra Universitetet i Oslo) er forsker 1 ved NUPI, hvor han over flere år har fordypet seg i spørsmål som omhandler global styring, internasjonale organisasjoner, og statsbygging.
Schia er leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han er også medleder i NUPIs forskningssenter for digitalisering og cybersikkerhet og jobber med forskningsprosjekter som omhandler politiske og samfunnsmessige aspekter ved cybersikkerhet. Mer konkret handler disse prosjektene om globale utfordringer når det gjelder styring av cyberspace, kapasitetsbygging i utviklingsland, samt internasjonalt samarbeid mellom stater og private aktører knyttet til det digitale rom. I forskningsprosjekt GAIA ser han på koblinger mellom digitale verdikjeder, nasjonal autonomi og internasjonal politikk. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets IKTPLUSS-program og er et samarbeidsprosjekt mellom SIMULA og NUPI, samt en rekke andre internasjonale universiteter og institutter.
Schia har lang erfaring i å planlegge og utføre forskningsoppdrag. Disse oppdragene har gjerne handlet om internasjonale organisasjoners rolle i fredsbyggingsprosesser, global governance, samarbeidsprosesser i internasjonalpolitikk, diplomacy og transnasjonale prosesser relatert til post-konflikt situasjoner. Schia er utdannet sosialantropolog med en doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har bred feltarbeidserfaring fra internasjonale organisasjoner og Afrika. Et hovedfokus i hans forskning er fokuset på globale koblinger til mer lokale, nasjonale og regionale spørsmål og prosesser. Dette er også tema i boken Franchised States and the Bureaucracy of Peace (Palgrave Macmillan, 2018), samt i kapittelet Horseshoe and Catwalk: Power, Complexity and Consensus-Making in the United Nations Security Council i boken Palaces of Hope: The Anthropology of Global Organizations (Cambridge University Press, 2017) og i artikkelen The Cyber Frontier and Digital Pitfalls in the Global South (Third World Quarterly, 2018).
I tilknytning til sin forskning har Schia organisert en rekke seminarer og konferanser internasjonalt og nasjonalt. I dette arbeidet har han hatt utstrakt kontakt med akademiske miljøer samt fagmiljøer og er vant til å jobbe i skjæringspunktet mellom akademisk og anvendt forskning.
Schia har publisert sin forskning i internasjonale og nasjonale tidsskrifter som Third World Quarterly, European Journal of International Relations, International Peacekeeping, Journal of International Relations and Development og Political and Legal Anthropology. Han har mottatt ulike forskningsstipend blant annet fra Fulbright og Norges forskningsråd.
Fra og med januar 2017 er han medredaktør for Internasjonal Politikk, det ledende skandinaviskspråklige fagtidsskriftet innenfor internasjonale studier, sammen med Pernille Rieker og Minda Holm.
Ekspertise
Utdanning
2015 Doktorgrad, sosialantropologi, Universitetet i Oslo
2004 Cand.polit., Universitetet i Oslo, Sosialantropologi
Arbeidserfaring
2022- Leder, Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar
2017- Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier.
2015- Leder, NUPIs Forskningssenter på cybersikkehet.
2010 Gjesteforsker ved The New School for Social Research, New York, Leiv Eirikson mobilitetsprogram (Norges forskningsråd), og Fulbright scholar.
2009 Rådgiver, Civil Affairs, Policy Best Practices Services (PBPS), UN Department of Peacekeeping Operations, New York.
2003- Forsker 1 / Seniorforsker / Forsker / Vit. ass., NUPI.
-----
2012-2016 Styremedlem Fulbright Alumni Association of Norway.
2013-2016 Leder, vitenskapelig komité for Fulbrights årlige forskningspris.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreInternet governance and the UN in a multiplex world order era?
Over the last two decades Internet Governance (IG) has emerged as an increasingly complex and fraught field of policymaking involving both states and non-state actors on a multitude of arenas. Facing this complex field, the role of the United Nations (UN) in IG has been both varying and contested. While the UN has been discussing issues related to IG since the 1990s, disagreements on both substantive issues and where discussions ought to take place have intermittently resurfaced and remained relevant, but recent processes and challenges to the status quo asks questions about the direction going forward. In the UN, recently established processes aims to revamp the approach to IG, while the negotiations over a cybercrime convention, and the 2022 ITU plenipotentiary have made the long running contests between western and authoritarian states over this topic more visible. Broader trends and rising tensions globally raises questions not only about the future for the global nature of IG and the role of the UN in this, but also whether decoupling and alliances with like-minded states might become more dominant than global multilateral and multi-stakeholder channels, i.e a trend pointing towards a multiplex field of internet governance.1
PODKAST: Den digitale slagmarken
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU?...
Nyskapende prosjekt styrket Norges utenrikspolitikk i Sikkerhetsrådet
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)
Farvel, Sikkerhetsrådet: Norge trer av
Loss of Tonga’s telecommunication – what happened, how was it managed and what were the consequences?
In January 2022 the subsea volcano Hunga Tonga-Hunga Ha’apai in Tonga had a major eruption which also cut the country’s communication lines nationally, between Tonga’s inhabited islands and the outside world. The damage led to a complete halt in international communication (a “digital darkness”) which meant that, in the period immediately after the outbreak, not much was known about the extent of the damage in Tonga. Due to very limited access to contact with both the authorities and the population of Tonga, it was only during overflights carried out by the Australian and New Zealand air forces that one could begin to map the extent of the damage and the need for assistance.
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.
Stort EU-prosjekt til NUPI
PODKAST: Er Sikkerhetsrådet i krise?